Norge

Fikk blokket ut blodåren som 85-åring – kan fremdeles gå sin daglige tur

Dagens 80-åringer får dårligere behandling enn yngre ved hjerteinfarkt. Nå har imidlertid en norske studie overbevist forskere over hele verden: 80-åringer med hjerteinfarkt bør behandles som yngre.

  • Tine Dommerud
    Journalist

— Jeg trakk vinnerloddet og kom med i gruppen som fikk den beste behandlingen, sier Sverre Odden. Han nærmer seg 88 år og føler seg sprek og frisk.

Hver dag knyter Sverre Odden skoene og tar seg en tur ut. Han ble behandlet for hjerteinfarkt da han var 85, nå er han snart 88. Ingar Storfjell

Odden er ektemann, far, bestefar og oldefar. Da han fikk et hjerteinfarkt for et drøyt år siden, fikk han tilbud om å delta i studien ved Oslo universitetssykehus (OUS). En hovedåre inn til hjertet ble blokket ut. Nå er Sverre Odden så god som ny, leker med oldebarna og går sin daglige lille spasertur på ca. en halv time.

— Går du nå som det er så kaldt, også?

- Ja, det gjør jeg da. Skulle jeg ikke det?

Forsker: Et sprik i behandling

Sverre Odden var med i studien der legene sammenlignet to grupper 80-åringer med hjerteinfarkt. Totalt deltok 500 i undersøkelsen. Halvparten fikk behandling ved OUS, halvparten ved lokalsykehuset. De ved OUS fikk undersøkt blodårene inn til hjertet.

Første studie i verden

- Dette er den første studien i verden som ser på pasienter over 80 år med hjerteinfarkt. Denne gruppen er voksende på grunn av eldrebølgen. En 80-åring blir faktisk ni til ti år eldre, og det er derfor av interesse hvordan man skal behandle disse. Dessverre får eldre både mindre medisiner og mindre avansert utrening og behandling. - Vår studie - som den første i verden - viser at 80-åringer bør behandles som yngre, forteller overlege og seksjonsleder Bjørn Bendz ved kardiologisk overvåking ved OUS.

  • Dette dør vi av: De fem vanligste sykdommene
  • Problemet med pasienter over 80 år som får hjerteinfarkt, har vært at det ikke foreligger noen god dokumentasjon på hvilken behandling som er optimal. Denne gruppen har således fått svært ulik behandling ut fra hvilket sykehus de har vært innlagt på og ikke minst hvilken lege som har behandlet pasienten. Siden dette er en kraftig økende pasientgruppe med lang forventet levetid, er selvsagt et slikt sprik i behandlingsstrategi lite gunstig, sier PhD-stipendiat Nicolai Kloumann Tegn.

Lavere dødelighet

Pasientene i den ene gruppen ble overført til Rikshospitalet for undersøkelse av årene som forsyner hjertemuskelen (kransårene) med blod og oksygen. Når disse tettes, får man hjerteinfarkt . Det ble tatt stilling til om det skulle utføres utblokking, åpen hjerteoperasjon eller bare brukes hjertemedisiner.

Den andre gruppen fikk medisinsk behandling ved sitt hjemstedssykehus, forteller overlege og seksjonsleder Bjørn Bendz ved kardiologisk overvåking ved OUS.

  • Helsehierarki: Hjerteinfarkt på toppen
    Forskerne sammenlignet så de to gruppene med henblikk på død, infarkt, hjerneslag og behov for ny kransåreundersøkelse.

Pasientene som fikk undersøkt sine kransårer på Rikshospitalet, hadde lavere dødelighet, færre hjerteinfarkt, færre hjerneslag og mindre behov for ny kransåreundersøkelse.

De over 80 bør behandles som yngre

— Dette betyr at pasienter over 80 år også bør håndteres som de yngre. Det er ikke tilfelle i dag, opplyser Bendz.

Han har sammen med PhD-stipendiat Tegn skrevet en artikkel om studien som er publisert i et av verdens viktigste medisinske tidsskrifter, Lancet. I tillegg til artikkelen er det skrevet en leder om temaet.

— Vi visste at resultatene ville ha stor medisinsk og samfunnsøkonomisk interesse, sier Bendz.

Tror studien endrer behandling

Både seksjonslederen og stipendiaten mener det er beklagelig at 80-åringer får mindre medisiner og mindre avansert utredning og behandling enn de som er yngre.

— Denne pasientgruppen profitterer på å komme til et senter der man har mulighet til å undersøke kransårene, sier Nicolai Kloumann Tegn. Han forventer at praksisen forandres ved flere sykehus, men også hos den enkelte legen som behandler disse pasientene.

Tegn tror studien vil endre behandlingsstrategien både i Norge og i andre land.

- Jeg har ikke noe å klage på. Jeg har nesten ikke brukt nitroglyserin etter at jeg ble operert, forteller Svere Odden. Ingar Storfjell

Sverre Odden ble behandlet for en hjertelidelse da han var i 60-årene. Så holdt helsen seg bra inntil han fikk et hjerteinfarkt da han var ca. 85 år gammel.

— Jeg fikk tilbud om å delta på studien «80 pluss» og takket ja. Jeg var heldig og trakk loddet som ga meg behandling ved Rikshospitalet. Der fikk jeg en utblokking, og nå er jeg i fin form igjen, forteller Sverre Odden.

Han har lang fartstid i Posten og er glad i å være utendørs.

— Jeg har ikke noe å klage på. Jeg har nesten ikke brukt nitroglyserin etter at jeg ble operert.

Steinar Madsen: - Bør tilby våre eldre pasienter mer aktiv behandling

— Dette er en interessant studie som på en måte bekrefter den utviklingen vi har sett gjennom mange år: At vi bør tilby våre eldre pasienter mer aktiv behandling.

Kariolog Steinar Madsen sier studien viser at en mer pågående holdning gir gevinst også hos de eldste pasientene. Roald, Berit/Scanpix

Steinar Madsen er kardiolog og medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket. Han sier funnet ikke bare gjelder pasienter med akutt hjerteinfarkt og alvorlig hjertekrampe, men også pasienter med stabil angina, klaffefeil og hjertesvikt.

— Det fine med denne studien er at den viser at en mer pågående holdning faktisk gir gevinst også hos de eldste pasientene våre i form av færre hjerteinfarkt, slag og dødsfall. Det har inntil nå vært usikkert.

Charlotte Haug: -Sjelden at norsk forskning omtales

Det er svært sjelden at norsk forskning omtales på lederplass i de største medisinske tidsskriftene.

Charlotte Haug, tidligere sjefredaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening og nå internasjonal korrespondent for New England Journal of Medicine og tilknyttet Stanford Health Policy, bekrefter at det er oppsiktsvekkende at studien er omtalt på lederplass i Lancet.

Charlotte Haug sier det er sjelden en norsk studie blir omtalt på lederplass i internasjonale tidsskrifter.

— Men jeg er ikke overrasket over at akkurat denne studien omtales. Det er en særdeles solid, godt planlagt og godt gjennomført studie av en viktig problemstilling. Det er komplisert å gjennomføre studier på pasienter over 80 år, først og fremst fordi pasientene ofte har mange andre sykdommer og komplikasjoner i tillegg til det aktuelle som skal studeres, sier Haug.

Hun presiserer at det finnes lite dokumentert kunnskap om effekt av behandling på eldre mennesker.

— Men denne aldersgruppen er raskt voksende og den som mer enn noen har behov for riktig behandling. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor denne forskergruppen har lykkes med et såpass komplisert prosjekt. Her har noen av våre beste forskere og klinikere gått sammen: To universitetsmiljøer (Oslo og Bergen), både store og mindre sykehus (OUS, Ahus, Lillehammer, Diakonhjemmet, Drammen), og de har anlagt et langsiktig perspektiv. Slikt blir det god og viktig klinisk forskning av.

  1. Les også

    Store forskjeller på når hjertepasienter får livsviktig undersøkelse

  2. Les også

    Bent Hansen Beck trente og spiste seg fra randen av hjerteinfarkt

Sverre Odden frykter ikke hjerteinfarkt selv om han er 87 år gammel. Ingar Storfjell

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Blir vi egentlig friskere av å trene? Hjertelege Kaare Bønaa er ikke overbevist.

  2. VERDEN

    Trekker studie som lå til grunn for stans av malariamedisin

  3. SPREK

    Ryggsmerter behandles ofte feil: Dette kan hjelpe og dette kan forverre plagene

  4. VERDEN

    Prestisjetidsskrift publiserte resultatene av russisk vaksineforsøk: – Dataene ser ut som de er fotoshoppet, mener forskere.

  5. NORGE

    Flertallet klarer ikke endre usunn livsstil etter hjerteinfarkt

  6. NORGE

    Fjernet smertestillende, ble kvikkere fysisk og psykisk.