Norge

Tusenvis av uskyldige nordmenn ligger fortsatt i ulovlig DNA-register

Tre og et halvt år etter at det ble avslørt, har ennå ikke Folkehelseinstituttet slettet DNA-profilene til uskyldige, vitner og fornærmede.

Folkehelseinstituttet nektet oss å komme å ta bilder av der DNA-profilene ble lagret, så vi må bruke Scanpix-bilder fra 2011.
  • Arild Færaas
Les også

Tidslinje: Få hele historien bak DNA-skandalen her

— Dersom jeg hadde visst det jeg vet nå, hadde jeg ikke frivillig gått med på å gi DNA, sier Geir Syversen til Aftenposten.

Syversen og hans familie, inkludert hans 12 år gamle sønn, ga fra seg DNA-prøver til politiet i 2002 for å utelukke dem i en drapssak.

Han var en av mange tusen nordmenn som i 2011 ble sjokkert da Datatilsynet avslørte at DNA-profilene til tusenvis av nordmenn lå ulovlig lagret hos Rettsmedisinsk institutt. Ikke bare lå kriminelles DNA-profiler der, men også informasjon om frifunnede personer, siktede som hadde fått sakene sine henlagt, vitner og voldtektsofre.

Noe av informasjonen hadde vært lagret helt siden 80- og 90-tallet.

Til slutt konkluderte først Datatilsynet og så Personvernnemnda med at all informasjon om personer som ikke lå lovlig i politiets DNA-register skulle slettes.

Men den gang ei. Aftenposten kan nå avsløre at tre og et halvt år etter DNA-skandalen ble kjent, og 9 måneder etter slettefristen gikk ut, er det svært mye som fortsatt ligger lagret hos Folkehelseinstituttet (FHI).

Geir Syversen er en av mange som har fått sin DNA-profil ulovlig lagret.

— Jeg jobber selv med IT, og vet at det ikke er så vanskelig å trykke på «delete-knappen», kommenterer Syversen. Har du tips til denne saken? Kontakt journalisten her på e-post, send til vår krypterte varsleportal eller send vanlig post til Arild Færaas.

- Rammer politiet

Vigleik Antun har fulgt DNA-prosessen over tid og er assisterende sjef i Kripos.

- Vi merker at folk er mer skeptiske til å gi fra seg DNA frivillig. Det kan være fordi flere vet at det ikke er blitt slettet. Politiet rammes av dette.

Han sier at i for eksempel voldtektssaker er DNA et effektivt verktøy for å utelukke uskyldige og sirkle inn en gjerningsmann.

— Men om DNA-profilene til disse uskyldige ikke blir slettet, har jeg forståelse for at enkelte vil reservere seg.

Kanskje ferdige juni 2015

Folkehelseinstituttet har tidligere nektet å oppgi hvor mange personer som har sin DNA-informasjon ulovlig lagret hos dem. De vil ikke møte Aftenposten for intervju, og nekter fortsetter å svare på spørsmål om hvor mange det gjelder.

Men i et brev til Kripos de sendte tidligere i vår skriver de at av de 7000 sletteoppdragene de har fått vil de først bli ferdige i juni 2015 - halvannet år etter fristen de fikk av Datatilsynet.

FHI vil ikke si om det er enda flere enn disse sletteoppdragene de plikter å gjøre. De svarer heller ikke på hvor mange av de 7000 som fortsatt ikke er slettet, eller hvor fort de får slettet nye saker etter at Kripos har bedt dem om det.

Aftenposten har fått opplyst av Kripos at minst 6000 av disse sletteoppdragene gjelder personer som har fått sine saker henlagt. Rundt 500 gjelder døde personer.

Kripos har i et brev til politidistriktene kalt løsningen som foreløpig er i gang «svært lite tilfredsstillende».

LES OGSÅ:

Les også

Nå må Folkehelsa slette uskyldiges DNA-info

— Vil bruke to årsverk

I brevet fra FHI til Kripos står det at fordi de må gjøre en ordentlig kvalitetskontroll, vil det ta omtrent et kvarter per sletting. Og to personer må gjøre det. Det vil si at de regner med 3500 timer, eller to årsverk for å fullføre slettingen Kripos krever.

Dersom det kommer på plass en automatisert løsning, som også må tilrettelegges fra Politidirektoratet, skriver de at det kan skje i løpet av året.

Bjørn Magne Eggen hos Folkehelseinstituttet har nå ansvar for Rettsmedisinsk institutt.

Kripos har også sendt flere brev hvor de ber Politidirektoratet (Pod) om fortgang for å få på plass IT-systemene.Knut Smedsrud, avdelingsdirektør i Pod, sier det innledende arbeidet er begynt.

— Men innføringen av et automatisert slette-system forutsetter en oppgradering i politiets underliggende IKT-systemer. Derfor er det for tidlig å si akkurat når et system for sletting vil kunne være klart.

LES OGSÅ:

Les også

Rapport bestilt av Storberget: Mener DNA-monopol truer rettssikkerheten

Vanskelig med monopol

Kripos-nestsjefen er ikke fornøyd med hvordan Folkehelseinstituttet har behandlet kravet om sletting.

— Vi skulle ønske det hadde en høyere prioritet og at de slettet fortere, sier Vigleik Antun.

- Dere har det formelle ansvaret og er overordnet myndighet. Hvorfor kan dere ikke bare kreve at det skal gå fortere?

- Vi har sendt flere formelle brev til FHI om dette. Men det er stopper et sted hvor jeg kan utøve min makt. Og når de har monopol, er det begrenset hvilke sanksjonsmuligheter vi har. Vi kan slutte å ta DNA-prøver, men det vil være utenkelig.

- Regjeringen vil åpne for å avvikle monopolet og la private og andre statlige laboratorier få tilby dere DNA-analyse. Hvordan vil denne saken i tilfelle påvirke deres valg av leverandør?

— Vi vil da bygge erfaring om hvordan andre analyseinstitusjoner løser oppgavene. Det er markedet som rår. Og om noen kan levere god kvalitet og etterleve regelverket på en effektiv måte, vil nok det stimulere oss i valg av aktør. Gode sletterutiner er viktig for oss.

Vigleik Antun hos Kripos sier at de følger lovverket om sletting til punkt og prikke.- Dersom en person får saken sin henlagt en dag, blir DNA-profilen slettet hos oss samme eller påfølgende dag.

— Vi må ha tillitKripos-toppen ønsker ikke å være like kritisk mot Politidirektoratet og det at de ikke har datasystemene i orden for å sette i gang med en automatisk sletteløsning.

- Vi har en god dialog med dem om denne saken, og vi har forståelse for at dette er en av flere viktige IKT-saker de har på bordet.

Antun er veldig opptatt av tilliten som han sier Kripos må ha.

— Om vi skal ha tillit i befolkningen, må vi følge opp de påleggene vi får av lovgiver eller tilsynsorgan.

LES MER:

Les også

Kripos fortviler - færre frivillige vil gi dem DNA-profilen sin

Dette svarer instituttet

Folkehelseinstituttets divisjonsdirektør Bjørn Magne Eggen unnlater å svare direkte på mange av spørsmålene Aftenposten har stilt, men noe av det han sier er:

  • Manuell sletting ble igangsatt i juni 2014. Dette er en relativt ressurskrevende rutine, og den kan bare gjøres av kvalifisert personell. Disse skal også ivareta andre sentrale rutineoppgaver i forbindelse med gjennomføringen av oppdrag for politi og påtalemyndighetene.
  • I påvente av en full-automatisert løsning har FHI begynt et arbeid med en semi-automatisert sletterutine som etter planen vil være på plass innen utgangen av 2014. Dette vil medføre en betydelig effektivisering og reduksjon av behandlingstiden, selv om slettingen fortsatt vil involvere noen manuelle trinn, og uten at Kripos får automatisert bekreftelse av at slettingen har skjedd.
  • Det er felles enighet mellom Kripos og FHI om at sletting skal gjennomføres på en forsvarlig og sikker måte. Den manuelle løsningen skal ivareta dette hensynet, samtidig som dette ikke gir negative utslag i gjennomføringen av løpende oppdrag for politi og påtalemyndigheten.
    Folkehelseinstituttet tok kontakt torsdag ettermiddag og opplyste at de har slettet ca 200 profiler av de 7000 de først nektet å si noe om.

Datatilsynet vurderer om de kan gi bøter til FHI

Fagdirektør Cecilie Rønnevik hos Datatilsynet sier at de vurderer om de har lov til å gi tvangsmulkt til Folkehelseinstituttet.

— Dette er klart uheldig. Det er veldig viktig at FHI innretter seg etter instruksene de får av Kripos.

Cecilie Rønnevik i Datatilsynet

Kripos har det formelle ansvaret, og egentlig er det dem tilsynet evt. kan bøtelegge.— Jeg mener at det ikke er grunn for oss å kritisere Kripos i denne saken. De har gjort det vi kan forvente. Men det er en mangel at de ikke kan sette makt bak sine beslutninger.

Eva Jarbekk som leder Personvernnemnda som endelig avgjorde at slettingen skulle skje, bekrefter at de aldri har hatt en sak hvor det har gått så lang tid før ting er blitt rettet opp i.

— Vårt vedtak skal respekteres. De er endelige og rettskraftige.

Les også

  1. Få hele historien bak DNA-skandalen her

  2. Den nye regjeringen vil avvikle DNA-monopolet til Folkehelsa

  3. Nå blir alle som får samfunnsstraff DNA-registrert for alltid

  4. Politiet henlegger nesten halvparten av tyverisakene før de har fått DNA-svar

  5. Kan kreve at adressen din slettes, men ikke din sensitive DNA-info

  6. Mener Folkehelsa lagrer rusinfo til tusenvis av nordmenn ulovlig