Frykter at gods på jernbane vil kollapse fullstendig
Tapene lyder på 800 millioner over ti år. En kollaps i godstransport på bane vil kjapt gi 1000 flere lastebiler på norske veier.
Dette er budskapet i et brev NSB-sjef Geir Isaksen, LO, Posten, Spekter og en rekke jernbaneforeninger sendte samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) torsdag 19. desember.
I brevet, som Aftenposten har fått tilgang til, skriver avsenderne rett ut at det kan være slutt for containertransport på bane i Norge i løpet av 2019, om det ikke straks kommer støtteordninger.
Forsvinner tilbudet, vil mottagerne av varer raskt legge om til veibasert transport. De vil etablere egne terminaler, og veitransporten vil ta i bruk rimeligere hengere som ikke er bygget for å kunne løftes over på godstog, antar Isaken og Spekter-sjef Anne-Kari Bratten.
– Vi nærmer oss i praksis et point of no return, sier hun.
Stikk i strid med Stortingets ambisjoner
Tidligere har norske regjeringer snakket om at 50, kanskje så mye som 66 prosent av all godstransport på vei bør overføres til bane eller sjøtransport.
Dagens regjering har en ambisjon om at 30 prosent av gods som fraktes over 300 km, skal overføres fra vei til sjø og bane innen 2029.
Men:
– Godstogselskapene forteller oss at de ikke ser en fremtid for sin virksomhet i Norge hvis ikke støtteordningen kommer nå, sier Anne-Kari Bratten.
– NSB, som eier CargoNet, er konkurranseutsatt og må ha lønnsomhet i alle deler av virksomheten. Green Cargos morselskap i Sverige vil ikke fortsette å skyte inn mer kapital i norske godstogselskap hvis fremtiden gir fortsatte økonomiske tap, sier hun.
- DET BLIR FÆRRE godstog i retning Trondheim, Stavanger, Bergen og Bodø, varslet CargoNet i Aftenposten i september.
Syv grunner til ti år lang nedtur
- Godstog har hatt høye markedsandeler der det går jernbane, men selskapene bak har ikke tjent penger på ti år. De har tapt 800 millioner.
- Aktørene må betale stadig mer for å kjøre på sporene.
- Flere forhold har rammet næringen hardt: finanskrise, nedslitte spor og signalanlegg der godstogene går, svak punktlighet og sterk satsing på bedre veier i Norge.
- På stadig flere veistrekninger tillates modulvogntog, ekstra lange lastebiler, mens godstogene ikke får henge på flere vogner.
- CargoNet, det tidligere NSB Gods, har nå redusert tilbudet med 15 prosent og kuttet fire av fem daglige avganger fra Oslo til Kristiansand.
- Det går ikke lenger godstog på Raumabanen, mellom Dombås og den viktige havnen i Åndalsnes.
- Alt i 2015 kom rapporten som forteller at jernbane og lastebiler i liten grad kjemper om den samme varetransporten.
Dette er konsekvensene av nedturen
Ifølge brevet til samferdselsminister Dale vil kollaps i gods på bane alene føre til at det vil kjøre opp mot 1000 flere trailere – om dagen – mellom norske landsdeler, sammenlignet med i 2018.
Disse lastebilene kommer i tillegg til den årlige, generelle og kraftige veksten i varetransport på vei.
CO₂-utslipp vil øke med omtrent 175.000 tonn. Ifølge brevet er dette nesten like mye som det flere titalls milliarder kroner i storbytiltak er beregnet å gi i gevinst frem til 2029.
I tillegg vil det bli flere veiulykker.
Dette ber de om – dette varsler departementet
Anne-Kari Bratten sier at det må komme støtteordninger som gir 150 millioner kroner til jernbanefrakten. Slik selskapene få balanse i driften og effektivisere med lengre tog eller mer egnede terminaler for omlasting mellom tog og lastebiler.
– Vi er fullt klar over bekymringen for skinnegående containertransport, sier statssekretær Anders B. Werp (H) i Samferdselsdepartementet.
– Regjeringen vurderer å innføre en midlertidig støtteordning frem til de store godstiltakene i Nasjonal transportplan får effekt på 2020-tallet. I statsbudsjettet for 2019 er det satt av 430 millioner kroner til tiltak som skal styrke konkurransekraften til godstransport på jernbanen, sier Werp.
- GÅR SÅ DET GRINER: Her er landets mest suksessrike godstogstrekning. Med kurs for Sverige.
