Organisasjoner kan ikke lenger huse flyktninger: – Vi går i minus på asylmottak

Etter 30 år er Norsk Folkehjelp i ferd med å gi opp å drive asylmottak etter nye UDI-oppsigelser. Også den andre ideelle mottaksoperatøren vurderer å gi opp.

Etter at UDI denne uken varslet om flere mottaksnedleggelser, truer asylbransjens eneste to ideelle mottaksoperatører med å trekke seg helt ut.

– Det er ikke mulig å fortsette. Vi kan ikke drive videre på det nivået vi har i dag. Vi taper to millioner pr. mottak, sier generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Henriette Killi Westhrin.

Fra 27 til 3 mottak

Den ideelle organisasjonen har drevet asylmottak i 30 år. Siden år 2000 har Folkehjelpen opprettet 27 asylmottak og blitt tvunget til å stenge 23 mottak.

Denne uken fikk man beskjed om at også kontrakten ved Torshov transittmottak i Oslo ikke fornyes. Når Oslo-mottaket stenger til høsten, sitter organisasjonen igjen med tre mottak.

– Dette er den niende nedleggelsen bare det siste året, og den innebærer for vår del at vi blir nødt til å trekke oss fra dette feltet. Skal vi kunne fortsette, må Stortinget ta grep, sier Folkehjelp-lederen.

• Asylstrømmen har stoppet opp: Legger ned 16 mottak

Hun mener det betales for lite til å kunne drive forsvarlig med tarifflønn til ansatte og en kvalitet til beboerne som organisasjonen kan stå inne for.

– Det man gjør nå er å kaste ut seriøse aktører. Man risikerer å bli sittende igjen med aktører som er mest opptatt av lettjente penger, sier Killi Westhrin.

– Mener dere at kommersielle ikke bør få drive asylmottak?

– Det finnes store, seriøse aktører som er kommersielle, men det var mange som så en mulighet til lettjente penger under flyktningkrisen. Vi mener man burde laget en strategi som gjorde at man kvittet seg de dårligste mottakene. Man har gjort det motsatt ved at det bare er pris som skal telle.

Har lagt ned 6000 plasser i år

Under flyktningkrisen høsten 2015, klarte UDI, med hjelp fra organisasjoner, hoteller, campingplasser og lokale myndigheter å få på plass nesten 40.000 mottaksplasser.

Men da hadde strømmen av asylsøkere stoppet opp. I nesten samme tempo har UDI etterpå sagt opp avtaler og lagt ned asylmottak.

I fjor la UDI ned rundt 12.000 mottaksplasser. Hittil i 2017 er det lagt ned over 6000 plasser.

Norsk Folkehjelp frykter den brå nedbyggingen kan straffe seg hvis det kommer en ny flyktningkrise.

– Det er ikke sikkert vi klarer å få til en slik dugnad igjen, sier generalsekretæren.

• Lokalsamfunnet investerte millioner: Havnet i millionkrise da flyktningkrisen forsvant

Mottaks-stiftelse i åndenød

Den andre ideelle mottaksoperatøren, Sana, hadde 16 mottak. Stiftelsen står nå igjen med fire.

Sana lar alt overskudd gå tilbake til humanitært arbeid. I fjor hadde stiftelsen 180 millioner kroner i omsetning på mottaksdrift, men satt igjen med en knapp million i pluss. Man er avhengig av å drive lønnsomt, understreker daglig leder Bjørn Halvorsen, og beskriver en døende mottaksaktør.

– Dette handler om vår eksistens. Det var dramatisk da vi i fjor måtte legge åtte mottak. Da vi satt igjen med seks, måtte respiratoren settes på. Da ytterligere to mottak mistet kontrakt i forrige måned, tok de strømmen på respiratoren, sier han.

Han sier det er bekymringsfullt at erfarne aktører faller ut av bransjen.

Mottakene må ha 85 prosent belegg

UDIs regiondirektør i region øst, Eirik Eide forklarer at UDI ikke kan bruke store summer på tomme mottaksplasser. Direktoratet er pålagt å ha et snitt på 85 prosent kapasitetsutnyttelse på mottakene.

– Var det nødvendig å inngå så mange kontrakter som UDI gjorde rundt årsskiftet 2015/2016, da flyktningstrømmen stoppet opp?

– Nå er jo ankomstbildet alltid uforutsigbart. Vi inngår kontrakter etter situasjonen. Det var en plutselig kraftig økning fordi det var mangel på plasser. Så stopper tilstrømningen opp over natten. Det er leit at ansatte mister jobben og at mottak må stenge. Norsk Folkehjelp er og har vært en viktig driftsoperatør for oss, sier Eide.

– Legger vekt på pris – og litt helhet

– Norsk Folkehjelp og andre kastet seg rundt for å hjelpe UDI da det var krise i 2015. Er det ikke dårlig gjort at man nå plutselig lar økonomien styre – og vraker dem?

– Jo, jeg har forståelse for at man føler det slik når man får beskjed, men dette gjelder alle aktører, forklarer UDI-lederen.

– Er det slik at de ideelle driver dyrere enn kommersielle, og derfor går først når man skal kutte mottaksplasser?

– I valget om hvilke mottak som stenges, er det mest pris vi legger mest vekt på. Men ikke bare det. Det skal også gjøres en helhetsvurdering, sier Eide i UDI.