Norge

I dronningens diademer funkler historien

Dronning Sonja bærer landets flotteste tiaraer. Mange er arvestykker fra Bernadottene, andre kom til Norge i dronning Mauds store smykkeetuier.

Dette perle- og diamantdiademet var en gave fra prinseparet av Wales til datteren Maud (t.v.) da hun giftet seg med prins Carl av Danmark i 1896. Smykkene fulgte med da hun ble dronning av Norge ni år senere.På sitt første statsbesøk i Finland i 1993 bar dronning Sonja dette diademet sammen med brosjen og halssmykket som hører til smykkesettet. To år senere ble det stjålet fra den kongelige juveleren Garrad i London. Det kom ikke til rette, men diademet, som kan brukes på tre ulike måter, ble gjenskapt. Foto: NTB SCANPIX

  • Liv Berit Tessem

Takket være sin engelske familie hadde det folkevalgte kongeparet, Haakon og Maud, et smykkeskrin av solid størrelse da de satte bo på Slottet i 1905. Interessen for fyrstelig, kvinnelig hodepynt hadde nådd en ny topp i forbindelse med kroningen av Edward 7. i 1902.

Etterspørselen hos Europas gullsmeder økte i takt med økonomisk vekst frem til første verdenskrig – og tronefall i 1918. Da fikk juvelene en ny og svært omsettelig verdi for aristokrater som hadde mistet sine imperier, kongeriker og fyrstedømmer. Mange av de store smykkesettene ble brutt opp og solgt på et marked der stumfilmstjernene glitret i samme glans som tidligere hadde vært forbeholdt prinsessene og fyrstinnene.

En ny, fransk keisertid

Vakker og seremoniell hodepryd er like gammelt som sivilisasjonen. Mennesket har alltid smykket kraniet, hjelmen som beskytter vårt senter for intelligens og følelser. Før metallkunsten brukte våre forfedre grener og blomster som hodepynt, og fortsatt feirer vi våre idrettshelter med laurbærkranser.

Først etter kronprinsbryllupet i 1968 ble smykkearven etter dronning Maud og kronprinsesse Märtha fordelt mellom de tre kongelige søsknene Ragnhild, Astrid og Harald. På dette offisielle portrettet bærer kronprinsesse Sonja juveler fra svenske og engelske smykkeetuier: Diamantdiademet, som kalles Désirée, kommer fra Bernadotte-arven, mens øredobbene stammer fra dronning Alexandra i det britiske kongehuset. Foto: NTB SCANPIX

Kirken hadde gjennom århundrene ansett slike kranser som hedensk skikk, men det tok ikke Napoleon Bonaparte hensyn til da han lot seg krone til keiser av Frankrike i 1804. Da ble diademet igjen symbol for status og makt. Med strålende hodepynt for sin keiserinne Josephine gjenskapte han en ny autoritet og skjønnhet som erstatning for den dynastiske tradisjonen han manglet.Det nye, franske keiserparet hentet sin inspirasjon fra keisertidens Roma, og ved hoffet i Paris satte deres marskalker og gjenlevende aristokrater en flunkende ny mote— og smykkestandard for de europeiske fyrstehusene og monarkiene. I det neste århundret blomstret gullsmedkunsten i Europa og Russland.

Forteller om kvinnelinjene

— Til å være et lite kongehus eier den norske kongen mange verdifulle smykker, men det kan ikke måle seg med smykkesamlingene til monarkene i de gamle kolonimaktene Nederland og Storbritannia. Men smykkearven fra Sverige og England er kostelig, sier kongehistoriker Trond Norén Isaksen, som i forbindelse med sine biografier om kronprinsesse Märtha og prinsesse Astrid har dykket ned i historien bak de flotte smykkene som er kongens eiendom og bæres av kvinnene i det norske kongehuset i dag.

Dronning Sonja henter ofte frem smaragdene i forbindelse med statsbesøk. Her glitrer det i Josephine-diademet mens hun bistår Spanias tidligere kong Juan Carlos med oversettelsene i taleheftet på gallamiddagen på Slottet i 2006. Foto: LISE ÅSERUD/NTB SCANPIX

Smykkehistorien forteller om kvinnelinjen i kongehusene ettersom de har gått i arv fra mor til døtre, svigerdøtre og søstre. Noen smykker har en mystisk eller dramatisk historie knyttet til seg, slik som smaragdsmykkene og diademet dronning Sonja bærer ved de virkelig store begivenhetene.— Det har navnet Josephine, og det hevdes ble laget til keiserinne Josephine tidlig på 1800-tallet, men det ikke dokumentert. Vi vet at det har tilhørt hennes svigerdatter Augusta av Bayern, som lot datteren Amélie, keiserinne av Brasil, arve det. Hun fikk ingen arving og ga smaragdjuvelene til sin eldste søster, den norsk-svenske dronningen Josephine, som var gift med Oscar 1. Siden har smykkesettet og diademet prydet kvinner av Bernadotte-slekten, forteller han.

  • Hva vil vi huske kongeparet for? Palassrevolusjonen på Slottet

Dramatisk forsikring

Disse juvelene ble en del av det norske monarkiet på en dramatisk måte da kronprinsesse Märtha og barna flyktet til USA sommeren 1940.

— Prinsesse Astrid husker at mormoren, prinsesse Ingeborg, som var med dem på Centralstationen i Stockholm da de skulle dra nordover, overrakte datteren et knytte med smaragdene i. Mor og datter ante ikke om de ville møtes igjen, og de kostbare smykkene skulle være kronprinsesse Märthas økonomiske forsikring dersom alt skulle gå galt for den lille familien på flukt.

De kostelige smykkene som har gått i arv i den svenske Bernadotte-slekten og i dronning Mauds engelske familie er kongens eiendeler og kan brukes av kongefamiliens kvinner. Her er kongeparet i gallaantrekk i 2007 i forbindelse med feiringen av deres 70-årsdager. Dronningen bærer diademet Désirée, mens kongen har norske ordener og dekorasjoner på brystet. Foto: HEIKO JUNGE/NTB SCANPIX

Et annet kostbart smykkesett er oppkalt etter en annen fransk kvinne, kong Karl Johans hustru Désirée.— Men ingenting tyder på at det faktisk har tilhørt Désirée; derimot er dronning Josephine avbildet med det flere tiår før svigermorens død, sier Isaksen.

Dronning Maud bar diamantdiademet med malteserkorsene som hodebånd slik moten tilsa i mellomkrigstiden. Også hun forenklet diademet sammenlignet med måten hennes mor, dronning Alexandra, hadde brukt det på, med franske liljer plassert mellom korsene. Foto: SJØWALL

Den britiske arvenDronning Maud hadde vokst opp i et miljø der kvinnene bar sine tiaraer og store smykkesett nærmest daglig. Hennes mest fortrolige svigerinne, May av Teck, som ble dronning Mary i 1910, kledde seg hver kveld om til middag, tiaraen var på plass også når det kun var dekket til henne og ektemannen, kong George 5.

Et stort perle– og diamantdiadem (bildet øverst i saken) var bryllupsgaven til Maud fra foreldrene, prinseparet av Wales — Alexandra og Edward, da hun giftet seg med danske prins Carl i 1896. Diademet lot seg bruke på tre ulike måter, og Maud ble ofte fotografert i disse juvelene.

Til statsbesøket i Sør-Afrika i 2009 hadde dronningen hentet frem en forenklet utgave av dronning Mauds malteserkorsdiadem, øredobber laget av et par ledd av diademet pluss to rader med diamanter rundt halsen. Foto: LISE ÅSERUD/NTB SCANPIX

Den norske dronningen pleide å ta med seg sine store smykker når hun hver høst dro til England. Da hun døde i november 1938, ble juvelene igjen der, i hvelvene i Windsor slott. Og der ble de gjennom krigsårene, helt til kroningen av den unge dronning Elizabeth sommeren 1953. Det norske kronprinsparet hentet juvelene og smykkesettene tilbake til Norge. Knapt ett år senere døde kronprinsesse Märtha, og hun rakk aldri å bære noen av arvesmykkene etter sin svigermor.

Delte smykkearven i 1968

Trond Norén Isaksen forteller at etter morens død bestemte de tre kongelige søsknene, Ragnhild, Astrid og Harald, at de skulle vente med å dele smykkearven etter farmoren inntil prins Harald hadde giftet seg.

Først høsten 1968 ble de kostbare smykkene fordelt. Dronning Mauds store diamantdiadem, også en bryllupsgave, gikk til prinsesse Ragnhild. Prinsesse Astrid fikk dronning Alexandras turkisdiadem, mens kronprins Harald arvet det store perle— og diamantdiademet, diamantdiademet med malteserkorsene og viftediademet, det Mette-Marit brukte som halssmykke ved Regjeringens middag på Akershus kvelden før kronprinsbryllupet i 2001.

Flere av disse store smykkene kan brukes på ulike måter, bygges ut eller reduseres avhengig av antrekk og anledning.

Prinsesse Astrid (t.v.) og prinsesse Ragnhild arvet hvert sitt kroneformede diadem besatt med turkiser etter sin farmor, dronning Maud. Her er de sammen med kronprins Haakon med 24 års mellomrom. Foto: NTB SCANPIX

Noen av søstrenes arvesmykker etter deres mor og farmor skal føres tilbake til det norske kongehuset etter deres død. Aftenposten har ikke fått svar fra Det kongelige hoff på spørsmålet om prinsesse Ragnhilds diamantdiadem er returnert til Norge.I likhet med sine forgjengere er også dronning Sonja opptatt av smykker og bruker gjerne ny, norsk smykkekunst. Den norske kunstneren Millie Behrens laget på slutten av 1990-tallet et stort smykkesett i gull som består av diadem, halskjede, armbånd og ørepynt. Det er et fleksibelt smykke som kan varieres med ulike edelstener i diademet.