Ny rapport legges frem – tiltakene skal bedre rettssikkerheten i barnevernet
Egen barnerepresentant. Lavere aldersgrense for å gi barn status som part. Det er blant forslagene fra Barnevernsutvalget.
Etter to års arbeid legger Barnevernsutvalget frem sin rapport mandag kl. 13. Den heter Trygg barndom, sikker fremtid. Tiltakene skal bedre rettssikkerheten i alle deler av barnevernet.
Barnevernloven åpner for svært inngripende tvangstiltak. Dette stiller store krav til rettssikkerheten og beslutninger som skal ivareta rettighetene til både barn og foreldre.
Utvalgsleder Marit Skivenes presenterer nå enkelte sentrale punkter fra rapporten, som er på 524 sider og med 118 forslag. Noen av dem inkluderer:
- Forslag om egen barnerepresentant for barn som må flyttes ut av hjemmet. Forbedre klagemuligheter for barn og foreldre.
- Styrke foreldrenes rettigheter. Dette skal skje ved å følge opp foreldrene bedre i saker som gjelder overtakelse av omsorg.
- Utvalget foreslår en ny ordning: oppvekstadopsjon. Det innebærer at nemnda kan treffe vedtak om overføring av foreldreansvar fra opprinnelige foreldre til fosterforeldre. Det vil være aktuelt for barn som ikke kan gjenforenes med opprinnelige foreldre, men der barn og opprinnelige foreldre ønsker og har behov for å beholde juridiske bånd.
- Mer skånsom saksbehandling. Blant annet vil utvalget at det skal opprettes klageportal. Statsforvalteren skal være tilgjengelig for å veilede barn og foreldre, sier Skivenes.
Kritikken har haglet mot norsk barnevern gjennom flere år. Allerede i 2015 tok en gruppe fagfolk initiativ til en bekymringsmelding om barnevernet som ble overlevert regjeringen.
– Alvorlig og presserende, skriver utvalget om dagens system og prapsis.
Flere brudd på artikkel 8
Gjennom åtte år er Norge blitt felt en rekke ganger i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i barnevernssaker.
Ofte har domstolen konkludert med brudd på artikkel 8: Retten til respekt for privatliv og familieliv.
Noe som går igjen i dommene, er at samvær mellom foreldre og barn er for begrenset. Å møte barnet noen få ganger i året gjør det vanskelig for foreldre å få tilbakeført barnet fra fosterforeldrene senere.
Myndighetene skal ha tatt avgjørelser som hverken har vært begrunnet godt nok eller dokumentert godt nok, ifølge EMD.
Nettopp de mange EMD-dommene var bakgrunnen for at Stortinget ba regjeringen sette ned ekspertutvalget.
Mandatet til utvalget er omfattende, men ble noe endret av barne- og familieminister Kjersti Toppe i desember 2021. Barnevernsutvalget ble satt ned av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF).
Barnevernsutvalget har mottatt innspill fra en rekke enkeltpersoner, både via hjemmesiden og på e-post. De fleste er foreldre som har dårlig erfaring med barnevernet.
Utvalgsleder Marit Skivenes sier til Aftenposten at de har gått bredt ut, men har prioritert å møte organisasjoner fremfor enkeltpersoner. Også organisasjoner som er sterkt kritiske til – og stadig angriper – norsk barnevern.
Antallet «plasserte» barn halvert
Å overta omsorgen for barn er et av barnevernets mest inngripende tiltak. Barnevernet overtok omsorgen for langt færre barn i fjor enn i 2017: Antallet er halvert. I fjor ble 474 barn plassert av barnevernet, hos fosterforeldre eller på institusjon.
Utvalgsleder Skivenes ropte et varsko fra talerstolen om denne utviklingen: - Det dramatiske fallet i omsorgsovertagelser vet vi ikke hvorfor skjer, og vi har ikke kontroll på hvorfor det skjer - selv om det er en samtidig er en økning i samtykkebaserte tiltak, sa hun.
Eget utvalg etter Aftenpostens avsløringer
I fjor sommer satte Toppe også ned et nytt utvalg: Barnevernsinstitusjonsutvalget. Det skal gjennomgå institusjonsbarnevernet og foreslå nødvendige endringer.
Det skjedde etter Aftenpostens avsløringer av hvordan psykisk syke barn blir kasteballer mellom barnevern og helsevesen og ikke får den helsehjelpen de trenger.
Mange av dem flyttes mellom institusjoner i barnevernet landet rundt, slik at både helsehjelp og skolegang stadig blir avbrutt. Dette utvalget skal levere sin rapport i høst.
