UDI sier opp 3800 nye mottaksplasser
Det kommer bare færre og færre asylsøkere til Norge. Nå stenger UDI enda flere asylmottak.
I slutten av august sa UDI opp kontraktene med 55 asylmottak over hele landet.
UDI var ikke interessert i å betale for 7.000 mottakssenger.
Mandag varslet UDI at nye 3800 mottakssenger skal bort.
Hvilke mottak som må stenge, blir offentliggjort først tirsdag etter at berørte kommuner, operatørselskap og ansatte er blitt varslet.
- Bygdetrøbbel uten asylsøkere: Havnet i millionkrise da flyktningkrisen forsvant
50 mister jobben på Haslemoen
– Nå er vi der at vi må legge ned ytterligere 3 800 plasser. Dette er i hovedsak ordinære mottaksplasser, men også noen hundre plasser i ordinær transitt. Dette berører dessverre mottaksansatte, kommuner og beboere, uttaler avdelingsdirektør i UDIs region- og mottaksavdeling, Christine Wilberg.
- Ventet opp mot 100.000 i 2016: Hvor ble det av asylsøkerne?
Det er klart at transittmottaket Haslemoen i Våler er et av mottakene som må stenge.
Her vil totalt 50 ansatte miste jobben, varsler Norsk Folkehjelp, som driver mottaket med kapasitet til å huse 800 asylsøkere.
Det er allerede igangsatt drøftinger om oppsigelsene med tillitsvalgte og de ansatte.
Sparer overskuddet for å bygge ned mottak
Norsk Folkehjelp varsler at mottaksdriften i fjor fikk et overskudd på over 20 millioner kroner. Årets overskudd blir enda større - mye på grunn av at UDI i år har betalt for mange ubrukte mottoksplasser.
– Noe av overskuddet vil gå med til å sikre at vi har midler til eventuell avvikling av mottak, også slik at vi kan ivareta våre ansatte på en skikkelig måte, varslet fungerende generalsekretær Per Nergaard tidligere i september.
Vil ha større mottakskapasitet
Norsk Folkehjelp er kritiske til trekkspill-systemet i norsk asylbransje, og ønsker mer ekstrakapasitet i mottakssystemet for å utjevne svingningene i hvor mange asylsøkere som kommet til Norge.
– For samfunnet koster det mye å opprette mottak og det koster mye å legge ned mottak. Noen kommuner kan oppleve raskt å måtte bygge opp lokal infrastruktur med helse, skole, barnehager og frivillighet for deretter at mottaket blir lagt ned etter et par måneder. Da forsvinner også den kompetansen man har investert i, uttaler Neergaard.
