Norge

NASA sier de har løst «stort Mars-mysterium»

  • Vår linje har vært å følge vannet i vår leten etter mulig liv. Nå har vi funnet vannet, sa astronaut John Grunsfeld på NASAs pressekonferanse mandag ettermiddag.
  • Terje Avner

NASA bekreftet mandag ettermiddag at det de tidligere har observert som flyktige mørke striper nedover skråninger som varmes opp av Solen om våren er flytende vann. De er funnet flere steder på planeten, og dukker opp når overflatetemperaturen stiger over minus 23 grader celsius. Når det blir kaldere forsvinner de igjen.

Flytende vann er regnet som en helt avgjørende komponent for muligheten for livsformer. Letingen etter liv på Mars vil intensiveres i årene som kommer.

Gammel teori — nye fakta

Teorien om stripene virkelig er flytende vann er ikke av ny dato, men funnene er nå bekreftet av nye bilder fra NASA's sonde Mars Reconnaissance Orbiter (MRO). Det er analyser av saltforbindelser på overflaten når vannutsondringen er på sitt største som nå oppfattes som bekreftelse på at dette virkelig er flytende vann. Saltforbindelsene bidrar til å senke frysepunktet for vann betydelig.

I innerveggene på Garni-krateret på Mars synes tydelige mørke streker, tegn på vann som renner nedover veggen når temperaturen kommer høyere enn minus 23 grader celsius. Flytende vann er svært viktig med tanke på eventuelle livsformer på planeten.

Se NASA nye animasjon av flytende vann på Mars.

Det er Lujendra Ojha ved Georgia Institute of Technology (Georgia Tech) i Atlanta, som har fulgt opp de funnene han allerede som student i 2010 trodde måtte vise at det virkelig fantes flytende vann på den røde planeten.

– Vi sier ikke at vi har funnet det endelige bevis på flytende vann, men vi har funnet hydrerte salter, sier Ojha. NASA synes imidlertid ikke å være i tvil.

Mars — vår mystiske nabo i solsystemet

Mars er Jordens nabo på yttersiden i retning fra Solen. Planetens diameter er omtrent halvparten av Jorden, og fordi overflaten er farget nesten rustrød på grunn av jernoksid på overflaten, kalles Mars for den røde planeten.

Men en gang var Mars blå . For omkring fire milliarder år siden hadde den unge planeten vann nok til å dekke hele overflaten med et ca. 140 meter dypt globalt hav. Mer sannsynlig er det likevel at vannet samlet seg i et hav som dekket nesten halvparten av Mars' nordlige halvkule, med en dybde på over 1,6 kilometer i enkelte områder.

Fant bare en gold og livløs planet

Da de første sondene ble sendt til Mars i midten av 1960-årene raste de forbi uten å lande. Kameraene var rettet mot overflaten. Men vann var ikke lenger å se. Planeten virket fullstendig tørr og livløs, bortsett fra polområdene som helt tydelig hadde hvite kapper vinterstid, farget av et tynt lag av karbondioksid, eller tørris.

Da Viking-sondene landet på Mars i 1970-årene fikk vi de første gode landskapsfotografiene - og dessuten et «livstegn» som fortsatt undrer forskerne.

Ett tiår senere landet de to amerikanske Viking-sondene på Mars. De sendte hjem oppsiktsvekkende gode overflatebilder, men bekreftet det golde, øde landskapet. Fortsatt tørt. Fortsatt livløst.

Så fant de tegn på en våtere Mars

Håpet om rennende vann levde imidlertid videre hos forskerne. Kunne man bare finne vann, var det også gnist i tanken om livsformer på planeten. Og man fant:

Nordpolen på Mars har kappe av det som er mest tørris, også noe vannis. Polkappen vokser og avtar med årstidene.

Sonden Mars Express Orbiter målte polkappene fra sitt omløp rundt planeten i mars 2004, og fant at polisen består av 85 prosent karbondioksid, men også av 15 prosent vann. Dessuten:

  • Marsroveren Spirit, som landet på Mars i januar 2004, ga håpet om å finne rennende vann på Mars en nytt løft. I 2007 samlet roveren inn kjemiske forbindelser som også inneholdt vannmolekyler.
  • Året etter støtte Mars-landeren Phenix på is under overflaten nær grensen mot polområdet i nord.
  • Sonder i omløp har gang på gang fotografert formasjoner og strukturer som synes å ha vært formet av rennende vann.
Et tørrlagt delta på Mars. Men en gang var det enorme mengder vann og store hav på den røde planeten. Mars var rett og slett en gang, for flere milliarder år siden, blå.

Det er funnet over 60 Mars-meteoritter på Jorden. Flere av dem har bevis på å være utsatt for vann en gang i tiden. Og videre:

  • Roveren Curiosity har funnet elveløp og terreng formet av rennende vann.
  • Sonden Mars Reconnaissance Orbiter har fotografert det som kan synes å være grunnvann som smelter og renner ned skråninger i formasjoner nær planetens ekvator i sommermånedene. Det er disse funnene som ble bekreftet mandag.
Dette kan være stener og morener som ligger igjen etter en tidligere isbre på Mars, tror forskerne.

Kan dette være rennende vann på den golde planeten Mars? Se video som kanskje fant svaret

«Marsboerne invaderer oss»

I 1938 skulle et hørespill i radioen utløse panikk i store byer i USA. Den kjente dramatikeren Orson Welles sendte en radioversjon av den engelske forfatteren H. G. Wells fortelling fra 1897, «The War of the Worlds». Det førte til massehysteri blant lyttere i USA. De trodde at en invasjon fra Mars var i full gang.

Slik var det altså ikke. Og ikke er det funnet bevis for livsformer på Mars, tross ganske mange landinger der.

Trodde Viking fant liv på Mars

I 1976 gjorde en av de to Viking-sondene som den hadde fått ordre om fra Jorden. Den plukket opp en jordprøve fra bakken, og førte den inn i et lite kammer der den ble tilført noen dråper vann. Tanken var at eventuelle livsformer ville absorbere vannet og gi fra seg enten karbondioksid eller metangass. Og — utrolig nok - en detektor bekreftet at dette skjedde .

Forskernes puls gikk rett til værs. Men forsøket kunne ikke bekreftes. Til slutt ble det forklart som en feil, eller at det kan ha vært jordisk forurensning som utløste alarmen. Likevel ligger tvilen der fortsatt, senest i 2012 ble historien løftet frem igjen av forskere som fortsatt holdt muligheten åpen for at forsøket viste et genuint resultat, og altså tegn på livsformer på Mars.

Metan - men langt fra nok metan?

Metan i atmosfæren på Jorden er i stor grad frigjort av ulike livsformer på bakken. På Jorden dannes metan av bakterier som bruker hydrogen og karbondioksid som råmaterialer. Derfor ga det et betydelig løft til troen på at det kan finnes, eller nylig har vært, livsformer på Mars da både sonder i bane rundt den røde planeten og teleskoper på Jorden tidligere påviste metan i den tynne atmosfæren også på vår naboplanet.

I november 2013 fikk forventningene et skudd for baugen. Roveren «Curiosity» som landet på Mars i august i august 2012 har som hovedoppgave å lete etter forutsetninger for liv på planeten. Men analyser som nå er publisert i magasinet Science viser at «Curiosity» ikke har kunnet påvise på langt nær de forekomstene av metan som man hadde forventet på bakkenivå.

Roveren Curiosity kjører fortsatt rundt i Galekrateret. Forskerne føler seg ganske sikre på at krateret en gang var fullt av vann, en innsjø på Mars. Og roveren har funnet plenty bevis som bygger opp om denne teorien.

Jakten på liv fortsetter på MarsBåde de to aktive roverne på Mars, Opportunity og Curiosity, vil fortsette med eksperimenter for å søke etter mulige tidligere eller nåværende livsformer på Mars. I tillegg vil planlagte sonder og rovere bli utstyrt med instrumenter for å fortsette letingen.

I 2018 planlegger ESA å skyte opp sin første rover til Mars;ExoMars vil være istand til å kunne bore to meter ned i jordsmonnet på jakt etter organiske molekyler.

NASAs neste rover, kaltMars 2020, vil sendes av gårde om fem år — og vil ha nettopp jakten på liv som en av hovedoppgavene.

Les mer om

  1. Forskning og vitenskap
  2. Romfart