OUS-tillitsvalgt reagerer: – Syke nyfødte vil kunne miste tilbud om høyspesialisert intensivbehandling
– Det pålagte kuttet vil føre til at alvorlig syke nyfødte blir skrevet ut til lokalsykehus før de er klare. Det mener tillitsvalgt for overlegene. Leder på Barneklinikken sier det skal sikres et godt og forsvarlig tilbud.
Pasienter på Nyfødtintensiv er blant Oslo universitetssykehus’ mest sårbare pasienter. De trenger tett overvåking, pleie og behandling døgnet rundt.
Nyfødtintensiv-avdelingen må nå kutte 20,5 millioner kroner. Avdelingen har tidligere år vært skjermet for kutt.
Millionene som må spares, tilsvarer ca. 28 sykepleierårsverk.
Det er tidligere kjent at Oslo universitetssykehus (OUS) må spare inn tilsvarende mellom 400 og 500 årsverk på 2023-budsjettet. Alle avdelinger vil merke kuttene.
Det skisserte tiltaket på Nyfødtintensiv går ut på å redusere antall bemannede senger for syke nyfødte med tre-fire senger (se faktaramme).
– Uansett hvilken løsning som velges, vil dette få betydning for vårt behandlingstilbud. Det sier Silje Ganberg-Ødegaard, tillitsvalgt for overlegene på klinikken.
Hun sier de allerede er presset på å få pasienter ut og videre til andre sykehus før de er klare.
– Et kutt som dette vil føre til at noen av de aller sykeste nyfødte ikke lenger vil få et behandlingstilbud på OUS. Det vil innebære å skrive ut alvorlig syke nyfødte til lokalsykehus.
Nasjonale retningslinjer for behandling av syke nyfødte ble innført 2017. Etter dette er ikke lenger lokalsykehusene rigget for oppfølging og behandling av slike pasienter utover kortere perioder, ifølge overlegen.
– Hvorfor mener du det er viktig å advare om dette nå, før de endelige planene er lagt og risikovurdering gjort?
– Kravene til kutt fra sykehusledelsen ligger fast. Det er få eksisterende alternativer til kutt på klinikken.
Konsekvensene av å kutte 28 sykepleierårsverk må belyses nå, mener Ganberg-Ødegaard.
– Er det ikke mulig å gjøre innsparinger uten å sende pasienter til lokalsykehus?
– Vi ansatte skal være med på å snu hver stein. Men det er utfordrende å finne tiltak som gir betydelige innsparinger i en klinisk drift som allerede er presset.
Klinikkleder: – Alle synes dette er vanskelig
Klinikkleder Ellen Ruud sier det stemmer at de jobber med tiltak for å imøtekomme reduserte rammer for hele Barne- og ungdomsklinikken. Hun bekrefter at kravet til Nyfødtintensiv tilsvarer reduksjon av 28 sykepleierårsverk.
– Alle synes dette er vanskelig. Sammen med avdelingsledelsen på Nyfødtintensiv er vi i prosess for å sikre et godt og forsvarlig medisinsk tilbud. Det inkluderer risikovurdering av tiltakene før endelig beslutning tas. Det er for tidlig å kommentere detaljene i denne prosessen nå, sier hun.
Aftenposten har tidligere omtalt de varslede kuttene på klinikken. Administrerende direktør har uttalt at behandlingen på OUS kanskje ikke alltid skal være «i verdensklasse».
Arild Rønnestad er leder for Nyfødtintensivavdelingen. Han er også leder for Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister.
– Det er ingen tvil om at de pålagte kuttene vil gå ut over kvalitet og kapasitet i behandlingen, sier han. Utover dette ønsker han ikke å uttale seg i saken.
Kostbare «langliggere»
En betydelig andel av pasientene ved Nyfødtintensiven er såkalte «underskuddspasienter». Disse pasientene koster sykehuset veldig mye uten at man får noe særlig penger igjen via dagens innsatsstyrte finansieringssystem. innsatsstyrte finansieringssystem. Helseforetakene får betalt for det de gjør gjennom såkalt innsatsstyrt finansiering (ISF). Hvor mange som f eks. opereres for en type diagnose, skal rapporteres og er grunnlag for inntekter til sykehuset. Såkalt DRG (diagnoserelaterte grupper) brukes som grunnlag for denne aktivitetssbaserte finansieringen.
– «Langliggere» er kritisk syke nyfødte som blir liggende i 6–18 måneder med intensiv behandling. Dette kan for eksempel være barn med medfødt sykdom i hjertemuskulaturen. De trenger stabilisering med diverse høyintensiv behandling i påvente av mulig bedring, forteller Ganberg-Ødegaard. Noen venter på hjertetransplantasjon.
Disse pasientene genererer lite penger tatt i betraktning hvor lenge de ligger. De krever mye ressurser, inkludert spesialsykepleiere på alle vakter gjennom store deler av oppholdet. Det er dyrt, men nødvendig, ifølge overlegen.
– Å sende et slikt barn til et lokalsykehus på grunn av økonomi kan ikke forsvares faglig eller etisk, sier Ganberg-Ødegaard.
Hun forklarer at disse pasientene kan være relativt stabile i perioder. Men så kan de plutselig bli sykere igjen.
– Å måtte transportere dem tilbake i en slik fase er det ingen som ønsker.
Hun legger til:
– Alternativt må man jo si at disse barna ikke skal ha et behandlingstilbud i Norge. Ikke fordi vi ikke kan gi dem det, men fordi vi ikke har pengene.
