Tilpasser seg arbeidslivet: Bruker bukser på jobb
Luul Hassan (44) tilpasser seg: Bukser på jobb, abbaya privat. Over 250 innvandrere er blitt kurset i at religion ikke er et hinder for å arbeide.
— Jobb!
Det er målet for Luul Hassan (44) fra Somalia. Alenemoren til fire barn i alderen 16-21 år har etter 14 år i Norge ikke hatt fast jobb, bare praksisplass og vikariater i kantine og barnehage.
For henne kommer arbeid foran klesdrakt.
- Jeg tror ikke det er klærne mine som gjør at jeg ikke får jobb, for jeg bruker også bukser. Jeg er takknemlig hvis jeg får jobb, sier hun.
Hassan bruker abbaya (lang kjortel) når hun er i sitt eget miljø og bukser når hun er på jobbjakt og jobb.
Hun synes det er vanskelig å arbeide i en lang abbaya som kan sette seg fast. Forleden snublet hun og falt i den.
Les også:
- Noen innvandrerkvinner er ikke orientert mot å jobbe
Kurs om arbeid og islam
Noen muslimer tolker islam slik at de ikke kan ta jobber som involverer kontakt med svin og alkohol. Noen ønsker også å gå kledd i tradisjonelle klær som abbaya (lang kjortel).
Både Nav, bedrifter og kommuner som arrangerer introduksjonskurs for nyankomne flyktninger, erfarer at dette kan være en utfordring.
På oppdrag av IMDi (Integrerings— og mangfoldsdirektoratet) laget Velferdsetaten i Oslo kommune og Islamsk Råd Norge et kurs og informasjonsheftet «Arbeid og islam». Målgruppen er deltagere i det som het Ny sjanse , nå omdøpt til J obbsjansen , som er en ordning for å få flere innvandrere i arbeid eller utdanning.
På kurset gikk også deltagere i andre kvalifiseringstiltak «som opplever ulik praksis knyttet til religion som en av hindringene for å komme i arbeid».
IMDi opplyser at kurset ble gjennomført i 2009 med tilsammen 258 deltagere, fem ganger for deltagere og tre ganger for ansatte som arbeider med innvandrere.
Ok med bukser
«Gud elsker den personen som strever for å få inntekt/livsopphold og med den blir uavhengig av andre/folk.»
Dette sitatet av Profeten Mohammad står i informasjonsheftet «Arbeid og islam».
Heftet minner dessuten deltagere om at de skal tenke over at sosialhjelp kommer fra skatt, og at skatten også kommer fra diskoteker, Vinmonopolet, hoteller osv.
Det blir opplyst om at hvis man ikke ønsker å jobbe på slike steder, så kan man ut fra samme tankegang heller ikke motta sosialhjelp. Det informeres om at koranen ikke nekter kvinner å bruke bukse.
Konklusjonen er: «Det viktigste er å delta i arbeidslivet – ikke hva slags jobb man har.»
Viktigst å jobbe
Luul Hassan har både venninner som er fleksible i klesveien, og venninner som ikke er villige til å tilpasse seg arbeidsgiveres krav til påkledning.
Hassan vil helst unngå arbeidsplasser hvor hun må selge/servere svin eller alkohol, men hvis hun må velge mellom det og sosialstønad, er hun ikke i tvil:
- Det viktigste er å jobbe. Gud sier vi skal svette for å leve.
Les også: I ti år er flyktninger kurset for å få jobb eller utdannelse. Aldri har resultatene vært dårligere.
Hvorfor så stor forskjell i sysselsetting mellom kvinner fra tre naboland i Afrika?
