«Greven» skryter av drapet
Mens han kjemper for løslatelse, fremstiller Varg Vikernes drapet han er dømt for, som om det var en actionfilm. Det kan føre til at han ikke blir løslatt på prøve, slik han krever.
På cellen i Trondheim fengsel har drapsdømte Varg "Greven" Vikernes ikke adgang til Internett. Men med hjelp fra en venn i Moskva har Vikernes likevel klart å publisere en lang rekke skrifter om sine tanker og ideer.De fleste av Vikernes' tekster handler om fascistisk filosofi, raseteori og om hvordan han selv er å betrakte som en forfulgt dissident som holdes innelåst for sine meninger. Men i ett av manuskriptene forteller Vikernes i detalj om hvorfor og hvordan han ble drapsmann i 1993. Teksten er datert 2004, men ble, så langt Aftenposten har kunnet få rede på, lagt ut på nettet i fjor sommer.Fortellingen er langt mer detaljert enn den forklaringen han ga i retten i 1994. Han forteller fargerikt og utmalende om hvordan han drepte sin rival "Euronymous" med kniv, om flukten, om rettssaken og om sin rolle som offer for en stat som ifølge ham selv hele tiden har vært ute etter å ta ham.
Saksøker.
Samtidig som Vikernes på Internett gjør det helt klart at han ikke angrer på det han gjorde i 1994, forbereder han seg på å gå til søksmål mot staten, for retten til å søke prøveløslatelse. Kriminalomsorgen mener han ikke kan søke prøveløslatelse før høsten 2008, mens han selv hevder at han har rett til dette allerede i år. Vikernes fikk i sin tid 21 års fengsel for drapet.— Klagesaken ligger nå i departementet. Dersom vi ikke får medhold der, vil det bli reist sak ved de ordinære domstolene om dette, bekrefter advokat Thomas Berge ved Advokatfirmaet Elden.Lagmannsretten kom i 1994 til at Vikernes hugget i hjel en totalt forsvarsløs mann som desperat prøvde å flykte. Vikernes hevder selv at "Euronymous", som offeret kalte seg, hadde planer om å drepe ham, og at drapet derfor var selvforsvar. De etterlatte er gjennom Aftenposten blitt orientert om innholdet i Vikernes' artikler. De ønsker ikke å kommentere hverken dem eller spørsmålet om Vikernes' soningsutsikter.
Dårlig taktikk.
Statsadvokat Bjørn K. Soknes, som i 1994 var aktor i drapssaken, er overrasket over hva Vikernes nå forteller. Vikernes skriver blant annet svært dramatisk om hvordan han drepte offeret ansikt til ansikt, med ett avgjørende knivhugg.- Dette er langt, langt mer detaljert enn hva han fortalte i retten. Og delvis usant. Aarseth ble jo ikke drept forfra. Det er jo ikke spesielt taktisk i forhold til en prøveløslatelse, sier Soknes.
Ytringsfrihet.
Torill Holsvik Høyem, assisterende direktør i ved Kriminalomsorgen region nord, forteller at det er vanskelig å hindre innsatte i å publisere tekster dersom de får hjelp utenfra.- Jeg kan ikke kommentere soningsforholdene til den enkelte innsatte. Men generelt kan jeg si at innsatte som sitter på avdeling med høyt sikkerhetsnivå ikke har adgang til PC i fengselet. De skal ikke ha adgang til å kommunisere på Internett. Men de kan sende brev og ringe. Overfor innsatte på høyt sikkerhetsnivå har vi riktignok anledning til å kontrollere både besøk, brev og telefon. Men våre innsatte har ytringsfrihet, de som alle andre. - Vil det å legge ut en tekst som dette kunne påvirke vurderingen av om man skal prøveløslates?- Jeg vil som sagt ikke si noe om enkeltsaker. Men generelt skal man ved prøveløslatelser gjøre en helhetsvurdering av hvorvidt det er forsvarlig å slippe vedkommende ut. Her ser man blant annet på hvorvidt det er begått ny kriminalitet under soningen, samt graden av rehabilitering, sier Høyem.
