Norge

Insekter dør som fluer. Nå skal Norge ut og telle insekter.

Til våren starter den aller første kartlegging av alle landets insekter.

Det finnes trolig over 6000 arter tovinger (Diptera) i Norge, over 300 av dem er truet. 90 eksperter har vurdert artene som har havnet på rødlisten over truede arter i Norge. Hallvard Elven, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo (lisens CC BY 3.0)

  • Olga Stokke
    Journalist

Om 100 år kan de aller fleste insekter være borte. Slik lød det alarmerende budskapet i en rapport som ble publisert i forrige uke.

Forskerne bak rapporten advarer om katastrofal insektdød hvis vi utrydder insektene i samme tempo som nå.

– Vi vet ikke nok om den generelle tilstanden for insekter i Norge. Derfor vil vi nå starte en mer omfattende kartlegging, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).

Norges første helhetlige kartlegging settes i gang til våren, som et pilotprosjekt, blant annet for å avklare hva som er den beste metoden. Norsk institutt for naturforskning (NINA) har på oppdrag fra Miljødirektoratet levert en beskrivelse av hvordan en best mulig kartlegger insektene.

Hittil er det registrert rundt 17.000 insekttyper i Norge. Forskere og Artsdatabanken har utarbeidet en rødliste over hvilke arter som risikerer å dø ut i Norge. Rundt 1000 insektarter regnes som truet i Norge.

Vårfluer lever i elver, bekker, innsjøer, tjern, dammer og midlertidige ferskvannsdammer. Hallvard Elven, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo (lisens CC BY 3.0)

– En kartlegging vil gi kunnskap om situasjonen og et bedre grunnlag for hva vi må gjøre, sier Elvestuen.

Han legger ikke skjul på at han er bekymret over funnene i rapporten, som viser at verdens totale bestand av insekter reduseres med 2,5 prosent hvert år.

– Den internasjonale rapporten må tas på alvor. De tre store problemene verden står overfor nå er global oppvarming, plast i havet og tap av biologisk mangfold.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) var bekymret over at fjorårets sommerhete skyldtes varige klimaendringer. Nå mener han at verden må bli mer opptatt av å redde insektene. Paal Audestad

– Trenger ny Paris-avtale

Men miljøministeren er tross alt optimist. Han mener det er mulig å snu den galopperende insektdøden.

– Ja, klart dette kan snus. Vi må planlegge bedre. Vi må stoppe utviklingen. Vi har ikke noe valg.

– Hvem har ansvaret for å snu utviklingen?

– Hovedansvaret i Norge ligger hos regjeringen og Stortinget, men det har også betydning hva den enkelte person, organisasjon og bedrift gjør. Norge samarbeider dessuten med andre land. Verden trenger en Paris-avtale for å ta vare på naturen.

Myndighetene håper kartleggingen vil kunne gi svar på omfanget av insekter i Norge og hvor de finnes. For å se utviklingen av bestander og omfang, må kartleggingen gjennomføres flere ganger over tid, med fire- fem års mellomrom.

Artikkelen fortsetter under bildene.

Sekstannet gullveps (Chrysis questris) er sterkt truet. Arnstein Staverløkk, Norsk institutt for naturforskning (lisens CC BY 3.0)

Firflekkmaur (Dolichoderus quadripunctatus) er vurdert som sterkt truet. Arnstein Staverløkk, Norsk institutt for naturforskning (lisens CC BY-SA 4.0)

Eikegullbasse (Protaetia marmorata) er vurdert til sårbar. Arnstein Staverløkk, Norsk institutt for naturforskning (lisens CC BY 3.0)

Keisersmeller (Elater ferrugineus) er vurdert som kritisk truet. Arnstein Staverløkk, Norsk institutt for naturforskning (lisens CC BY 3.0)

Les også

Dramatisk insektsdød også i regnskog. «Svært alvorlig», sier norsk professor

Professor Anne Sverdrup-Thygeson ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) er en av dem som har vært med på å skrive rapporten om insektstatus og behov og metode for insektovervåking i Norge, som ligger til grunn for den forestående kartleggingen.

– Hvordan teller man fluer, mygg og andre insekter?

– Insekter overvåkes gjennom å fange dem i ulike typer insektfeller. Noen har form som et slags nettingtelt, som leder insektene til en oppsamlingsflaske. Andre feller er gjennomsiktige plater, som insektene kolliderer i, slik at de faller ned i en samleflaske.

Hun sier at helst bør hvert eneste individ som har gått i fellene, artsbestemmes og telles. Men det krever store ressurser fordi dette arbeidet tar lang tid og krever ekspertkompetanse. Det enkleste er å veie fangsten, men det gir lite presise data.

Mange insekter er utrydningstruet, men ikke markkakerlakken (Ectobius lapponicus). Den er vurdert som « livskraftig». Hallvard Elven, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo (lisens CC BY 3.0)

Ønsker å DNA-teste insekter

En mellomvariant, som forskerne foreslår i rapporten, er å starte med å grovsortere slik at man sorterer fangsten i de viktigste insektgruppene. Deretter kan man anslå mengde eller telle individer innenfor en eller flere av disse gruppene.

En nyere metode er å bruke DNA-teknikker til å avlese artenes arvestoff. Ved å sammenligne DNA-funn i fangsten med databaser kan man få frem hvilke arter fangsten inneholder. Forskerne foreslår å prøve dette.

Snylteveps Elvestueni

Elvestuen har fått et insekt oppkalt etter seg, en snylteveps. Den heter Aphelinus elvestueni.

– Hadde det ikke vært morsommere med en sommerfugl?

– De måtte jo finne en ny art, og det er ikke så lett. Men jeg er stolt av den snyltevepsen. Jeg har bilde av den hjemme på veggen.

Vepsen ble oppkalt etter Elvestuen i 2013 fordi han som byråd i Oslo startet arbeidet for bedre kartlegging av artsmangfoldet.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Klimapolitikk
  2. Global oppvarming
  3. Klima
  4. Miljø
  5. Sommerfugl
  6. Natur

Relevante artikler

  1. NORGE

    Redd for total insektdød om 100 år? Dette kan du gjøre for å redde dem.

  2. NORGE

    Forskerne tror det er katastrofe. Nå rigger Norge seg for å finne ut om insektene er i ferd med å forsvinne.

  3. NORGE

    MDG med krisepakke for å hindre insektdød

  4. VERDEN

    Disse larvene kan redde infiserte sår og hjelpe til i kampen mot resistente bakterier

  5. VERDEN

    Blått blod fra dette dyret brukes for å produsere koronavaksine. Nå trues det av utryddelse.

  6. NORGE

    Ny rapport slår alarm om naturdøden. Slik mener forskerne at Norge blir rammet.