Norge

Dette visste du ikke om togstreiken: Flytoget sa ja til lokførerkrav NSB nå kjemper innbitt imot

Les om de 210 togene lokførerne hevder at kunne gått på Østfoldbanen lørdag søndag og mandag - altså etter at opptrappingen av streiken er et faktum.

Lokførerstreiken rammer spesielt Østfoldbanen hardt. Her deler streikende lokførere ut informasjonssedler til NSB-kundene. Foto: Signe Dons

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Natt til 29. september ble det brudd i forhandlingene mellom NSB ved Spekter og lokførerne ved LO Stat.

Begge parter har bekreftet at bruddet – som førte til togstreiken – mer enn noe annet handler om krav og kompetanse til lokførere for å kunne kjøre tog.

Den 29. september var det ikke mer enn 12 dager siden Flytoget hadde blitt enige med lokførerne om en avtale, ifølge lokførernes leder Rolf Ringdal med nøyaktig de samme kravene til kompetanse og utdanning som NSB har valgt å avvise.

At avtale om kompetanse og utdanning ble gjort, bekreftes av fungerende flytogsjef Hans Kristensen. Aftenposten sitter også med kopi av avtalen.

Spekter ledet forhandlingene både for Flytoget og NSB

Lokførerleder Ringdal sier han finner det påfallende at utfallet av forhandlingene ble så forskjellig, ikke minst fordi det var administrerende direktør Anne-Kari Bratten i Spekter som fulgte forhandlingene både på vegne av Flytoget og NSB.

Rolf Ringdal er leder for Norsk Lokomotivmannsforbund. Han leder dermed også den pågående streiken. Foto: Sveinung Berg Bentzrød

Bratten bekrefter overfor Aftenposten at hun var ansvarlig for meglingen med lokførerne i begge tilfeller.

Men når de sier at de fikk gjennomslag hos Flytoget for de samme kravene som NSB nå kjemper imot, sier Bratten at dette bare delvis er sant.

– Avtalen med Flytoget innebærer en tariffavtale som ikke gir streikerett på kravet til kompetanse. Overfor NSB krever lokførerne en tariffavtale som gir rett til å streike også på kompetansekravene. Det har NSB sagt nei til, sier Bratten.

– Hadde lokførerne fått gjennomslag for dette, kunne de om to år selv ha kommet til at kompetansekravene bør endres, og kunnet streike rundt dette, sier hun.

Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i arbeidsgiverforeningen Spekter. Foto: Morten Holm, NTB SCANPIX

Rolf Ringdal på sin side avviser dette.

– Våre krav var og er helt like til NSB og Flytoget. Og vi kan akseptere samme løsning for NSB som for Flytoget. Dette vet Bratten, sier Ringdal til Aftenposten fredag kveld.

Brevet som man trodde skulle hindre streik

Både lokførere, NSB og Flytoget sier de ønsker felles, nasjonale krav til kompetanse og utdanning for lokførere i Norge.

Dagen før meglingen med NSB skulle starte, sendte Samferdselsdepartementet brev til Jernbanetilsynet med oppdrag om å få på plass en slik nasjonal veileder innen utgangen av året.

Alle parter fikk kopi av brevet, og ble invitert til å delta i utarbeidelsen av veilederen.

Bratten viser til at et første møte om veilederen er avtalt i slutten av oktober. Og at NSB har gitt en garanti om at de ikke vil røre noen gjeldende avtaler om lokførerkompetanse mens veilederen er under arbeid, for så å respektere den når den er på plass.

– Både Flytoget og NSB har særavtaler som inntil videre gjelder om dette. Likevel valgte lokførerne å streike. De ville ha streikerett knyttet til kompetansekrav i tariffavtalen nå, sier Bratten.

Også dette avviser Ringdal.

Kristensen i Flytoget bekrefter at deres særavtale vil gjelde inntil veilederen er på plass.

– Særavtalen forteller at Flytoget ønsker å rekruttere lokførere via utdannelsen som finner sted på norsk jernbaneskole, sier Kristensen.

– Personlig mener jeg at en veileder bør være på plass i løpet av første halvår 2017, sier han.

Men kunne mange tog gått uansett? For når er toget fullt?

Torsdag skrev Aftenposten at streiken rammer pendlerne enda kraftigere enn først antatt.

Dette fordi NSB har valgt å forby all på- og avstigning mellom Rygge og Oslo S på det som var østfoldpendlernes siste halmstrå, InterCity-linjen mellom Halden og Oslo S.

– Dette gjør vi fordi vi regner med at togene blir så fulle at de risikerer å måtte stanse, av sikkerhetshensyn, forklarte kommunikasjonsrådgiver Håkon Myhre i NSB.

Samme kveld protesterte flere lokførere i mailer til Aftenposten på denne påstanden. De hevdet at det daglig meldes fra om stapp fulle tog, uten at NSB stanser dem av sikkerhetshensyn.

Fredag kveld gikk Rolf Ringdal ut i NRK Dagsrevyen og sa at NSB lørdag, søndag og mandag kunne kjørt hele 210 avganger på Østfoldbanen.

Rushtidsstemning på Oslo S Foto: Signe Dons

Her kunne togene gått under streiken, ifølge lokførerne

Aftenposten har fått oversendt lokførernes oversikt på et excelark. Den forteller at:

  • 30 tog kunne gått mellom Ski og Stabekk lørdag.
  • 34 tog kunne gått mellom Ski og Stabekk søndag.
  • 48 tog kunne gått mellom Ski og Stabekk mandag.

Til sammen 112 tog.

  • 12 tog kunne gått mellom Moss og Stabekk lørdag.
  • 14 tog kunne gått mellom Moss og Stabekk søndag.
  • 9 tog kunne gått mellom Moss og Stabekk mandag.

Til sammen 35 tog.

  • 17 tog kunne gått mellom Mysen og Skøyen lørdag.
  • 21 tog kunne gått mellom Mysen og Skøyen søndag.
  • 25 tog kunne gått mellom Mysen og Skøyen mandag.

Til sammen 63 tog.

Totalt blir dette 210 avganger.

Håkon Myhre i NSB avviser at togene kunne gått.

– Med det antall lokførere vi står igjen med ville dette gått ut over sikkerheten, sier han.

NSB-brev: Ikke fastsatt noen øvre grenser for når toget er fullt

Aftenposten sitter med kopi av et internt brev i NSB fra høsten 2010.

Her går det klart frem at NSB ikke opererer med noen grense for hvor mange passasjerer man kan ta om bord.

«NSB har vurdert at den risikoøkningen et fullt tog representerer i forhold til et mindre fullt tog, er marginal, og at et risikonivå med fulle tog er akseptabelt,» heter det i brevet.

Og videre:

«En økning i antall passasjerer vil ikke påvirke sannsynligheten for at en uønsket hendelse vil inntreffe med årsaker relatert (til det tekniske) ... Antall passasjerer er imidlertid en faktor når toget skal evakueres ved en uønsket hendelse. Dette er imidlertid tatt hensyn til ved utformingen av tog/rømningsveier, og risiko ved dette forholdet anses derfor som akseptabel.»

Fredag kveld hadde det fortsatt ikke vært kontakt mellom partene i togstreiken siden den ble innledet. Foto: Signe Dons

Over hodet ingen kontakt mellom partene - liten sannsynlighet for at staten griper inn

Det er megler Dag Stousland som har NSB-lokførersaken hos Riksmekleren. Han konstaterer overfor Aftenposten at det ikke er tatt noen initiativ fra noen av partene til å gjenoppta megling.

Lokførerleder Rolf Ringdal opplyser at det heller ikke har vært noen kontakt mellom partene.

Aftenposten har kontaktet en rekke kilder for å se om myndighetene kan komme til å gripe inn, ut fra enten «hensynet til liv og helse», eller noe som «truer viktige samfunnsinteresser».

Svaret er entydig: Sannsynligheten er liten for at staten kan gripe inn. Mye tyder på at streiken kan bli langvarig.

Ifølge Ringdal vil det tidligst ut i kommende uke bli tatt stilling til en ytterligere opptrapping. Da vil det i så fall gå fire dager før opptrapping er et faktum.

  • Lokførernes streik skulle trappes opp natt til lørdag. Fredag kveld kunne Aftenposten fortelle om en rekke ekstra innstillinger.

NSB forklarte dette blant annet med sykmeldinger fra lokførere.

  • I sommer, da omorganiseringen av NSB foran neste års jernbanekonkurranse var i full gang, intervjuet Aftenposten lokførerlederen.

Rolf Ringdal, som da het Rolf Jørgensen, fortalte at det nå var opp til lokførerne å redde NSBs sjel.

Les mer om

  1. Vy
  2. Streik
  3. Samferdselsdepartementet
  4. Tog
  5. InterCity
  6. Halden
  7. Rygge