Han kom til Norge fra Sri Lanka på slutten av 90-tallet som 16-åring. Etter to år hoppet han av skolen for å tjene penger til foreldrene.

Han ble raskt en hardtarbeidende mann. Tamilen fra Skedsmo slo seg opp som eier av et budbilfirma med flere ansatte og en omsetning i millionklassen. I tillegg jobbet den nå 34 år gamle mannen med renhold ved siden av på kvelden.

Hemmeligheten bak suksessen var enkel, forklarte mannen med sort, krusete hår, blå skjorte og gullfarget kjede rundt halsen til lokalavisen: Han elsket å jobbe.

Businessen gikk så bra at han i 2014 kunne kjøpe en sportsbil med 460 hestekrefter under panseret. Prislappen var 1,6 millioner kroner.

Så, en dag i oktober i fjor, endret alt seg.

De første bekymringsmeldingene

De første bekymringsmeldingene om at ting ikke var som det skulle kom til Kripos og skattemyndighetene høsten 2014.

Meldingene var så alarmerende at Kripos, Økokrim, NAV og skattemyndighetene startet et omfattende samarbeid.

I februar 2015 startet Kripos skjult etterforskning. I etterforskningen var de helt avhengig av å bruke skjult overvåking, og ikke det tradisjonelle "papirsporet", for å se hva som egentlig foregikk, mener de.
Fredrik Varfjell, / NTB scanpix

Saken fremsto som så uoversiktlig at de ikke ville sett mer enn en brøkdel av det fulle bildet ved å bruke ordinære etterforskningsmetoder, mente politiet.

Få måneder senere, i februar 2015, starter de derfor skjult etterforskning. Politiet hadde en viss formening om hvem som var involvert. Nå ville de få oversikt.

For å se hva som egentlig foregikk, se sammenhengene og havne hos de rette personene, var de avhengige av å ta i bruk hele verktøykassen i overvåkingen av miljøet, som i all hovedsak besto av tamiler:

Avlytting av telefoner, kontroll av e-poster og tekstmeldinger og overvåking av bankkonti de mistenkte disponerte.

Slik kunne politiet følge det de mener er kriminelle handlinger, mens de skjedde:

På overflaten så det ut som små bedragerier begått av ulike personer som ikke kjente hverandre. Men bak alle hendelsene så politiet noe helt annet og større.

Slo til på flere steder etter skjult etterforskning

Høstfargene liver opp den grå onsdags formiddagen. Grytidlig 21. oktober 2015 slår 220 personer fra politiet, Skatteetaten og Nav til i en gedigen politiaksjon. De går samtidig til verks i Oslo, Romerike, Drammen og Nesodden for ikke å miste bevis.

Ørn E. Borgen

21 personer blir pågrepet, siktet for grov økonomisk kriminalitet. Flere blir pågrepet hjemme hos den nå 34 år gamle mannen. I alt 25 steder blir ransaket i en av de største politiaksjonene på lang tid.

  • Se video fra aksjonen og pressekonferansen samme kveld:
Polititet: - 18 personer pågrepet i Oslo, på Romerike og i Drammen Kripos redegjorde om aksjonen mot transport- og renholdsbransjen i en pressekonferanse på onsdag.

Oktober 2016: 76 personer siktet i saken

Ett år etter aksjonen og over to år etter bekymringsmeldingene er 76 personer siktet i saken.

På et rom i Brynsalleen øst i Oslo, der Kripos holder til, sitter Kjetil Tunold, politioverbetjent og etterforskningsleder sammen med politiadvokat Håvar Undeland.

– Antallet kunne vært større. Vi har begrenset oss til det vi mener vi har tid og kapasitet til å etterforske og iretteføre, sier Tunold.

Politiet mener de har rullet opp en kriminell gruppe på seks personer som i lengre tid har drevet alvorlig organisert kriminalitet. Den hardtarbeidende 34-åringen er sentral i gruppen, hevder politiet.

Veien for å hente ut enorme verdier gikk via andre personers bankkodebrikker.

– Hvis du får en bankbrikke med passord, får du også kontroll over en identitet. Du kan signere en rekke offentlige dokumenter, opprette firmaer, ta opp lån, opprette bankkontoer, overføre penger og bygge en hel infrastruktur, sier Håvar Undeland.

34-åringen avviser at han skal ha deltatt i noen gruppe eller hatt ha bedrevet noen lånebedragerier (se også lenger ned i saken og i boksen under).

Bankbrikkemetoden og vervingen

Blant de siktede personene er det 37 personer som også på mange måter er ofre i denne saken.

De har alle hovedsakelig samme bakgrunn. Mange er tamiler fra Sri-Lanka eller India.

Flere av dem som er blitt utnyttet har ifølge politiet vært i en sårbar situasjon, slitt økonomisk eller har trengt hjelp til å få lån, refinansiering av lån eller til å starte selskap. Mange av dem har ikke visst hvordan man gjør dette i Norge.

Politiet mener de seks mest sentrale personene i saken har utnyttet sine landsmenn ved å tilby seg å hjelpe mot at de ga fra seg bankkodebrikken og passordet man bruker for å komme inn i nettbanken.

De som har sagt ja til tilbudet om hjelp, er dermed blitt «vervet» inn i nettverket. De har trolig ikke visst noe om hvordan identiteten deres er blitt utnyttet.

Men steg for steg skal gruppen ha bygget en kompleks verden for å få ut millioner av kroner i utbytte. Slik mener politiet de gjorde det:

Steg 1: Endre ligningen - bli kredittverdig

Når personene har gitt fra seg tilgangen til banken, har jobben med å gjøre dem kredittverdige startet:

Inkassosaker blir nedbetalt. Betalingsanmerkninger fjernes. Dokumentasjon til kredittvurderingsselskapene og bankene forfalskes. Ligningen endres.

– Målet har vært å få ned gjelden og opp inntekten til dem som har fått bedratt identiteten. Ofte i en kombinasjon, sier etterforskningsleder Kjetil Tunold.

Etter politiaksjonen i fjor hadde Kripos pressekonferanse om pågripelsene. Fra venstre: Førstestatsadvokat Håvard Kampen i Økokrim, Politiadvokat Håvar Undeland i Kripos, Kripos-sjef Ketil Haukaas, Jan-Egil Kristiansen i Skatt Øst og Sverre Lindahl fra NAV.
Terje Pedersen, / NTB scanpix

Steg 2: Opprettet kundeforhold i en rekke banker

Etter at de stjålne identitetene er gjort kredittverdige, oppretter de mest sentrale personene i saken e-postkontoer knyttet til dem.

Kundeforhold og bankkontoer i en rekke banker settes opp. Debit- og kredittkort bestilles i de stjålne identitetenes navn.

Og det skjer fort.

Med én identitet klarer de for eksempel på én uke å skaffe 21 kontoer i 15 ulike banker.

I alt 22 banker blir bedratt. 114 bankkodebrikker er beslaglagt i etterforskningen. Minst 22 av dem tilhører dem som har fått bedratt identiteten sin.

Steg 3: Handler varer og biler og tar opp lån

Så fort kundeforholdene er etablert, starter handlingen.

Alt fra barnetøy, hvitevarer, maskinvare til byggevarer handles inn med netthandel og e-faktura ved hjelp av identitetene de disponerer. Både til private formål og til firmaene de sentrale personene driver.

Så langt mener politiet de kan dokumentere varebedragerier på 37 ID-bedratte personer verdt 1,9 millioner kroner. Varer for nesten én million kroner er funnet hos de seks mest sentrale personene.

Men det lånes også penger. Mye penger. Forbrukslån uten sikkerhet tas opp i de misbruktes navn, også billån og huslån signeres med bankbrikken.

Låneopptak på rundt 30 millioner kroner er funnet så langt, ifølge politiet. Med én identitet er det for eksempel tatt opp lån på 2,5 millioner kroner.

Også varebiler til transport- og budbilvirksomheten og privatbiler blir kjøpt inn i de vervede personenes navn.

12 biler er beslaglagt i etterforskningen og har gått på tvangssalg eller blitt solgt frivillig.

Politiet har funnet varer for nesten én million kroner hos de seks mest sentrale personene.Her viser etterforskningsleder Kjetil Tunold frem noe av det som er lagret.
Dan P. Neegaard, Aftenposten

Steg 4: Startet firmaer i andres navn

Trolig uten at de vet om det, blir de som har gitt fra seg bankkodebrikken daglige ledere og styreledere i firmaer som opprettes i deres navn, eller i firmaer som allerede eksisterer.

I 13 selskaper er det opprettet bokettersyn, der skattemyndighetene mener det ikke er betalt skatt eller merverdiavgift, eller det har foregått økonomisk utroskap og hvitvasking av penger.

Steg 5: Pengeoverføringer på kryss og tvers og mange uttak

Samtidig er det stadig pengeoverføringer mellom firmaene, de sentrale i saken, de fiktive selskapene og kontoer som er opprettet i de identitetbedrattes navn.

Det kan være for å minimalisere risikoen og vise at det er en pengestrøm mellom kontoene og personen, mener etterforskerne.

Det tas ut store kontantuttak, både fra firmakontoene og fra kontoene som er opprettet i de bedratte personenes navn.

Ca. 4,5 millioner kroner er så langt beslaglagt på de ulike kontoene.

Så: I en tredjedel av de 37 sakene der personer har fått bedratt sin egen identitet, forlater personen som har gitt fra seg bankbrikken og passordet Norge.

Hvor de er dratt, er uklart. Politiet mener det kan ha vært være en del av vervingsprosessen at de gikk etter folk som skulle forlate Norge.

Ved hjelp av netthandel og e-fakturakjøp handler de sentrale personene i gruppen ifølge politiet inn alt fra barnetøy til byggevarer, som dette utstyret som er beslaglagt.
Dan P. Neegaard

Fakturering for fiktive tjenester

I tillegg mener politiet gruppen har benyttet seg av fakturaer med fiktivt innhold.

Hold tungen rett i munnen når du leser det som nå kommer. Det er komplisert.

Og husk: Målet med metoden har vært å oppnå skatte- og avgiftsfordeler i sin ordinære næringsvirksomhet.

Metoden, som er godt kjent fra tidligere saker Aftenposten har omtalt i malerbransjen, går ut på at fiktive firmaer sender fakturaer til selskaper som faktisk driver virksomhet.

De reelle firmaene bruker disse fakturaene til å få tilbake merverdiavgift fra staten og redusert skattegrunnlag.

Men når fakturaen betales, overføres pengene videre til en person som er id-misbrukt før de tas ut kontant.

Kontantene deles mellom de som står bak de reelle selskapene, og de som lager de uriktige fakturaene. De fiktive selskapene betaler dermed aldri merverdiavgift eller skatt til staten.

Når myndighetene tar kontakt med dem som på papiret står ansvarlig for selskapene, får de ikke svar. Ofte fordi personene ikke lenger er i landet.

Staten står igjen som svindlet.

I denne saken mener politiet det har foregått utstrakt fakturering for fiktive tjenester og at de kan ha utstedt fakturaer til selskaper også utenfor gruppen, og tatt seg betalt for dette.

– Den fiktive faktureringen gjelder både hovedpersonenes egne selskaper og andre reelle selskaper, sier Tunold.

Investerer i eiendom i Norge og utlandet

Fra både stråselskapene og de bedrattes kontoer er det tatt ut store beløp i kontanter.

Pengene skal ha gått tilbake til den svarte omsetningen og til betaling for svart arbeid i egen virksomhet, som eiendom i Norge og kontantstrømmer til India og Sri-Lanka, mener politiet.

Kripos: Dette er motivet

Kripos mener det er liten tvil om hva som er motivet bak kompliserte infrastrukturen.

Bare ved å overta én identitet mener politiet at de mest sentrale personene i saken har klart å hente ut verdier i varer og lån på én million kroner på bare én uke.

Én identitet. Én uke. Én million kroner.

– Dette er alvorlig organisert kriminalitet innenfor det vi kaller abeidsmarkedskriminalitet. Det er profittmotivert. Den som gjør dette, gjør det for å tjene penger, sier politiadvokat Håvar Undeland.

Politiadvokat Håvar Undeland i Kripos på pressekonferansen 21. oktober i fjor etter aksjonen.
Terje Pedersen,/ NTB scanpix

Forsvarer: Fortvilet over ikke å bli trodd

34-åringen, som har sittet i varetekt siden pågripelsen i oktober i fjor, avviser politiets versjon:

Han har hverken skapt noen infrastruktur for organiserte lånebedragerier, drevet med hvitvasking eller plassert noen i fiktive lederverk i selskapene sine.

– Han har forklart seg om sin befatning i saken og det han har forklart har ingenting med de organiserte bedrageriene å gjøre, sier forsvarer Ingvild Boe Hornburg.

– Noen straffbare forhold har han erkjent, men det dreier seg altså ikke om organisert kriminalitet og det dreier seg heller ikke om lånebedragerier, sier hun.

Advokat Ingvild Boe Hornburg er forsvarer for den varetektsfengslede 34-åringen fra Skedsmo.
Moment Studio

Kan miste sønnens tre første bursdager

Boe Hornburg kaller saken «omfattende» og tror det blir krevende å få den berammet før sommeren neste år.

– Jeg mener det er problematisk å holde folk i varetekt i så lang tid. Det er også svært uvanlig at norske borgere holdes flere år i varetekt, i frykt for at de skal flykte ut av Norge, sier hun.

34-åringen er fortvilet over å ha sittet så lenge i varetekt. Han har sittet i varetekt på sønnens ettårsdag og toårsdag.

Dersom saken ikke snart blir berammet, frykter han at han vil sitte varetektsfengslet også på hans treårsdag.