Norge

Formuen har økt mer enn gjelden

Nordmenns bruttoformue har økt med 115 000 kroner på fem år. Mesteparten av formuen vår setter vi i banken, men ekspertene anbefaler flere spareformer.

  • Forf>knut Snare (foto)
  • <forf>frøydis Braathen <

Nordmenns formue vokser, parallelt med lånelysten. Mange nordmenn har økt andel formue i forhold til gjeld de siste årene, viser tall fra SSB. Nordmenns gjennomsnittlige brutto finanskapital økte fra 284 000 kroner i 1998 til 391 000 kroner i 2003.Til tross for lave renter står over 50 prosent av formuen i banken. Det er ikke spesielt lønnsomt, men hvor bør man plassere penger man har til overs? Forbruker.no har spurt flere eksperter i privatøkonomi om hva de ville gjort hvis de uventet fikk 100 000 kroner.

Buffer.

Med mindre man er i en veldig komfortabel gjeldssituasjon, lønner det seg alltid å betale ned gjeld, mener Dag Jørgen Hveem, studierektor på BI. — Du bør likevel ikke bruke alle pengene på det. Uavhengig av alder og livssituasjon, bør alle for eksempel ha en buffer på tre ganger sin egen månedsinntekt, og minst 50 000 kroner, sier Hveem. Har du lite gjeld, eller ikke vil binde opp pengene i boligen, anbefaler han å kombinere aksjefond med en høyrentekonto.- Hvis du har et spareperspektiv på mellom to og fem år, bør du sette maksimalt 20 prosent av beløpet i aksjefond. De resterende 80 prosentene kan settes i pengemarkedsfond eller på tradisjonell høyrentekonto.Han synes likevel ikke man skal være så fornuftig at man kverker hele gleden ved penger man får uventet. - Du kan godt bruke en liten del av pengene på kunst, reiser, oppussing eller andre ting du får glede av her og nå. Se på det som en investering i din egen livskvalitet, sier Hveem.Selv har han investert en del av sparepengene i kunst. - Kunst kan være en usikker plassering, som ikke alltid gir høy avkastning. Men får du gode råd eller har litt kompetanse på området, kan kunsten stige i verdi - samtidig som du får glede av investeringen i din egen stue, sier Hveem. Kunstinvestering gir deg dessuten en lav formueskatt og skattefri gevinst ved eventuelt salg. På den annen side vil man sjelden selge kunst når man først har kjøpt den, sier Hveem.- Jeg blir ikke glad i Hydro-aksjer, men jeg er glad i maleriene jeg har på veggen, ler Hveem.

Trygge spareformer.

Knut Boye, førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole, mener det er viktig å ta stilling til risikovillighet før man avgjør hvor pengene skal plasseres. - Du kan få betydelig høyere avkastning ved å plassere pengene andre steder enn å betale ned på lånet. For å oppnå høyere avkastning, må man normalt ta noen sjanser. Er du opptatt av trygghet, kan du imidlertid plassere pengene på en livkonto. Da får du en garantert avkastning på rundt 2 prosent netto, men har mulighet til å oppnå en høyere avkastning, sier Boye.Andre trygge spareformer er ifølge Boye pengemarkedsfond. - Er du derimot villig til å ta en risiko, kan aksjeinvesteringer være gunstig. Men vær klar over at de nye aksjereglene gjør det mindre gunstig for småinvestorer. I tillegg til at gevinsten beskattes fullt ut, må du betale nesten 50 prosent skatt på utbytte utover en viss størrelse, sier Boye.Boye mener også det er lurt å vurdere pensjonssparing med skattefradrag. Hvis det er behov for oppussing hjemme, kan dette være en fornuftig pengeplassering, mener han.

Les også

- Del opp økonomien i tidsfaser

Agnes Bergo råder deg til å dele opp formue og gjeld i tidshorisonter.