Norge

Derfor styrtet ambulansehelikopteret på Sollihøgda

Manglende merking av en kraftlinje trekkes fram i havarirapporten etter at et ambulansehelikopter styrtet på Sollihøgda i Buskerud i januar i fjor. To av de tre om bord omkom.

Her treffer helikopteret kraftlinjen. I rapporten fra Havarikommisjonen står det at kraftlinjen var "usedvanlig vanskelig å oppdage fra luften".
  • Stine Barstad
    Journalist
Ambulansehelikopteret var på vei til en trafikkulykke da det traff en kraftlinje og falt ned fra ca. 25 meters høyde, i januar i fjor.

Ambulansehelikopteret var på vei til en trafikkulykke ved Sollihøgda da det under landingen traff en kraftlinje og falt ned fra ca. 25 meters høyde.

Anestesilege Anders Rostrup Nakstad (38) og pilot Bjørn Nergård (52) omkom i ulykken, mens redningsmannen ble alvorlig skadet. Helikopteret ble totalskadet.

«Den aktuelle kraftlinjen var ikke fysisk merket og var usedvanlig vanskelig å oppdage fra luften. Undersøkelsen har identifisert svakheter ved sambandet, det digitale kartsystemet som var i bruk og ved selskapets prosedyrer,» heter det i rapporten fra Statens havarikommisjon for transport.

Ulykken skjedde 14. januar i fjor. Tidligere har politiet i Buskerud konkludert med at ulykken ikke skyldtes straffbare forhold.

Fikk ikke radiokontakt

Kraftlinjen var ikke fysisk merket, men den var ifølge rapporten merket på et digitalt kart, og besetningen var oppmerksom på at det gikk ledninger i området før de ankom ulykkesstedet. Besetningen brukte imidlertid bare deler av funksjonene i det digitale kartet, fordi de hadde opplevd at det hadde mangler.

Personellet på bakken på ulykkesstedet var oppmerksomme på kraftlinjen og forsøkte å varsle, men fikk ikke radiokontaktmed flygerbesetningen.

«Det har ikke vært mulig å fastslå grunnen til dette. At ulykken skjedde i en overgangssone mellom analogt og digitalt nødnett, var en kompliserende faktor for sambandet,» heter det i rapporten.

Tre forslag til forbedringer

Kommisjonen kommer i rapporten med tre anbefalinger etter ulykken, som skjedde da helikopteret skulle lande i en havarilomme ved E16.

Den første anbefalingen er at nettopp havarilommer – og rasteplasser – «så langt det er praktisk mulig bør utformes slik at de også kan tjene som sikker landingsplass for helikoptre», blant annet ved at det at det tas hensyn til «hinderfrihet og øvrige relevante faktorer».

I tillegg anbefaler kommisjonen at Samferdselsdepartementet tar ansvar for å koordinere arbeidet med kartlegging av hindre for luftfarten og oppdatering av den nasjonale databasen. Den siste anbefalingen gjelder Norsk Luftambulanse og går på at selskapet bør «revitalisere» innsatsen for å kartlegge og håndtere risiko ved landing på ukjente landingsplasser.

Alltid risiko

Norsk Luftambulanse har også satt i gang sine egne undersøkelser av ulykken. Onsdag ettermiddag møtte de pressen.

— Organisasjonen vår har naturligvis vært preget etter ulykken. Samtidig er jeg stolt og ydmyk over at de ansatte på Lørenskog-basen ønsket å gå tilbake i beredskap svært kort tid etter ulykken, og over samholdet de har vist. Vi savner Anders og Bjørn som venner og kollegaer, og våre tanker går til familiene som har mistet sine kjære, sier administrerende direktør i Norsk Luftambulanse, Syver Leivestad.

Flygesjef i Norsk Luftambulanse, Erik Normann, presiserer at arbeidet deres alltid vil innebære risiko.

— Dette var et standard luftambulanseoppdrag utført av noen av våre mest erfarne folk. Når det likevel skjedde en ulykke, viser det med all tydelig at vi må jobbe med sikkerhet hver eneste dag, sier han.

Les mer om ulykken her:

Les også

  1. Legehelikopter havarerte på Sollihøgda

  2. Helikopteret nær ved å styrte på brannmenn

  3. - Anders smilte fra øre til øre da han fikk jobben i legehelikopteret

  4. Luftambulansen har fått mye støtte etter helikopterstyrten

  5. Omkommet flyger hedret av kollegene fra luften

  6. - Ingen problemer før helikopteret traff ledningene

  7. Vitne: Det var helt uvirkelig