Norsk ekspert: Dødsulykken med selvkjørende Uber-bil kunne neppe skjedd i Norge
Men vi glemmer privatbilenes begrensninger når vi setter dem på «autopilot», sier norsk eksperter.
Det er åpent hvor store følger dødsulykken med en selvkjørende Uber-bil i Phoenix-forstaden Tempe i Arizona i USA vil få for testing av selvkjørende biler.
En tilsvarende hendelse ville neppe kunne skjedd i Norge. Her er det ikke tillatt med den type testing av selvkjørende biler som i dag foregår i flere stater i USA, sier transportforsker Gunnar Deinboll Jenssen ved Sintef i Trondheim og jurist Vegard Jensen i Statens vegvesen.
I Arizona er Ubers prøvekjøring med en rekke selvkjørende biler av typen Volvo XC90 SUV innstilt, etter at 49 år gamle Elaine Herzberg nylig ble påkjørt og drept. Bilen oppdaget henne ikke da hun i mørket krysset en vei på et sted der det ikke var fotgjengerovergang. Også Toyota har satt lignende testprosjekter på vent.
Mark Rosenker, tidligere leder for det amerikanske sikkerhetsdirektoratet for veitrafikk, National Traffic Safety Board (NTSB), sier ifølge Reuters at publikum ikke bør overreagere på Uber-hendelsen. Han tror likevel at den vil endre folks oppfatning av hvor trygge disse bilene er.
Volvo kuttet stort testprosjekt i Göteborg
Prøvekjøring med selvkjørende biler skjer i stadig større omfang verden over. Men flere har erkjent at disse bilene fortsatt har begrensninger, og flere testprosjekter er enten satt på vent eller redusert i omfang.
I fjor skulle Volvo teste 100 selvkjørende XC90 SUV-er både i Göteborg og i London. Men teknologien var ikke god nok. Derfor ble forsøket redusert til at to familier brukte slike biler til og fra jobb. Det sier Gunnar Deinboll Jenssen ved Sintef, en av Norges ledende eksperter på selvkjørende biler.
Volvo bruker også testområdet Astazero ved byen Borås, der selvkjørende biler fyker rundt i høy hastighet.
Politisjef: – Fotgjengeren var trolig selv skyld i ulykken
Politisjef Sylvia Moir i Tempe i USA sier til San Francisco Chronicle at ulykken i Phoenix-forstaden Tempe neppe kunne vært unngått. Til det gikk Herzberg for brått ut i veien med sin sykkel. Hverken bilen eller personen som befant seg i bilen som «backup-sjåfør» rakk å reagere.
Det er likevel ikke offisielt fastslått hvem sin feil ulykken var, eller om noen vil bli forsøkt stilt til ansvar. Uber har inngått forlik med kvinnens familie og unngår dermed sivil retssak.
Tror Volvo er glad for at deres system var koblet ut
– Det vil komme mye mer informasjon om denne ulykken etter hvert, slik det gjorde etter en ulykke med en Tesla i Florida i mai i fjor. Alt som har skjedd i bilen er registrert, sier Gunnar Deinboll Jenssen.
– Det som skjedde i Florida var at radaren i ulykkesbilen så «under» lastebilen den kolliderte med. Videosystemet fanget den ikke opp, sier Jenssen.
– Jeg tenker også at Volvo er glad for at det var Ubers teknologi for selvkjøring som var i bruk. Volvos eget sensorsystem var koblet ut. Det er hevdet at Ubers sensorer er mangelfulle. At de mangler backup-systemer og ikke dekker alle mulige vinkler og forhold, sier han.
– Glemmer privatbilenes begrensninger
Ifølge Sintef-forsker Jenssen har testing av førerløse biler blomstret opp i Arizona og Texas, som ikke har de samme sterke kravene til varsling om akkurat hva som skjer som eksempelvis California. Dette kan føre til at selskapene som tester, er litt slappere med sikkerheten.
I Norge, der det har meldt seg tre søkere til å gjennomføre tester med førerløse kjøretøy, er reglene langt strengere, sier jurist Vegard Svendsen hos Statens vegvesen.
Han sier at Norge og Europa for øvrig går forsiktig frem. I Norge blir forsøk gjort på egne områder, i lav hastighet, og i utgangspunktet alltid med en backup-fører i bilen. Loven åpner for testing slik det skjer i Arizona, men det er likevel inntil videre ikke aktuelt Norge, sier Svendsen.
- STOKK DUMME – MEN BLIR ALDRI SLITNE: Hva vet vi om selvkjørende biler i dag? Hva kan de, og hva kan de ikke? Denne artikkelen gir deg oversikten.
De automatiske systemene rekker ikke bremse
– Vi er fortsatt inne i en tidlig fase av utviklingen av førerløse biler. Fortsatt er det slik at de automatiske systemene ikke nødvendigvis rekker å foreta en nødbrems om hastighetene er for høye. Hittil har de virket 100 prosent i opptil 40 km/t, sier Jenssen i Sintef.
– Hva med privatfolk som setter Teslaer, Mercedeser og Volvoer på «autopilot» i Norge?
– Både de og bilselgerne må være klar over kjøretøyenes begrensninger. Jeg tror ikke folk vet at disse bilene ikke har hundre prosent bremseeffekt. Det tar også lang tid å gripe inn som sjåfør når en situasjon oppstår, og gjerne lengre tid jo lengre man har kjørt på autopilot. Vi er bedagelige og lar oss lure til å tro at bilen håndterer alt, sier Jenssen.
Dødsulykke med Tesla på «autopilot»
Fredag 23. mars var en Tesla Model X involvert i en dødsulykke i Mountain View, California. Bilen braste inn i en betongkonstruksjon. Langfredag bekreftet Tesla i en bloggpost at bilen hadde systemet for selvkjøring aktivert.
Tesla skriver ifølge Reuters og nettstedet E24 i sin egen oppdatering at loggen fra ulykken viser at ingenting ble gjort av sjåføren før kollisjonen, og at han hadde fått tidligere advarsler om å putte hendene på rattet.
«Kjøreren hadde omkring fem sekunder og 150 meter med uhindret sikt før betonghinderet, men bilens logg viser at føreren ikke foretok seg noe», skriver Tesla.
Tesla nevner derimot ingenting om hvorfor selvkjørende-systemet ikke virker å ha oppdaget det betonghinderet som Tesla-sjåføren kjørte inn i.
