Norge

SSB-forskere lurer på om mer heltid kan føre til at færre sykepleiere får tre barn

Kvinner får første barn senere enn før og dropper i større grad barn nummer tre. Når slår denne trenden også sterkt ut blant kvinner som tar typiske kvinneutdanninger.

Siri Solvik jobber heltid, og det har hun tenkt å fortsette med når hun får sitt andre barn til sommeren. På hennes avdeling på Rikshospitalet er det mange kolleger under tretti uten barn. Også over den alderen er det mange som ennå ikke har fått barn. Foto: Ingar Storfjell

  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud
    Journalist

Sykepleier Siri Solvik fikk sitt første barn som 27-åring. Det andre har hun i magen og ventes i månedsskiftet juli/august. Kanskje kommer det få dager før hun runder tredve år. Større barnekull enn de to inngår ikke i de planene hun nå har.

— Det er to vi har sett for oss, sier sykepleieren, som jobber på Avdeling for gastrokirurgi og urologi på Rikshospitalet i Oslo.

Få barn før fylte tredve

Hun forteller at svært mange av kollegene er under tredve år og uten barn. Også over tredve er det mange som ennå ikke har fått barn. Men uansett om de har barn eller ikke, gjør de fleste som henne: jobber fulltid. Det vil hun fortsette med også etter at nummer to er født.

— Her ansettes vi i 100 prosents jobb. Det er valg man tar, om man vil jobbe mindre, sier hun og opplyser at hennes inntrykk er at det er det få unge sykepleiere i dag som gjør.

Enhetsleder Helene Tønset og sykepleier Siri Solvik på Rikshospitalet sier deres inntrykk er at sykepleiere nå sjelden får fler enn to barn. På deres avdeling er det heltidsarbeid som er det normale. Foto: Ingar Storfjell

Enhetsleder Helene Tønset har 49 stillingshjemler i avdelingen. Hun bekrefter inntrykk av at de som får barn, får det sent, stopper ved to og fortsetter på heltid. Men hun styrer en "ung avdeling" der mange kommer rett fra ferdig utdannelse, og påpeker at det ikke er sikkert at hennes heltidsarbeidende flokk er representativ for sykepleiere generelt.

Markant nedgang i fruktbarhet

Statistisk Sentralbyråas siste tall over fruktbarhet, tyder imidlertid på at kvinnene er forholdsvis representative: Kvinner utsetter å få barn. I fjor var landets mødre 28,9 år når de fikk sitt første barn. Og stadig færre får barn nummer tre.

Men ifølge SSB-forsker Lars Dommermuth har denne trenden vart lenger for kvinner generelt enn for kvinner med utdanninger retter mot kvinnedominerte yrker i offentlig sektor.

K vinner som har tatt f.eks. lærerutdanning eller sykepleierutdanning har "hengt litt etter" når fruktbarheten generelt sank på 2000-tallet.

— Men nå faller den også blant dem, sier Dommermuth til Aftenposten.

I en artikkel i Økonomiske analyser slår han og forskerkollega Trude Lappegård fast at det er en markant nedgang i fruktbarheten i denne gruppen. Selv om de er den gruppen som fortsatt får flest barn, har samlet fruktbarhetstall "etter 2009 har gått mer ned i denne gruppen enn i de andre gruppene", påpeker SSB-forskerne.

Sykepleieres deltid er halvert

— I denne gruppen har det generelt vært et høyt innslag av mødre med redusert arbeidstid, påpeker de og legger til at det er en "interessant problemstilling" hvorvidt det er en sammenheng mellom det at kvinner med slik utdanning føder senere enn før og "prioritering av fulltid versus deltidsarbeid".

— Mange kvinner i disse utdanningsgruppene har tradisjonelt jobbet mye deltid, som for eksempel sykepleiere. Men dette har endret seg. Sykepleiere utdannet i 2003 har halvert omfanget av deltidsarbeid sammenlignet med sykepleiere utdannet ti år tidligere, påpeker de.

Les også:

Les også

Laveste fruktbarhet på 30 år

Ny heltidstrend blant sykepleiere

Når SSBs forskere kan slå fast at færre sykepleiere jobber deltid, er det basert på en studie utført av professor Bente Abrahamsen ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo. Hun har sammenlignet tre kull med sykepleiere (1977, 1992 og 2003) og konkluderer med at "det store omfanget av deltidsarbeid blant sykepleiere er på retur. "

— Sammenlignet med sykepleiere utdannet i siste halvdel av 1970-tallet, er deltidsandelen halvert blant dem som utdanner seg til sykepleiere i dag, skriver hun i artikkel i "Søkelys på arbeidslivet".

Hun legger også til at dersom "arbeidsmønsteret til 2003-kullet representerer en ny trend blant sykepleiere, vil omfanget av heltidsarbeid i sykepleiepopulasjonen kunne øke kraftig i årene fremover. "

Dommermuth sier til Aftenposten at de stiller spørsmålet om sammenhengen mellom mindre deltid og færre fødsler med bakgrunn i hva slags utdannelse kvinnene har tatt ikke hvor og hvor mye de faktisk jobber. Til en ytterligere sjekk for å finne svaret trengs andre data.

— Vi vil følge nøye med, men er i tenkeboksen på hva vi kan gjøre videre, sier han.

Les også: I denne A-magasinartikkelen forteller mange kvinner om hvorfor de har ventet med å få barn.

Les også

  1. «Jeg innser at å få egne barn snart begynner å bli for sent»

  2. Norske kvinner får færre barn

  3. - Norske kvinner føder nok barn til at frivillig barnløshet er uproblematisk

  4. Kinas folketall er på vei ned

Les mer om

  1. Likestilling
  2. Befolkningsvekst
  3. Arbeidsliv