Norge

Eritreere må fylle ut omstridt skjema ved retur

Eritreiske asylsøkere som blir returnert til Eritrea, blir pålagt å signere et "angreskjema" hvor de godtar reaksjoner som myndighetene mener vil er egnet for dem. Norge er kjent med skjemaet.

OPT_TLN_5468_doc6o9hzsqwlh1vf7xndb9-wkSFGhWL5W.jpg Foto: Per Kristian Aale

  • Per Kristian Aale

Det ringer og ringer. Ved kjøkkenbordet hjemme i Stockholm mottar Meron Estefanos (40) telefoner fra desperate eritreiske mennesker på flukt.

De ringer henne fra synkende flyktningbåter i Middelhavet, under tortur på flukt gjennom ørkenen i Sahara eller Sinai. Med sitt ukentlige radioprogram på den regimekritiske radiokanalen Radio Erena når hun eritreere over hele verden. Radioprogrammet hennes er nærmest blitt en hotline for eritreere på flukt.

Estefanos, som også er en av initiativtagerne til International Commission on Eritrean Refugees (ICER), gir råd, informasjon og trøst.

— Det er fryktelig.

Observatør til Eritrea

Det er Meron Estefanos' umiddelbare reaksjon da hun får vite at den norske regjeringen er blitt enig med Eritrea om åsende en observatør til landet, og at Regjeringen på sikt ønsker å få til en returavtale med Eritrea. Norge ønsker også å bygge et omsorgssenter for mindreårige asylsøkere i landet på Afrikas horn.

Statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) i Justisdepartementet har to ganger det siste året besøkt landet som omtales som Afrikas Nord-Korea. Han var der senest i januar.

Nei til FN-kommisjon, ja til Norge

I motsetning til FNs undersøkelseskommisjon til Eritrea, har Norge fått tillatelse til å sende en observatør til landet. FN-kommisjonen fikk ikke besøke landet, noe som fremgår av FN-rapporten som ble publisert i juni 2015.

FN-rapporten konstaterer at landets myndigheter begår systematiske og omfattende brudd på menneskerettighetene, og at noen av overgrepene kan anses som forbrytelser mot menneskeheten.

Den obligatoriske militærtjenesten blir omtalt som slavearbeid og utnyttelse - uten sluttdato. Meron Estefanos sier at hun kjenner personer som begynte i militæret i 1995, og som fortsatt er der.

Aftenposten møtte i fjor høst eritreiske Fanus (19)som flyktet fra Eritrea blant annet på grunn av militærtjenesten. Fanus overlevde mirakuløst en dramatisk flukt og kidnapping i Sahara, og en dødseilas over Middelhavet hvor 366 andre mennesker druknet. Hun er nå i Sverige.

Eritreere topper sammen med syrere statistikken over antall asylsøkere til Norge. Hittil har ni av ti eritreere fått innvilget oppholdstillatelse i Norge.

"Angreskjema"

— Hvorfor skal Norge nå plutselig endre politikk overfor Eritrea hvor det ikke er blitt bedre, men bare verre de siste årene? Hvor er logikken? Jeg er sjokkert, sier Estefanos.

Meron Estefanos tror en norsk observatør vil få lite sannferdig informasjon i Eritrea. Foto: Per Kristian Aale

Hun sender Aftenposten et skjema (på tigrinji og engelsk) som hun sier at eritreere må fylle ut og signere ved retur til landet. Skjemaet blir kalt "angreskjema" .

— Eritreere som har flyktet, blir betraktet som forrædere. De må skrive under på at de har forrådt sitt land, og at de er villig til å ta den straffen som måtte komme.

Slik avsluttes skjemaet:

"I regret having committed an offence by failing to fulfill my national obligation and that I am willing to accept the appropriate measures when decided."

— Myndighetene venter en stund, til de ikke har offentlighetens blikk rettet mot seg, før de iverksetter sine straffereaksjoner.

- Hva slags reaksjoner?

— Vi har eksempler på at folk blir sendt i fengsel, at folk "forsvinner" og at folk flykter fra landet på nytt.

I fjor høst intervjuet Aftenposten Aman Debesay (25) som fortalte om vel seks år med tortur, nedverdigelser, sykdom og flere fluktforsøk i eritreiske fengsler og militærleirer. Til slutt greide han å flykte til Sverige

Forsker: - Må akseptere straff

Eritrea-ekspert, professor Kjetil Tronvoll ved International Law and Policy Institute, er ikke kjent med dette aktuelle skjemaet.

— Men det høres ut som et tilsvarende skjema som eritreere som har flyktet, må undertegne når de ønsker id-papirer og kontakt med hjemlandet. De må registrere seg i diaspora-registeret til myndighetene. De må skrive under på at de påtar seg skyld for at de har flyktet, og akseptere myndighetenes straff ved en senere anledning.

Tilgang til fengsler?

Både Tronvoll og Meron Estefanos stiller spørsmålstegn ved hva Norge forventer å få ut av en observatør i Eritrea, om en observatør får tilfang til fengsler og korrekt informasjon om forholdene.

— Eritrea har ikke sluppet fri en eneste samvittighetsfange. Eritrea har ikke implementert grunnloven fra 1997. Militærtjenesten er slavearbeid og undertrykkelse som kan vare i årevis, sier hun, og får støtte fra FN-kommisjonens rapport som forøvrig viser en rekke eksempler på tortur som regimet bruker.

Estefanos mener at omsorgssentre for enslige, mindreårige asylsøkere ikke vil ha noen effekt, unge vil flykte på nytt, og igjen begi seg ut på den farefulle reisen til Europa.

— Norge skal jo være et land som respekterer menneskerettighetene, og da bør man ikke forhandle med et av verdens verste diktaturer i vår tid, sier hun.

Kallmyr er kjent med "angreskjemaet"

Statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) i Justisdepartementet sier til Aftenposten at han er kjent med "angreskjemaet".

— Nettopp dette er grunnen til at vi ikke vil returnere slik situasjonen er nå. Vi er kjent med skjemaet, men ikke hva slags type straffetiltak de kan forvente ved retur. Nettopp derfor ønsker vi norsk tilstedeværelse i Eritrea, for å få bedre innblikk i det som skjer i landet, sier Kallmyr.

- Hva får dere til å tro at dere får reell innsikt når en FN-kommisjon er blitt nektet innreise i landet?

— Ja, det er riktig at FNs spesialrapportør for Eritrea ble nektet, men FN har hjelpeorganisasjoner i landet nå, og FNs menneskerettighetsråd har fått adgang.

Han viser til at Eritrea dessuten har åpnet for flere europeiske land som Storbritannia for landinfoundersøkelser. Danmark har vært der, og Norge håper å få plass en observatør i løpet av året.

— Så landet begynner å bli mer åpent enn det det var.

- Men får en observatør bare se smørsiden?

— Det gjenstår å se, det finner vi ikke ut uten å ha forsøkt. Jeg forstår ikke helt kritikken om at det er feil å forsøke.

Han sier at også eritreere som drar tilbake til Eritrea på feire, må fylle ut skjemaet.

Overrasket over kritikk

— Det kan tyde på at dette for enkelte ikke er alvorlig, men det er denne tvilen som gjør at de fleste eritreere får opphold i dag.

Kallmyr understreker at de ikke akter å sende tilbake eritreere før de er sikre på at det er trygt å returere til Eritrea.

— Det er overraskende at folk er kritiske til at vi prøver å få mer informasjon. Men det er ikke noen tvil om at diasporaen i Norge ønsker at flere skal komme hit, det er klart at Norge er et mye bedre å land å vokse opp i enn Eritrea.

Han er oppmerksom på FN-kommisjonens rapport, men sier at kildene er hentet fra diasporaen.

— Dette er viktige kilder, men de beskriver forhold fra før 2006, det betyr ikke at det nødvendigvis er akkurat slik der nå.

Aftenposten har ikke fått svar på sine henvendelser til Eritreas ambassade i Sverige, landet har ikke ambassade i Norge.

  1. Les også

    IS tjener stort på menneskesmuglingen til Europa

  2. Les også

    Fanus (19) ble mishandlet og sendt på en dødsseilas. Smuglerligaen knyttes til Norge.

  3. Les også

    – Det er galskap å sende folk tilbake til Eritrea

  4. Les også

    Regjeringen vil sende flyktninger til krigsherjede land og diktaturer

OPT_TLN_5469_doc6o9hzt692wwuqws382k-cYhYkgA0q_.jpg Foto: Per Kristian Aale

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Tårevåte familiegjenforeninger da første fly gikk fra Etiopia til Eritrea på 20 år.

  2. SPORT

    Rytterne fra Eritrea er nasjonale helter – hylles av fansen i Bergen

  3. VERDEN

    Den historiske utviklingen gjør at ekspertene knapt tror sine egne øyne

  4. VERDEN

    Israel kaster ut 38.000 flyktninger og migranter

  5. VERDEN

    Israelske piloter nekter å fly deporterte asylsøkere

  6. VERDEN

    Han fikk til det ingen andre klarte. Men nå står nobelprisvinneren foran en ny test.