Filter Nyheter: Hemmelig trusselvurdering kom rett før planlagt koranbrenning
Den hemmelige trusselvurderingen advarte om mulige konsekvenser langt frem i tid, melder Filter Nyheter. – Det er ikke hjemmel for å forby demonstrasjoner i Norge på grunn av fare for reaksjoner i utlandet, sier jurist.
Torsdag formiddag kom nyheten fra VG om at Stopp islamiseringen av Norge (Sian) planla å brenne koranen foran den tyrkiske ambassaden fredag.
Sians koranbrenning var planlagt kort tid etter lignende markeringer i Sverige. Der har den danske høyreradikale politikeren Rasmus Paludan brent en koran utenfor den tyrkiske ambassaden i Stockholm.
Det fikk han lov til av svenske myndigheter, noe som førte til sterke reaksjoner fra Tyrkia.
Norsk ambassadør innkalt på teppet
Knappe 20 minutter etter at Sians demonstrasjon ble offentlig kjent, ble Norges ambassadør i Tyrkia kalt inn på teppet. Tyrkiske myndigheter fordømte også den planlagte markeringen. «Det ble understreket overfor ambassadøren at aksjonen ikke var forventet å bli tillatt.» Det skrev den tyrkiske avisen Anadolu.
Kort tid etter nyheten om Sians planlagte koranbrenning kom beskjeden fra Oslo-politiet: Dette ville de ikke tillate.
– Vi har etter en helhetsvurdering kommet frem til at vi ikke kan ivareta sikkerheten på en tilfredsstillende måte ved dette arrangementet.
Det sa politiinspektør Martin Strand i Oslo politidistrikt i en pressemelding. Ytterligere begrunnelse ble ikke gitt, men overfor VG avviste politiet at det hadde noen sammenheng med den diplomatiske striden.
Sian-leder Lars Thorsen skrev fredag på sin Facebook-side at Sians neste arrangement ikke blir kunngjort på forhånd. Gruppen har tidligere tent på koranen uten å ha gitt politiet varsel i forkant.
Reaksjoner om «måneder eller år»
Nå melder Filter Nyheter at et hemmelig notat fra PST ble sendt ut før den varslede koranbrenningen som egentlig var planlagt fredag. Filter Nyheter har i flere år fulgt politisk og religiøs ekstremisme tett.
Også Statsministerens kontor bekrefter at de ble varslet om den planlagte koranbrenningen, ifølge Filter Nyheter.
PSTs trusselvurdering er unntatt offentlighet. Men Filter Nyheter gjengir detaljert innhold og skriver at den omhandler mulige konsekvenser av å brenne koranen i Norge.
PST skal ha vært bekymret for at islamistiske terrororganisasjoner vil rette oppmerksomhet mot Norge.
Det skal imidlertid ikke ha vært grunn til å vente umiddelbare konsekvenser. Tvert imot kunne de ta «måneder eller år».
Det får jurist og ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf til å reagere.
– Det er ikke hjemmel for å forby demonstrasjoner i Norge på grunn av fare for reaksjoner i utlandet. Da ville jo politiet alltid kunne forby nesten enhver demonstrasjon. Det er klart at en norsk politilov vedtatt i Norge må gjelde sikkerheten i Norge og ikke andre steder, sier Kierulf til Filter Nyheter.
Hun etterlyser mer informasjon fra politiet om hvorfor de mente de ikke kunne ivareta sikkerheten på arrangementet i tilstrekkelig grad. Særlig fordi arrangementet ble stanset samtidig som Norges ambassadør i Tyrkia ble kalt inn på teppet.
– Nå er det mange ting i denne saken som viser at det passet veldig bra for myndighetene at politiet stanset akkurat denne markeringen, sier Kierulf.
Jusprofessor Hans F. Marthinussen kaller det «fullstendig skandale».
Forbud i 2019 ble politisk snuoperasjon
Aftenposten snakket med Kierulf før Filter Nyheters sak ble kjent.
Politiet har lov til å stanse markeringer, understreker Kierulf til Aftenposten. Men årsaken må være konkret. Det kan for eksempel være på grunn av troverdige trusler mot liv og helse som ikke kan avverges.
– Slike koranbrenninger skjer jo titt og ofte. Hvorfor stanser de denne? En tydeligere begrunnelse hadde vært fint.
– Er trusselbildet endret? spør hun.
I 2019 fortalte Aftenposten at Politidirektoratet hadde instruert politiet om å gripe inn mot religiøse symboler dagen før planlagt koranbrenning i Kristiansand.
Dette førte til mye bråk, og deretter ble det en snuoperasjon etter at daværende justisminister Jøran Kallmyr (Frp) grep inn.
– Vi har ytringsfrihet i Norge
Stortingsrepresentant Erlend Wiborg (Frp) er kritisk til det som nå har skjedd i Oslo.
Aftenposten snakket med ham før Filter Nyheter publiserte sin sak.
– Når politiet ikke klarer å beskytte folk som benytter seg av ytringsfriheten sin, kan det bety at radikale islamister som truer med vold, har vunnet over ytringsfriheten.
Wiborg understreker at han synes det å brenne koranen er respektløst og umodent. Men vi har tross alt ytringsfrihet i Norge.
– Det gjelder også ytringer man ikke liker, understreker Wiborg.
Også Miljøpartiet De Grønnes leder, Arild Hermstad, er redd for hva det betyr for ytringsfriheten i Norge.
– Sians hatefulle ytringer tar jeg sterk avstand fra, men vi har ytringsfrihet i Norge, og det er en verdi vi må hegne om, sier han.
– Jeg har ikke noe grunnlag for å betvile politiets sikkerhetsvurderinger, men det vil bekymre meg dersom ytringsklimaet i Norge innskrenkes på grunn av nye sikkerhetstrusler uavhengig av hvilke ytringer vi snakker om.
– Tar for gitt at vi ikke lar oss påvirke
At Tyrkia kaller inn Norges ambassadør for å si at aksjonen ikke var forventet å bli tillatt, tyder på at Tyrkia ikke vet hva ytringsfrihet er, mener Frps Erlend Wiborg.
– Jeg tar for gitt at vi her i Norge ikke lar oss påvirke av Tyrkias mulige forsøk på å innskrenke ytringsfriheten, som er et premiss for et fungerende demokrati, sier Wiborg.
Pressevakt i Utenriksdepartementet Mathias Rongved forteller til NTB om møtet:
– Vår ambassadør viste til at ytringsfriheten er grunnlovsfestet i Norge, og at norske myndigheter hverken støtter eller står bak den varslede demonstrasjonen, sier han.