Det sier Hassan Ali Omar, som er daglig leder for Express skole. Han bruker fritiden på leksehjelp til somalisk ungdom. Målet er at de får vitnemål og tar høyere utdanning, og at barna dermed bryter inntektsmønsteret til foreldrene.

Se barne- og likestillingsminister Solveig Hornes svar til Omar i reportasjen øverst i saken.

Noe av bakgrunnen for innsatsen er at antall barn som lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt har økt med over 200 prosent siden 2001. Og innvandrere er overrepresentert i den fattige gruppen, viser en ny undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå.

Uheldig for barn

Grensen for lavinntekt for en familie med to voksne og to barn er på totalt 443 000 kroner i året.

Konsekvenser av fattigdom er et tema det forskes mye på. En stor undersøkelse med tallmateriale fra de nordiske landene, viser blant annet at sykdommer kan ha en sosial gradient.

Barn i familier med lavest (sosial og) økonomisk status hadde høyere forekomst av astma, allergi, eksem, hodepine, magesmerter og ryggsmerter.

Dårligere økonomi, dårligere språk

I en norsk undersøkelse om blant annet miljøfaktorers påvirkning på språkutviklingen, ser man en tendens mot at barn som lever i familier med vedvarende lav inntekt, har større forekomst av forsinket språk.

Det er også uklart om grensen for vedvarende lavinntekt definerer et «dramatisk og konsistent» skille mellom familiene i inntektsgruppene.

Den sosiale mobiliteten i Norge er også høy.

Det er også stor variasjon mellom innvandrere fra forskjellige grupper. Andelen bosniere som tar høyere utdanning, er eksempelvis høyere enn hele den norske befolkningen.

Spesielt mannlige annengenerasjonsinnvandrere skiller seg ut. Blant menn mellom 19–24 i 2015, holdt 42 prosent på med høyere utdanning. For kvinner i samme gruppe var tallet 59 prosent.

De har dermed en tilbøyelighet til å studere langt over landssnittet.