Tidligere i sommer intervjuet Aftenposten en 29 år gammel kvinne som 3. januar kolliderte med en sør-afrikansk diplomat på Frogner i Oslo. Hun er fortsatt sykmeldt.

Sør-Afrika nektet å etterkomme norske myndigheters anmodning om å oppheve diplomatens immunitet slik at han kunne stilles til rette etter sin andre fyllekjøring i løpet av få måneder.

I stedet ble han sendt hjem to uker etter ulykken. Sør-Afrika har ikke villet svare på om han blir straffeforfulgt der.

– Vi vil fortsette å følge opp saken, sa kommunikasjonssjef Frode Overland Andersen i Utenriksdepartementet da Aftenposten tok den opp.

Men hvordan håndterer norske myndigheter saker der norske diplomater bryter loven i utlandet?

29-åringen er fortsatt sykmeldt etter kollisjonen på Frogner i Oslo, som forårsaket brudd og indre skader.
Dan P. Neegaard

Fyllekjørte og drepte

Går vi et stykke tilbake i tid, har norsk utenrikstjeneste også hatt sine skandaler. Ikke alle har kommet offentligheten for øre.

Aftenposten har snakket med en rekke kilder i og utenfor UD som har god kjennskap til tjenesten flere tiår tilbake.

En av de mest alvorlige hendelsene som trekkes frem, er at et lite barn i Danmark døde etter å ha blitt påkjørt av en norsk diplomat på 1960-tallet.

Han skal ha blitt forsøkt stanset da han i beruset tilstand kjørte i land fra fergen, men fikk kjøre videre etter å ha vist diplomatpasset som ga ham immunitet.

Norsk UD opphevet mannens immunitet etter ulykken, han fikk sparken fra tjenesten, og måtte sone en fengselsstraff.

Norske aviser omtalte saken kun som en trafikkulykke. Mannen døde for over ti år siden.

Smuglet elfenben

Aftenposten er kjent med at minst én norsk diplomat har innrømmet å ha smuglet elfenben på 1980-tallet.

En norsk ambassadør ble anklaget for å ha gått for langt i å hjelpe de tamilske tigrene (LTTE) på Sri Lanka med sambandsutstyr.

Andre igjen er blitt utsatt for grove beskyldninger som er blitt sjekket ut av norsk politi.

Ingen er blitt tiltalt for disse forholdene, men for noen bremset det den videre karrieren i UD, får Aftenposten opplyst.

Beskyldt for promillekjøring

Helt opp til 2010 er norske diplomater blitt stanset av lokalt politi og beskyldt for å kjøre med promille.

En norsk diplomat ble for seks år siden anklaget for å ha fyllekjørt i Russland.

Den norske generalkonsulen Jon Fredriksen bekreftet den gang historien overfor avisen Barents Observer. I dag sier pressetalsperson Astrid Sehl i UD følgende om saken:

– Det var snakk om mistanke om promillekjøring. Vi er ikke kjent med at russiske myndigheter skal ha igangsatt etterforskning i dette tilfellet. Personen avsluttet arbeidsforholdet og reiste hjem.

Nøye regulert

Diplomatisk immunitet er ikke noe frikort til å bryte lover, men har sin bakgrunn i behovet for beskyttelse mot falske anklager og forfølgelse.

Wien-konvensjonen, som regulerer de diplomatiske forhold av 1961, slår fast at de som har immunitet ikke kan straffeforfølges annet enn i hjemlandet.

Er ikke vertslandet fornøyd med hvordan et lands utenrikstjeneste håndterer saken, kan de utvise diplomaten eller erklære vedkommende for persona non grata.

Også familiene immune

Det er ikke bare diplomatene som er hevet over loven. Også den nærmeste familien har diplomatisk immunitet.

Dette benyttet en norsk diplomat seg av da hans sønn var involvert i en trafikkulykke i Amerika for flere tiår siden.

En norsk, kvinnelig passasjer ble hardt skadet i ulykken.

Siden sjåføren hadde immunitet, ble heller ikke omstendighetene rundt ulykken etterforsket av de lokale myndighetene.

Saken har aldri vært omtalt i norske medier.

Ikke bare UD-ansatte med diplomatpass

Ikke alle med diplomatstatus har vært gjennom Utenriksdepartementets utdanningsløp. Dette kan gjelde politi, militære eller UDI-ansatte som tjenestegjør ved norske utenriksstasjoner.

Tas også disse personene med, er norske diplomater også blitt anklaget for alt fra å ha solgt visum, oppbevart barneporno og begått en rekke andre lovbrudd. Alle disse forholdene ligger mer enn ti år tilbake i tid.

Forelsket seg

Blant de sakene som har fått mest medieomtale, finner vi historien om sikkerhetsvakten ved den norske ambassaden i Moskva som ble forelsket i en russisk kvinne.

Han var ikke diplomat, men sersjant i det norske forsvaret.

På sin siste nattevakt før hjemreise sommeren 1972 slapp han KGB-agenter inn i ambassadens aller hemmeligste rom.

Straffen ble syv års fengsel.

Kvinnen fikk utreisetillatelse fra Sovjetunionen for å besøke sin norske kjæreste mens han sonet dommen på Ullersmo, men norske myndigheter syntes ikke dette var noen god idé, og avslo visumsøknaden.

Avslaget ble førstesideoppslag i norske aviser i 1974.

UD har ingen oversikt over egne lovbrudd

Pressetalsperson Astrid Sehl i UD understreker at på samme måte som norske myndigheter forventer at utenlandske diplomater i Norge skal følge norsk lov, forventer UD at norske diplomater følger loven i landet hvor de er stasjonert.

Hun sier at grensene for hva som kan medføre hjemkalling eller tiltak er blitt skjerpet de siste 10–12 årene.

– Hvis en norsk tjenestemann i utlandet begår en straffbar handling, skal dette rapporteres hjem til oss. Hvorvidt det er aktuelt å heve immuniteten eller hjemkalle vedkommende, vil avhenge av den enkelte saken, sier hun.

– Det er heldigvis langt mellom denne typen alvorlige saker, og ingen norske tjenestemenn er hjemkalt de siste fem årene på grunn av lovbrudd.

3. januar i år ble en 29 år gammel kvinne skadet etter å ha kollidert med en sør-afrikansk diplomat som promillekjørte på Frogner i Oslo.
Fredrik Hove/ Hove media

– For få saker til å føre statistikk

I UD finnes det ikke noe register eller oversikt over hvor mange saker det er blitt rapportert hjem om hvor norske diplomater har brutt de lokale lovene i utlandet.

Årsak: ifølge UD er antallet så lavt at det ikke er nødvendig å føre statistikk.

Departementet har derfor ikke kunnet gi Aftenposten noen oversikt over antall saker de siste ti årene.

– Mindre forseelser, som trafikkbot, skal gjøres opp i hjemlandet. Vi har ikke hatt straffbare eller alvorlige saker de siste fem årene, sier Astrid Sehl.

– I tilfellet med den sør-afrikanske diplomaten, ba dere om at immuniteten ble opphevet slik at han kunne straffeforfølges i Norge. Vil dere la andre land straffeforfølge norske diplomater på samme måte?

– Det kommer an på saken. Det er ikke gitt at vi ville åpnet for det, svarer kommunikasjonsrådgiveren.