Mens verdens oppmerksomhet har vært rettet mot mer kjente islamistiske terrororganisasjoner som Al-Qaida og IS, har de nigerianske opprørerne i Boko Haram bygget seg opp som en stadig sterkere og farligere kraft i Nord-Nigeria og grenseområdene rundt Kamerun, Tsjad og Niger. Nå kontrollerer de et område på størrelse med Belgia med bestialske midler. De brukersmåjenter som selvmordsbombere og massakrerer og brenner ned hele landsbyer.

20150115-142600-260-Boko_Haram-baga.pdf
Yingling

Anslagsvis 13.000 mennesker er drept som følge av Boko Harams herjinger, og over én million mennesker er drevet på flukt.Etter mønster av IS har de erklært erobrede områder som et nytt kalifat. Boko Haram står for en radikal, salafistisk islam, og ni av ti av deres ofre er andre muslimer. Dette rettferdiggjøres med at de ikke er rettroende.

— De retter sin aggresjon både mot den nigerianske stat og lokalt muslimsk lederskap, sier seniorforsker Morten Bøås ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). Strategien er å bruke ekstreme voldelige midler for å provosere myndighetene til å svare brutalt også mot sivilbefolkningen. Dette igjen skal etter planen drive folk over i Boko Harams leir.

Slik fremstår Boko Haram på en propagandavideo.
AP/NTB Scanpix

De øker rekrutteringenStrategien har hatt en viss effekt. Stadig nye brutale terroraksjoner, bombeaksjoner, militære angrep og kidnappinger er et tegn på at Boko Haram styrker rekrutteringen og øker sitt våpenarsenal.

Samtidig er det mye vi ikke vet om organisasjonen og hvilken støtte den har i befolkningen.— Det finnes ingen uavhengig tredjepartsrapportering i området, sier Bøås. Journalister, forskere og frivillige organisasjoner er skremt bort. Det regnes som for farlig å oppholde seg i området.

— Boko Haram kommuniserer også selv lite utad og har ikke diskusjonsfora på nett. De etterlater derfor få elektroniske spor, sier Bøås.

Startet fredelig som skoleaksjon

Mens Boko Haram i dag fremstår som ekstremt brutal og hensynsløs, startet den som en fredeligere bevegelse i 2002. Lederen Mohammed Yusuf var motstander av utdannelse basert på vestlige verdier, som mange andre i det hovedsakelig muslimske Nord-Nigeria. Han etablerte et religiøst senter i delstatshovedstaden Maiduguri med moské og muslimsk skole.

Mange fattige muslimer, som følte seg undertrykket av myndighetene og rammet av korrupsjonen som gjennomsyret landet, sendte barna sine dit. Etterhvert som Boko Haram ble mer radikalt og kom i stadig større konflikt med lokalt politi, ble organisasjonen og dets hovedkvarter en rekrutteringsplattform for jihadister som skulle gjennomføre organisasjonens mål om å skape en islamistisk stat.

Lederen likvidert

Boko Haram la ut en video med sin leder Abubakar Shekau i forbindelse med kidnappingen av de 276 skolejentene i fjor.
Ap/NTB Scanpix

Denne utviklingen skjøt fart etter at Yusuf ble drept av politiet i 2009, og dagens leder Abubakar Shekau overtok ledelsen. Drapet skulle hevnes, og en voldelig kampanje med angrep på alt fra kirker, moskeer og barer til politistasjoner og militæranlegg ble iverksatt. I 2011 ble FNs hovedkvarter i hovedstaden Abuja angrepet. Blant de drepte var den norske FN-arbeideren Ingrid Midtgaard.Den økende volden medførte at president Goodluck Jonathan i 2013 erklærte unntakstilstand i de tre nordlige delstatene der Boko Haram står sterkest; Borno, Yobe og Adamawa.

I tillegg til angrepet på FN-bygget, var kidnappingen av 276 skolejenter i fjor vår den aksjonen som for alvor satte Boko Haram på den internasjonale dagsordenen. De fleste jentene er fortsatt savnet, og det antas at de er tvangsgiftet med Boko Harams krigere, slik lederen Shekau proklamerte.

Boko Haram la ut en video som viser skolejentene de kidnappet i Chibok i fjor. De færreste av dem er kommet til rette.
AP/NTB Scanpix

Tafatt nigeriansk hærBoko Haram er ingen stor og rik opprørsorganisasjon. Den teller noen tusen krigere og finansierer sin virksomhet hovedsakelig ved bankran, plyndring av landsbyer, smugling og noe lokal skatteoppkreving.

Likevel har den nigerianske hæren, som er preget av dårlig disiplin og utstyr, ikke klart å knuse opprørerne. De sentrale myndighetene, med president Jonathan i spissen, har heller ikke gjort mye for å forsøke å bøte på de sosiale og økonomiske faktorene som har skapt grobunn for opprørerne. Han satser på gjenvalg i februar og anklages for å neglisjere de fordrevne etter volden i nord, fordi han vet at de uansett ikke får anledning til å stemme.

— Den nærmest permanente valgkampen siden 2011 har virket lammende på det meste. Forhåpentlig vil nigerianske myndigheter spille en mer konstruktiv rolle etter valget, sier Bøås,

- Forhandlinger nytteløse

Han mener at forhandlinger med Boko Haram ikke vil føre frem.

— De ønsker ikke å ta over staten, de ønsker å «brenne ned hele huset» og rasere alt det bestående.Den eneste løsningen, ifølge Bøås og andre analytikere, er at Nigerias myndigheter klarer å beskytte sine innbyggere bedre og samtidig redusere den ekstreme fattigdommen i regionene i nord. Bøås peker på at mange av rekruttene til Boko Haram er unge menn som har forsøkt seg, men mislykkes i det nigerianske samfunnet fordi de ikke har hatt penger og ressurser nok.

Han er samtidig klar på at en internasjonal intervensjon er helt uaktuell.

Vil ikke ha internasjonal hjelp

— Nigeria ser på seg selv som en stormakt, og det er utenkelig at de kaster kortene og sier at de trenger hjelp av FN. Man kan ikke sette inn en FN-styrke som landets president ikke vil ha. Nigeria vil se på det som angrep på sin suverenitet, sier Bøås.

Selv om Boko Haram har trappet opp sine aksjoner både i omfang og geografisk utbredelse, mener Bøås at organisasjonen ikke har potensial til å destabilisere Nigeria og etterhvert hele regionen.

— Nei, de er en trussel først og fremst for muslimer i nord. Men hvis de ikke blir nedkjempet, og hvis man heller ikke får en bred sosial og økonomisk utviklingsplan for områdene i nord, kan de i verste fall holde på i lang tid, sier Bøås.

Les også:

Hvorfor klarer ikke Nigeria å nedkjempe Boko Haram?

Boko Haram-angrep mot militærbase i Kamerun

Nigerianske partier anklager herandre for å hjelpe terroristene i Boko Haram