Jensen-saken endte opp i en juridisk floke

Historiens siste jury ble ikke hørt. Lagdommerne satte kjennelsen til side. Men så anket Eirik Jensen.

Eirik Jensen og hans samboer Ragna Lise Vikre etter kjennelsen ble avsagt mandag.

Nesten fem år etter at Jensen ble pågrepet i politigarasjen i Oslo den 24. februar 2014, og etter to rettssaker, er situasjonen fortsatt uavklart for den tidligere polititoppen.

Etter seks dagers rådslagning, avsa juryen sin kjennelse. Men det som alle ventet skulle være slutten på rettsprosessen mot Eirik Jensen, endte i stedet opp med å bli en juridisk floke.

Dommerne: Nei. Forsvarer: Jo.

Først avsa juryen en kjennelse der den frikjente Eirik Jensen for medvirkning til narkoinnførsel, men kjente ham skyldig i grov korrupsjon.

Fagdommerne trakk seg så tilbake for å vurdere juryens kjennelse. Etter at fagdommerne sprengte sitt eget tidsskjema, kom de tilbake og erklærte seg enstemmige før de forkastet juryens kjennelse. De erklærte at frikjennelsen for narkoforbrytelsene var feil.

Dermed lå det an til ny en helt ny rettsbehandling i lagmannsretten.

Da anket advokat John Chr. Elden lagmannsrettens tilsidesettelse av juryens kjennelse.

Høyesterett

Dermed skal Høyesterett avgjøre om fagdommernes tilsidesettelse av juryens kjennelse er gyldig, eller om juryens kjennelse skal vurderes på nytt.

Nåløyet i Høyesterett er trangt. Men hvis lagmannsretten får beskjed om å ta opp spørsmålet til ny vurdering, tas det normalt som føringer fra Høyesterett om å komme til en annen konklusjon.

Det er nesten kun en teoretisk mulighet at lagmannsretten får beskjed om å vurdere saken på nytt uten å endre standpunkt. Derfor vil det etter all sannsynlighet bare gjenstå straffeutmåling for grov korrupsjon.

Hvis Høyesterett ikke tar anken til følge, vil lagmannsrettens tilsidesettelse være gyldig. Da blir det en ny rettsbehandling i lagmannsretten, med to fagdommere og fem legdommere.

Juryordningen er uansett historie. Dette er siste gang rettens aktører og alle andre trenger å forholde seg til et svar på bevisvurderingene i en straffesak uten at det blir gitt en begrunnelse for svaret.

Få med deg alt det siste om juryens kjennelse i Aftenpostens direkteblogg

Hør Forklart om Jensen-saken og Norges siste jury:

Historiens siste jury brukte uvanlig lang tid på å gi sitt svar. Nå er deres kjennelse satt til side.
Under rettsbelæringen fastslo lagdommer Kristel Heyerdahl at en av de to tiltalte ikke snakket sant.

Vil kreve gjenopptagelse

Eirik Jensen har hatt en sentral rolle i flere store kriminalsaker de siste 30 årene. Hans forklaringer og redegjørelser har vært av avgjørende betydning i saker der personer er blitt dømt til lange fengselsstraffer.

Flere advokater har tidligere varslet at de vil kreve gjenopptagelse av tidligere avgjorte straffesaker dersom Jensen blir dømt. Én av dem er advokat Vidar Lind Iversen, som var forsvarer i den såkalte Rasool-saken, der flere medlemmer i en norskpakistansk familie i 2010 ble dømt til lange fengselsstraffer og inndragning av store verdier, blant annet flere eiendommer, både i Oslo og Brasil.

– Må ettergås

Saken var et resultat av «Operasjon Nemesis», et prestisjeprosjekt som Eirik Jensen ledet. Under straffesaken ble Jensen ført som aktoratets vitne. Borgarting lagmannsrett gjengir det slik:

«Politibetjent Eirik Jensen, som har vært i Oslo-politiet siden 1977, forklarte at B-gjengen, som oppsto midt på 1990-tallet, er sterkt assosiert med Rasool-familien»

– Eirik Jensens rolle i veldig mange saker må ettergås. Jeg forutsetter at politiet selv vil innhente informasjon om de saker Jensen har vært involvert i, sa advokat Vidar Lind Iversen da Aftenposten skrev om saken etter at Jensen ble felt i Oslo tingrett i september 2017.

Han sier at situasjonen er den samme i dag.

Riksadvokaten har allerede gitt beskjed om at han ikke ønsker å uttale seg om saken, men viser til Spesialenheten.