Norge

- Endelig hører vi en foreldrestemme i debatten

Samfunnsdebattanter tror Azra Gilnais kronikk om muslimske mødre kan bli et vendepunkt.

Bushra Ishaq, Nancy Herz og Tina Shagufta Kornmo mener kronikken som utfordrer muslimske mødre er viktig.
  • Ingvild Fjelltveit
  • Tor Arne Andreassen
    Journalist

– Det var helt fantastisk å lese innlegget, og jeg er veldig takknemlig for at Azra som mor tar til motmæle mot æreskulturen. Hun gir muslimske mødre en stemme som har vært fraværende i debatten, sier lege og samfunnsdebattant Bushra Ishaq (31).

Hun er en av mange som gleder seg over kronikken fra norskpakistanske Azra Gilani (69), som har fått mye oppmerksomhet de siste dagene.

Ishaq mener kronikken er en milepæl og kan bli et vendepunkt i debatten om æreskultur.

– Skal man forandre noe som er en kultur, må man gjøre det innenfra. Og Gilani taler til sitt eget miljø der hun har en forankring, det er helt unikt, sier Ishaq.

Hun er opptatt av at man ikke skal undervurdere makten muslimske kvinner har.

– Det er viktig å betrakte muslimske mødre og kvinner som nøkkelpunkter i kampen for mer frihet og likestilling. De viktigste beslutningene tas rundt middagsbordet, så det er utrolig viktig at kvinner og foreldre som er en del av miljøet er pådrivere for endring, sier Ishaq.

  • Les kronikken: Muslimske mødre, nå må dere våkne!
Bushra Ishaq mener at det er viktig at muslimske kvinner som Gilani er pådrivere for endring.

– Sier det som skulle vært sagt for lenge siden

– Jeg tror det er kjempeviktig at vi nå hører en foreldrestemme i debatten. Hun sier det noen burde sagt for lenge siden: At vi må støtte barna våre uansett hvilke valg de tar, sier Tina Munir Shagufta Kornmo (48), lege og leder av ALMA Culture Center.

Hun opplevde selv å få reaksjoner fra det pakistanske miljøet den gang hun valgte å gifte seg med en etnisk norsk mann.

– Mine foreldre aksepterte valgene mine etter hvert, og jeg opplever at det er mer åpenhet for å ta utradisjonelle valg nå enn tidligere. Men i en del familier henger konservative normer fortsatt igjen, sier Kornmo.

– Det handler om en del uskrevne regler om at man ikke skal ha sex eller kjæreste før ekteskapet og at foreldre skal velge ektefelle. Det er gamle tradisjonene som det er vanskelig å holde fast ved når man bor i et fritt, moderne samfunn.

  • Ikke lov å kysse. Ikke lov å være alene. Ikke lov å ha sex før ekteskapet. Så hva gjør man når man forelsker seg? Slik dater unge muslimer

– Veldig oppløftende

– Det var veldig oppløftende å lese Azra Gilanis kronikk. Jeg ser på henne som et forbilde, sier Nancy Herz (20).

I vår skrev hun i et innlegg på Aftenpostens SiD at hun ville slå et slag for den skamløse arabiske/muslimske minoritetsjenta.

Hun syns det er viktig at man setter fokus på presset mange utsettes for i muslimske miljøer.

– En jente med arabisk eller muslimsk bakgrunn kan nesten ikke unngå å bli utsatt for et press og sosial kontroll, sier Herz.

– Det handler ikke alltid om store ting, som å bli tvangsgiftet, men også om de små tingene, som at man blir fortalt hvordan man skal oppføre seg, at man skal være lydig og dydig. Det er viktig å sette ord på det. Etter at jeg selv skrev mitt eget innlegg, ble jeg mye mer bevisst på dette med sosial kontroll.

Nancy Herz (20) ble oppløftet av å lese kronikken.

Tror flere vil følge etter

Sofia Rana, talsperson for Norsk-pakistansk nettverk, mener det er på høy tid at man hører fra foreldregenerasjonen i debatten om æreskultur.

– Jeg håper at det at vi nå hører fra en mor som vil at barna skal få ta frie valg, vil inspirere flere til å delta i debatten og til å tørre å leve livene sine slik de vil, sier hun.

Tina Kornmo tror engasjementet rundt Gilanis kronikk kan føre til at man får frem flere stemmer fra foreldregenerasjonen.

Tina Munir Shagufta Kornmo

– Mange fra foreldregenerasjonen har tanker og meninger, men har ikke følt seg språkmektige nok til å skrive debattinnlegg eller delta i den offentlige debatten. At Azra har gått foran, kan føre til at flere tør å stå frem med litt hjelp, sier Kornmo.

– Foreldregenerasjonen har mye å bidra med når det gjelder religionstolkning og kultur, hva det vil si å være en god og en dårlig muslim. De har livserfaring og mange av dem er løsningsorienterte. De vet hvordan tidligere generasjoner har tilpasset religion og kultur, og dette er nyttig kunnskap i vårt moderne samfunn, legger hun til.

Bushra Ishaq er opptatt av at frihetskampen må drives frem av interne krefter, som Gilani, men tror også det er viktig at frihetsverdier formidles i en «islamsk språkdrakt».

– Internasjonalt er islamske feminister på fremmarsj på denne måten, kvinnebevegelsen i Marrokko bruker for eksempel koranvers for å få gjennomslag for parlamentarisk likestillingspolitikk, sier hun.

Les mer om

  1. Hijab
  2. Innvandring
  3. Jenter
  4. Islam i Norge
  5. Islam