Regjeringen strammer grepet om domstolene: Nå advarer dommerne mot 100 millioner i minus og politisk detaljstyring

Domstolene frykter for sin uavhengighet. Skal domstolene være uavhengige, må vi redusere byråkratiet der, svarer regjeringen.

Det er loven som er utgangspunktet når dommerne gjør sin jobb. Nå advarer domstolene mot politisk innblanding.

«Statens myndigheter skal sikre domstolenes og dommernes uavhengighet og upartiskhet», står det i Grunnloven § 95.

Men hva betyr det egentlig at domstolene skal være uavhengige?

Ifølge årets statsbudsjett betyr det at hverken regjeringen eller Stortinget kan instruere eller påvirke domstolene «i den dømmende virksomheten».

Altså, at politikerne ikke skal blande seg inn når dommer skrives.

Domstolenes budsjetter går derimot nå regjeringen lengre i å styre.

Strammer grepet

I sitt forslag til statsbudsjett har nemlig Justisdepartementet tatt flere grep om domstolene som vekker oppsikt.

For det første ligger det an til dramatiske kutt. Dersom justisministerens forslag går gjennom, vil domstolene ende opp med en netto underdekning på 102 millioner kroner.

Det kommer frem i et detaljert regnestykke som økonomiavdelingen i domstoladministrasjonendomstoladministrasjonenDomstoladministrasjonen (DA) har ansvaret for den sentrale administrasjonen av domstolene har sendt til Aftenposten.

Justisdepartementet påpeker at det dreier seg om underdekning, ikke budsjettkutt.

– Regjeringens forslag til budsjett er høyere for neste år, enn budsjettet var både i år, i fjor og for 2020, påpeker statssekretær Hans Petter Aasen (Sp). Han legger til:

– Det er et stramt budsjett, og mange deler av samfunnet opplever at det er trangere enn før. Også deler av justissektoren erfarer dette, selv om vårt område har fått større satsinger.

Splitter opp postene

Det grepet som vekker størst oppsikt i det juridiske miljøet, er likevel at Domstoladministrasjonen er skilt ut som en egen post i regjeringens budsjettforslag.

Ifølge Domstoladministrasjonen er det i dag opp til deres eget styre å fordele budsjettmidlene mellom administrasjonen og domstolene internt.

– I dag er alle domstolene og Domstoladministrasjonen på samme budsjettkapittel. Bare Høyesterett har sitt eget budsjett, sier Sven Marius Urke. Har er direktøren i Domstoladministrasjonen.

Han beskriver det som første gang siden Domstoladministrasjonen ble opprettet i 2002, at regjeringen har forsøkt å svekke deres rett til selvbestemmelse over egne budsjetter.

– Dette er et stort skritt i feil retning og lover ikke godt, uttaler Urke.

Også her er departementet uenige med Domstoladministrasjonen. De sier at postene var adskilte frem til 2018, da posten ble slått sammen med domstolenes driftsbudsjetter.

– Det er derfor ikke første gang Domstoladministrasjonen har sin egen budsjettpost, påpeker statssekretær Hans Petter Aasen.

Han kaster en finte tilbake til dommerne:

– Regjeringen er opptatt av å styrke den dømmende virksomheten i hele landet, da må vi også jobbe for å redusere unødvendig byråkrati og administrasjon.

Vil ha mer kontroll over domstolene

Bakgrunnen for domstolenes bekymring over måten statsbudsjettet er laget på, er hva justisministeren selv skriverselv skriverPå side 15 i Justisdepartementets forslag. i sitt forslag til statsbudsjett:

At formålet med separate budsjettposter «er å få mer kontroll med hvordan ressursene blir fordelt» i Domstoladministrasjonen.

Dette blir tolket som et skritt i feil retning når det gjelder å sikre en armlengdes avstand mellom politikerne og domstolene.

Justisministeren har fulgt opp med et konkret budsjettgrep som domstolene mener viser at regjeringens ønske om mer kontroll over domstolene er helt reell:

Justisministerens forslag innebærer at Stortinget vil kutte 18 millioner kroner som i dag finansierer dommerfullmektig-stillinger i norske tingretter. Men dette da i form av vedtak fra Stortinget, i motsetning til at domstolene bestemmer selv.

Dette er derfor en av eksemplene Domstoladministrasjonen viser til, når de nå advarer kraftig mot politisk detaljstyring av domstolene.

Advarer mot svekket uavhengighet

Urke i Domstoladministrasjonen har nå rykket ut med en egen pressemelding der han slår alarm om hva som nå er i ferd med å skje.

– Domstolenes uavhengighet svekkes fordi regjeringen styrker sin mulighet til å detaljstyre de økonomiske prioriteringene i domstolene fremover.

Han stiller spørsmål ved hvordan statlig detaljstyring av domstolenes budsjetter rimer overens med tillitsreformen regjeringen har startet med.

– Vi setter nå vår lit til at Stortinget rydder opp, sier Urke.

Dommeropprør mot regjeringen

Han får støtte av samtlige førstelagmenn, sorenskrivere og jordskifterettsledere ved norske domstoler.

I en felles uttalelse skriver dommerne at de er «svært bekymret over regjeringens forslag til budsjett for domstolene».

– Budsjettet vil svekke domstolenes uavhengighet som den tredje statsmakt og vil kunne føre til redusert effektivitet og kvalitet i våre avgjørelser, advarer dommerne.

Sorenskriver Rune Nordby er blant dem som har signert oppropet mot Regjeringens budsjettforslag.

– Det er grenser for hvor langt politikerne kan gå, før deres innblanding i budsjettene vil påvirke domstolenes mulighet til å være den garantisten for rettssikkerheten som vi skal være, sier han til Aftenposten. Han påpeker:

– Det vi trenger, er at domstolene styrkes og at domstolenes uavhengighet holdes høyt. Og at domstolene får tillit til at de innenfor sine budsjettrammer klarer å utvikle de mål som skal oppfylles, og de krav til saksavvikling som vi har.