Storbritannia vil forby åpent lystgass-salg. Nå vurderer også Norge tiltak.

Både i Norge og Storbritannia er bruk av lystgass en populær rustrend. Nå sier Storbritannias statsminister stopp. Norge vurderer tiltak mot «lattergassen.»

Salg og besittelse av lystgass til rekreasjonsbruk skal forbys. Politiet vil få utvidet myndighet til å foreta rustesting i «problemområder».

Storbritannias statsminister Rishi Sunaks vil slå ned på det han omtaler som antisosial adferd. Tiltakene håper Sunak skal forhindre at parker og offentlige rom blir arenaer for rusmisbrukere, skriver The Guardian.

Tredje mest populære rusmiddel

Før var lystgass knyttet til smertelindring ved fødsel og narkose hos tannlegen. I dag er legemiddelet et globalt populært rusmiddel blant ungdom. I England er lystgass nå det tredje vanligste rusmiddelet for unge under 25 år, bak alkohol og cannabis.

Lystgass-tiltaket i Storbritannia kommer kort tid etter at en uavhengig rådgivende kommisjon advarte mot et forbud. De mener et forbud er for strengt fordi skadene av lystgass-rus ikke er så store. Et forbud vil også skape «betydelige byrder» for legitimt bruk av stoffet. Lystgass brukes både i matindustrien og som legemiddel.
Sunak ignorerer kommisjonens råd. Den økende bruken av lystgass som rusmiddel skaper bekymring for helseskader. Statsministeren plan er å forby salg og bruk, samt opprette et såkalt «hotspot-politi.» I denne sammenhengen er «hotspot» områder med vedvarende høyt nivå med kriminalitet og uorden.

Politiet skal jobbe aktivt i 16 områder over hele England og Wales der det er mye uorden.
Bøtelegging er virkemidler som er blitt nevnt.

Har eksplodert i Norge

Også i Norge har importen av lystgass blant privatpersoner og mindre aktører gått gjennom taket. Tollvesenet har tidligere sagt til Aftenposten at de har registrert en eksplosiv vekst i importen.

Verdien på lystgass-importen har økt med 10 millioner kroner på to år. I fjor importerte privatpersoner og små bedrifter lystgass til en verdi av 11 millioner kroner. I 2020 ble verdien av denne importen beregnet til 162.349 kroner.

– Disse tallene er overraskende også for oss, sier Thomas Nyløkken, seksjonssjef i Tolletaten.

Norge vurderer nå tiltak

I Nederland er lystgass forbudt på lik linje med andre narkotiske stoffer. Danmark har 18 årsgrense, i New York er grensen 21 år, mens svenskene vurderer aldersgrense.
Norge har så langt sittet på gjerdet. Men etter at Storbritannia nå ser ut til å stramme inn sier Helse- og omsorgsdepartementet at de vurderer mulige tiltak mot lystgass som rusmiddel.
Til Aftenposten sier statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt (Ap):

– Vi oppdaterer oss på situasjonen og vurderer behovet for mulige tiltak avhengig av hvilke faglige råd vi får. Vi har gitt Folkehelseinstituttet (FHI) oppdrag å vurdere dette og vil motta faglig råd rundt påske.

I Oslo har lystgass-trenden bredt om seg under pandemien, men har også vokst utover i landet. På nettet selges ballonger og store lystgasspatroner «for åpen scene» og uten aldersgrense.

– Hvilke tiltak kan bli aktuelle?

– Det er for tidlig å si noe om. Kunnskapen FHI innhenter fra andre europeiske land skal brukes for å se hva som kan være aktuelt i Norge, sier Bjørkholt.

Svarene fra FHI er ventet å komme innen to uker.

De som jobber med ungdom, psykisk helse og rusproblemer ser at lystgass-bruken blant unge i Norge har økt under pandemien. Unge ruser seg på de store lystgasspatronene. De kan være på over 600 gram og tilsvarer mer enn 70 doser mer enn de små ampullene som er beregnet til å piske opp kremfløte.

Overlege Dag Jacobsen mener lystgassen har gått under radaren som rusmiddel i Norge.

– Det er litt som i «grotte-festen». Ingen der trodde det var farlig. Det var dans og fest. Men så var det veldig farlig likevel, sier Jacobsen.

Mye lystgass-bruk kan i verste fall gi varige lammelser, opplyser overlegen.