En av Hærens største avdelinger skal ikke ha soldater til daglig

Fremtidens hær er foreløpig en tiger av papir. Brått kom hærsjef Odin Johannessen med sin krystallklare mening om Landmaktutredningen.

Da Regjeringen før helgen presenterte sitt forslag til fremtidens hær var hans første, uttalte reaksjon positiv.

Men da Hærens årlige «Army Summit» startet tirsdag morgen, på Akershus festning, hadde hærsjef Odin Johannessen fått finlest forslaget.

På talerstolen, og i et intervju med Aftenposten, konstaterer generalmajoren at det er svært mye man ikke vet om hvordan Hæren blir.

• Her kan du lese om den første omtalen av fredagens Landmaktutredning, med forsvarsminister Ine Eriksen Søreides innsalg.
• Her kan du selv studere hele forslaget til morgendagens hær og heimevern.

Usikkerhet

Dette er realitetene rundt Landmaktutredningen:

• Det er høyst usikkert når nytt materiell som stridsvogner og artilleri kommer. I beste fall kan nytt artilleri være på plass om to år.
• Det heter at Hæren skal ha tre like, såkalte mekaniserte bataljoner. Men omfanget av ulike typer våpen vet selv ikke Hæren i dag. Én av bataljonene blir ikke en stående styrke, men skal i all hovedsak bestå av sivile som årlig kalles inn til øvelser.
• Hærsjef Johannessen sier at Hæren skal bli større, i betydningen slagkraft. Men i antall hoder kan den bli mindre.
• Det er stor usikkerhet rundt finansieringen av Hæren, fordi Stortinget kan endre forutsetningene, fordi Telemark bataljon likevel ikke skal halveres, og fordi det kan bli et flertall for å gi Hæren egne helikoptre.

• Regjeringens forslag til ny hær stemmer overens med det Aftenposten skrev om Landmaktutredningen i juni, nemlig at Hæren skal satse mye på langtrekkende våpen og sivile som kan kalles inn.

– Svakere og mer sårbare enn nødvendig

Dette sa Odin Johannessen til en fullsatt sal på Akershus festning tirsdag:

• Hæren kan bli en veritabel tiger (altså en hær med stor kampkraft - journ.anm.), moderne og kapabel, smart balansert med tanke på evner, kapasitet og bemanning.
• Men risikoen er betydelig. Et lavt antall personer som daglig skal tjenestegjøre i Forsvaret, ytterligere utsatt oppgradering av de viktigste våpensystemer og mangelen på luftvern, gjør Hæren svakere og mer sårbare enn nødvendig.
• Vi må øke antall soldater som utfører daglig tjeneste. Det er disse som utgjør tigerens muskler og evner.

Og:

• Hvis jobben er å være kampklar i kveld må de viktigste våpensystemene moderniseres jo før jo heller.

– Dette siste budskapet har det vist seg vanskelig å få folk til å forstå. Vi kan ikke planlegge for å være relevante om 10 til 15 år, vi må være det nå, sier Johannessen.

Setter sin lit til Stortinget

Han frir til Stortinget.

– Det er gjennom debatten i Stortinget at planen kan skaleres opp, og tigeren kan bli virkelighet. Tigeren befinner seg i dag på papiret, den er ikke av kjøtt og blod, sier Johannesen.

– Kan også bataljonen som i all hovedsak skal bestå av folk som ikke daglig tjenestegjør i Forsvaret litt brutalt kalles en papirbataljon?

– Det vil jeg ikke automatisk være med på. Vi har hatt mobiliserbare utrykningsbataljoner før. Det er det viktig å minne om når vi nå tar en risiko ved å gi deler av Hæren mobiliseringsstatus.

– Om vi holder mobiliseringsstyrkene utenfor, blir det flere eller færre hoder i Hæren?

– Jeg har ikke finregnet, men tror det blir omtrent som i dag. Det vil bli færre noen steder, og noen færre vernepliktige kan bli kalt inn når noen får 16 måneders tjeneste.

– Vi vrir nå om på utdanningsordningen, og vi skal reorganisere Hæren. Jeg velger å være positiv, sier Johannessen.

– Men Hærens kampkraft vil forbli på et behersket nivå i flere år fremover?

– Behersket, men stadig økende, i tråd med at vi får nytt materiell. Vi skal ikke vente på alt i 2025, sier hærsjefen.