Norge

Eirik Jensen: - Gjermund Cappelen var kilde, ikke informant

Eirik Jensen betraktet Gjermund Cappelen som en viktig kilde, men ikke som informant fra 1995. - En kilde kan du møte alene. I møter med en informant skal vi være to, og det er et rigid regelverk, forklarte Jensen.

Eirik Jensen blir nå stilt spørsmål om hvordan hans kontakt med Gjermund Cappelen var, og hvordan de mange møtene dem i mellom ble gjennomført. Cornelius Poppe/ NTB scanpix

  • Håkon Letvik
  • Hans Olav Torgersen

Hva slags status Gjermund Cappelen hadde gjennom flere år, ble gjort til et sentralt poeng da aktor Kristine Schilling fra Spesialenheten etter lunsj begynte å stille spørsmål til Eirik Jensen.

I sitt innledningsforedrag tirsdag gjorde Spesialenhetens aktor Guro G Kleppe det klart at påtalemyndigheten mener Jensen har brutt instruksen om informantbehandling ved å møte Gjermund Cappelen alene en rekke ganger og ved at han ikke førte informasjon inn i politiets datasystemer.

Det er et skille mellom informant og kilde, ellers ville ingen våge å komme til politiet for å gi informasjon Eirik Jensen

– En kilde kan du operere alene

- Man skal alltid være to som har kontakt med en informant eller kilde? spurte Schilling.

- Det er der jeg er uenig med spesialenheten. En kilde kan du operere alene, men en informant er et instrument du bruker operativt og styrer mot bestemte miljøer. Da er det helt riktig at det skal være to.
- Cappelen var kun kilde fra 1995?
- Jeg har avgitt en detaljert forklaring om dette.
- Det jeg ønsker svar på nå, er om du oppfattet Cappelen som kilde og ikke informant siden 1995?
- Ja, det er nok riktig det, bortsett fra enkelte prosjekter, som vi er enige om at jeg ikke skal fortelle noe om nå. Jeg har nedgradert alle mine informanter til kilder etter at jeg fikk lederansvar. For informanter gjelder et mer rigid regelverk.

– Er ikke en kilde en person som i et enkeltstående tilfelle gir informasjon til politiet? spurte Schilling videre.

– Det er en gammeldags tolkning. Det er et skille mellom informant og kilde, ellers ville ingen våge å komme til politiet for å gi informasjon, svarte Jensen, som mente at instruksen bare vare retningsgivende for å ha en viss struktur.

  • Husker du ikke helt denne saken? Oppdater deg med vår «Eirik Jensen-saken på tre minutter»: Historien om Eirik Jensen, fra polititopp til korrupsjons- og narkotikatiltalt.

Aktor Kristine Schilling fra Spesialenheten for politisaker stiller Eirik Jensen en rekke spørsmål om kontakten med Gjermund Cappelen og hvordan samarbeidet foregikk. Dan P. Neegaard

Gjennomgang av karriere

Aktor Kristine Schilling gikk nøye gjennom Eiriks Jensens karriere ved Oslo politidistrikt for å dokumentere hvor sentral han har vært i behandling av kilder og informanter - i det kriminelle miljø kalt «tystere» Schilling leste opp en rekke sitater fra Jensens egen bok «På innsiden».

Schilling gikk nøye gjennom stillingsinstrukser, instrukser for måten å arbeide på og ansvaret for å følge instrukser og regelverk og plikt til å føre informasjon fra kilder og informanter inn i politiets spesielle, lukkede datasystem Indicia.

Førte opplysninger inn i datasystemet

I boken skriver Jensen flere steder hvordan han har lagt opplysninger fra det kriminelle miljø også Cappelen, inn i datasystemet.

– Du skriver at du legger inn alt i indicia, legger du det inn eller gjør du det ikke? spurte Schilling.

– Det jeg skisserer er informasjon i to kategorier. Jeg la inn opplysninger om et mulig drap i gjengmiljøet i Oslo, det ble jo et helvete.

– Vi vet du hadde mye kontakt med Cappelen høsten 2013, er det slik at du la inn informasjon eller ikke ?

– Jeg la inn mye informasjon fra Cappelen. Men det står ikke noen kilder fra det jeg har lagt inn, og jeg har ikke hatt fått tilgang til systemet. Jeg har ikke fått anledning til å se informasjonen i systemet, og det er derfor vanskelig å si noe sikkert om det.

– Ut fra det du husker, har du lagt inn opplysninger, men at det ikke fremkommer at det er fra Cappelen ?

– Jeg antar at det er en brukbar beskrivelse. Mye er også meddelt videre til analytikerne våre, muntlig, Det er en del informasjon som ikke egner seg for indicia, for operative saker, svarte Jensen.

Fikk beskjed fra Tollvesenet

Aktor Schilling ville også vite om det var Jensen som sjef for Spesielle operasjoner ved Oslo-politiet som fikk beskjed når Tollvesenet på grensen hadde pågrepet narkotikakurerer og de ønsket bistand fra politiet for å finne frem til mottakerapparatet.

– Ikke alltid, også min nestkommanderende og teamledere som jobbet til klokken to på natten fikk slike meldinger, forklarte Jensen.

Schilling leste også opp det regelverket som ble utarbeidet, først av Oslo politidistrikt og senere av Politidirektoratet om politiets kontakt med informanter. Av reglene fremgår det at politifolk skal være forsiktig med vennskap som kan oppstå etter lang tids kontakt, at de skal være på vakt mot sjarmoffensiv, og at det alltid skal være to politifolk til stede når de møter informanter. Og at informasjonen politifolkene mottar skal føres inn i politiets datasystemer.

Særlig strenge krav til etikk

Schilling siterte også fra et eget avsnitt om etikk, hvor det fremheves at etterforskning av narkotikasaker uten åsted og kontakt med informanter stiller særlige krav til etikk for politifolk som jobber på dette området.

«Det er ofte ærekjære personer med velutviklet «jaktinstinkt» som søker seg tli dette arbeidet. Et faremoment er at man utvikle sine egne regler og lover på området», heter det i retningslinjene.

– Informantinstruksen er et rammeverk, kommenterte Eirik Jensen, som selv har utarbeidet deler av instruksene.

Schilling leste også opp dokumenter og notater funnet på Jensens datamaskin, hvor det fremgår strenge krav til informantbehandling, flere av dem skrevet av Jensen selv.

– Jeg er jo som en fossil å betrakte i politiet. Men en del av oss har erfaring, og jeg har prøvd å bidra med min, sa Jensen, som ikke ville ta æren for de instrukser og regler for informantbehandling som ble utarbeidet innen politiet.

Einar Aas var sjef på seksjon for organisert kriminalitet i Oslo politidistrikt. Eirik Jensen var i åpen konflikt med ham, forklarte Jensen i Oslo tingrett. Tone Georgsen

Ble bedt om å finne seg ny jobb

Etter stadige konflikter med sjefen Einar Aas på seksjon for organisert kriminalitet i 2011 endret Jensens til da lysende karriere seg.

- Jeg ble bedt om å finne meg en ny jobb, forklarte Eirik Jensen, som ble sykemeldt og måtte søke hjelp hos fagforeningen som følge av personalkonflikten.

Etter det som utad fremstod som en lysende politikarriere og Oslo-politiets ansikt utad når det gjaldt MC-gjenger og gjengkriminalitet, følte Jensen seg skjøvet ut over sidelinjen og han endte opp i politimesterens stab

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Eirik Jensen-saken
  2. Tollvesenet
  3. Etterforskning
  4. Krim

Eirik Jensen-saken

  1. NORGE

    Fortsatt varetekt for Eirik Jensen – anker til Høyesterett

  2. NORGE

    Borgarting lagmannsrett: Eirik Jensen blir ikke løslatt

  3. NORGE

    Ingen fengslingsavgjørelse for Eirik Jensen i dag

  4. KOMMENTAR

    Den største politiskandalen i fredstid er et faktum

  5. POLITIKK

    Lederen av justiskomiteen: – Dommen mot Eirik Jensen er dypt alvorlig

  6. NORGE

    Eirik Jensen dømt til 21 års fengsel