Franske og russiske diplomater kan ha vært overvåket i Oslo

Midt i ambassadekvartalet i Drammensveien sto det sannsynligvis en falsk basestasjon. Den russiske ambassaden reagerer på opplysningene fra Aftenposten og beskriver dem som "svært interessante".

- Siden vi ikke har noen anelse om hvem dette utstyret tilhører vil vi selvsagt følge avisens videre arbeid med saken tett, for å finne ut hvem som står bak, sier Andrey Kulikov, presseattaché ved Russlands ambassade. Den russiske ambassaden ligger til venstre i bildet, mens den franske ambassaden ligger like over gaten, til høyre i bildet.

På den ene siden av Drammensveien ligger den franske ambassaden. Like over gaten ligger den russiske ambassaden, hvor de fleste av president Vladimir Putins diplomater i Oslo jobber.

I dag kan Aftenposten avsløre at det i kvartalet like ved de to ambassadene sannsynligvis var en falsk basestasjon i drift frem til desember 2014.

IMSI-catcheren, som utga seg for å være en vanlig basestasjon, kunne overvåke mobiltrafikk i store deler av området rundt. Slikt utstyr kan brukes til å overvåke bevegelsene til personer i området og plukke ut bestemte personer for avlytting.

Hvem som står bak mobilovervåkingen og hva som er hensikten, er usikkert.

Radiosignalene som Aftenpostens målinger avslørte, kom ikke fra noen av ambassadebyggene, men fra nordsiden av Drammensveien i kvartaler med leiligheter og blokker hvor det ikke skal befinne seg lovlige basestasjoner.

Bakgrunn: Statsministeren og Stortinget overvåkes av spionutstyr og spionutstyr plassert i Norges fremste finansmiljø.

Plukket opp 14 alarmer

Det som sannsynligvis var overvåkingsutstyr som kunne kartlegge og avlytte mobiltelefoner til både franske, britiske og russiske diplomater, utga seg for å være "celle 24079" da Aftenposten gjennomførte målinger i området.

Målingene ble utført for Aftenposten med avansert kontraetterretningsutstyr, som plukket opp 14 alarmer av "medium nivå" i kvartalet i løpet mindre enn en halvtime.

Signalene ble plukket opp i Drammensveien, Frederiks Stangs gate, Skarpsnogata og Gabels gate.

Undersøkelsen ble imidlertid gjort over et mye kortere tidsrom ennkartleggingen Aftenposten utførte rundt regjeringskontorer, Stortinget og viktige finansbygg på Tjuvholmen og Aker brygge.

Derfor er ikke funnene i Drammensveien like sikre og må tolkes med større forsiktighet.

Video: Se Aftenposten avsløre hvordan deler av mobiltrafikken i Oslo høyst sannsynlig ble overvåket:

Oppfører seg som IMSI-catchere

Det som avslører mulig mobilovervåking i Drammensveien, er de uvanlige signalene "celle 24079" sendte ut for å lokke til seg mobiltelefoner som passerte. Styrken på signalene var uvanlig sterke, samtidig som den oppga misvisende opplysninger om nabocellene.

Sikkerhetsselskapene Aeger Group og CEPIA Technologies oppsummerer funnene slik i sin analyse:

" Celle 24079 fremviste en adferd som samsvarer med hvordan rekke moderne IMSI-fangere og overvåkingssystemer opptrer. "

Da Aftenposten gjorde nye undersøkelser i julen, var signalene vekk.

«Svært interessant», sier russerne

Den russiske ambassaden reagerer på opplysningene fra Aftenposten. De beskriver dette som "svært interessant".

Andrey Kulikov, presseattaché ved Russlands ambassade i Norge, sier at ambassaden ikke har nødvendig teknisk kapasitet til å opprettholde IKT-sikkerheten rundt sine bygninger.

— Slik vi ser det, er dette i hovedsak norske myndigheters ansvar, sier Kulikov.

— Vi har ingen informasjon om IMSI-catchere som skal være plassert nær ambassaden, så det er svært interessant å høre at Aftenposten har funnet falske basestasjoner i området. Siden vi ikke har noen anelse om hvem dette utstyret tilhører, vil vi selvsagt følge avisens videre arbeid med saken tett, for å finne ut hvem som står bak, sier Kulikov.

LES OGSÅ:

Les også

Overvåkingsutstyr slått av etter Aftenposten-avsløringer

Vil ikke kommentere

Presseattaché Véronique Minassian ved Frankrikes ambassade ønsker ikke å kommentere saken.

I desember i fjor avslørte Aftenposten at det med høy sannsynlighet var utplassert to falske basestasjoner i Parkveien, i nærheten av den amerikanske ambassaden, statsministerboligen og den israelske ambassaden.

Israels største nettsted for nyheter, Ynetnews.com, slo opp saken og stilte spørsmålet "Hvem spionerer på Israel?"

Da Aftenposten gjorde en ny måling i Parkveien syv dager etter publisering, var også signalene her borte.

Fikk all informasjon

Alle relevante myndigheter fikk informasjon om funnene og kart som anga hvor senderne kunne være utplassert før vi publiserte den første saken 12. desember.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) gjennomførte egne undersøkelser samme dagen som saken skulle publiseres. Hovedkonklusjonen var at det "er gjort funn" av signaler fra falske basestasjoner, slik Aftenposten har avslørt.

To døgn senere startet både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Oslo politidistrikt etterforskning.

Betegner etterretningstrusselen i og mot Norge som høy

Trond Hugubakken, kommunikasjonsdirektør i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sier de arbeider kontinuerlig med å forebygge og etterforske ulovlig etterretningsvirksomhet mot Norge.

-Dette arbeidet omfatter blant annet undersøkelser som PST gjør, og forøvrig har gjort gjennom flere år, for å avdekke om fremmede stater utnytter ulike tekniske metoder, inkludert IMSI-catching, til ulovlig etterretningsvirksomhet. Dette arbeidet er en av grunnene til at PST gjennom flere år har beskrevet etterretningstrusselen mot Norge som høy, sier han.

LES OGSÅ:

Les også

Derfor konkluderer ekspertene med at dette er mobilspionasje

Se hvordan Aftenposten jobbet for å avdekke mobilovervåking: