Streikekassene bugner. Kan streike i halvannet år før de går tom for penger.
De 11 LO-forbundene som streiker, har enorme summer i banken.
Streikekassene utgjør til sammen over 5,4 milliarder kroner.
FriFagbevegelse skrev om disse tallene først. I saken deres kommer det frem at Fellesforbundet alene har 3 milliarder på bok. Aftenposten har også gått over tallene.
Totalt kan fagforbundene streike i 365 arbeidsdager, altså drøyt halvannet år, før pengesekken er tom.
Selv om vi har hatt en rekke langvarige streiker, har disse vært langt mindre enn den vi har nå. En storstreik vil si at konflikten er mellom de to store partene i norsk arbeidsliv, LO og NHO. Sist det var storstreik, i 2000, varte streiken én uke.
Det betyr også at fagforbundene kan trappe opp streiken betydelig uten at de trenger å bekymre seg for å gå tom for kontanter.
Streikebidrag
Arbeidsgiver betaler ikke ut lønn til arbeidstagere som streiker. Fagforeningene gir dem som tas ut i streik, et streikebidrag. Dette skal kompensere for lønnen som bortfaller. Fellesforbundet gir 4000 kroner i uken til de organiserte hos dem. Man betaler ikke skatt ved utbetalingen av dette beløpet.
Streikekassene fylles opp når medlemmene betaler inn for medlemskapet.
Fafo-forsker Kristine Nergaard sa mandag til NTB at streiken trolig blir kortvarig. Logikken bak er at man nå ikke skal løse vanskelige prinsipielle spørsmål som vil påvirke bedrifter og ansatte i lang tid, men bli enig om størrelsen på lønnsøkningen.
– Penger er tross alt lettere å forhandle om, sier Nergaard.
De bugnende kampkassene påvirker også dynamikken i streiken. Tradisjonelt kunne arbeidsgivere bruke lock out for å knekke ryggen på fagforeningene. Altså at eierne holdt dem ute fra arbeidsplassen til de ansatte ikke lenger hadde råd til ikke å godta vilkårene.
– Der er vi ikke nå. Økonomien vil ikke påvirke lengden på streiken, og en lock out knekker ikke LO, sier Nergaard.
– Forundret
Nergaard mener at begge sidene av konflikten er ansvarlige, og at man vil søke en løsning snart. Hun mener fortsatt at streiken blir kortvarig, noe som er i begge parters interesse.
– Streiken har store konsekvenser for deler av industrien og byggebransjen. Samtidig mente Riksmekleren at partene sto såpass nærme hverandre at det var mulig å legge frem en skisse. Dette er en streik som er belastende for bedriftene som er tatt ut, spesielt bedrifter med leveranser til utlandet, og som ikke kan leve med forsinkelser. Min vurdering er derfor at det blir kortvarig, men kanskje jeg må spise ordene mine, sier Nergaard.
Hun vil være «forundret» hvis streiken varer lenger enn to uker. Hun peker på at streiken skjer i bedrifter hvor det er god fart, og hvor eierne taper penger for hver dag som går.
