Norge

Eirik Jensen: - I politiet har vi noe som heter moralpoliti. Det å være annerledes har hatt sin pris.

Eirik Jensen forklarte seg om en million i kontanter, hemmelig politiprosjekt og hvorfor han kastet mobiltelefonen sin.

Eirik Jensen forklarte seg fritt i to og en halv time i Oslo tingrett tirsdag.
  • Frode Sætran
  • Jan Gunnar Furuly
    Journalist

– Mitt navn er Eirik Jensen. Nå er tiden kommet for at jeg kan få komme med min forklaring.

Slik begynte den tiltalte politimannen sin forklaring i Oslo tingrett i går. I to og en halv time tegnet Jensen et bilde av sitt politiliv frem til han ble pågrepet 24. februar 2014.

Våpen, ammunisjon og penger måtte være lett tilgjengelig. Når noe skjer, skjer det fort.

– Det høres ut som en dårlig roman, men det er sant. Jeg måtte alltid tenke på fluktplaner, sa han.

– Mistenkeliggjort som politimann

Jensen forklarte hvordan gjennom hele sin karriére som politispaner er blitt møtt med mistenksomhet og skepsis blant kolleger og sjefer.

– Det skal ikke mye til i politiet for å bli mistenkeliggjort, sa han. Han understreket at han hadde hatt gode sjefer og dårlige.

– I politiet har vi noe som heter moralpoliti. Det å være annerledes har hatt sin pris, sa han.

- Det å være annerledes har hatt sin pris, sa Eirik Jensen.

– Det er noen som vil bestemme hvordan du skal tenke og se ut. Jeg så ikke ut som en vanlig politimann. Jeg hadde langt hår, hestehale, skinnjakke og Harley Davidson, sa han.

Topphemmelig politiprosjekt

– Jeg er klar over at det er mange som ikke liker meg. Det er prisen man må betale for å få resultater, sa Jensen.

Retten fikk høre om et topphemmelig, nasjonalt politiprosjekt som ikke engang hans nærmeste ledere visste noe om. Bare noen få, deriblant politimesteren i Oslo, var klar over hva Jensen holdt på med frem til 2011. Både før og etter dette tidspunktet har Spesialenheten dokumentert at Jensen hadde en utstrakt kontantøkonomi.

En million i kontantinnskudd

Over en tiårsperiode satte han inn over én million kroner i kontanter på flere bankkonti. I ett av disse årene var beløpet han satte inn, over 200.000 kroner.

Administrator Kim Heger (t.v.) og tingrettsdommer Sven Olav Solberg.

Rettens administrator, Kim Heger, stilte flere spørsmål ved denne praksisen.

– Hvor kom kontantene fra? Hvorfor ikke for eksempel bruke en høyrentekonto, spurte dommeren.

– Dette var oppsparte midler. Jeg har spart siden jeg var 14 år, svarte Jensen. Han forklarte også pengestrømmen blant annet med at han hadde drevet med kremmervirksomhet og fått forskudd på arv fra sin mor.

Han sa at det var naturlig for ham å kjøre fra Rema på Eidsvoll til Joker på Fenstad den samme dagen for å sette inn to forskjellige kontantbeløp på noen tusen kroner på sin egen konto.

– Det er slik jeg er skrudd sammen, jeg kan ikke forklare det en gang, sa han.

– Hva som helst kan skje

– Jeg har levd en tilværelse der jeg har tatt høyde for at hva som helst kan skje. Vitner som kommer senere vil bekrefte mitt behov for å være i beredskap i forbindelse med et nasjonalt prosjekt som jeg selvfølgelig ikke kan si noe mer om her, la Jensen til.

– I 2011 var min tid i prosjektet over. Kontantene ble brukt, forklarte han.

Jensens forsvarer, John Chr. Elden, sier at han er avskåret fra å si noe om hva dette prosjektet dreier seg om fordi det er underlagt taushetsplikt.

Det kom frem at Jensen har forklart seg om det topphemmelige prosjektet til Spesialenheten.

Forklarte «blomsterspråket»

Jensen tok på eget initiativ opp det andre temaet som antas å bli et av hans største forklaringsproblemer: 1523 sms-er og eposter mellom ham og Cappelen.

Jensen snakker med advokat Elden før forklaringen om sms-utvekslingen med Cappelen.

Han trakk frem et eksempel på det han omtalte som «blomsterspråket», altså kodede meldinger mellom informant og ham selv som politimann:

I en sms-utveksling 12. juli 2008 skrev Jensen til Cappelen følgende:

«(...) cola greia stemmer m bra»

Jensen forklarte at meldingen handlet om noe med kokain. I svaret fra Cappelen like etterpå sto det:

«(...) har mer konkret info om mottager osv»

Kastet mobiltelefon

Jensen tok også for seg anklagen om at han skal ha forsøkt å fjerne bevis, deriblant å ha kastet en mobiltelefon kort tid etter at Cappelen ble tatt.

– Det kan synes som om jeg har forsøkt å fjerne bevis. Det har jeg ikke gjort. Det er rutine å destruere mobiltelefoner som er «brent», det er noe alle informantbehandlere gjør, forklarte han.

Dette skjedde kort tid etter at han ble informert av en kollega om pågripelsen av Cappelen.

– Hvis informanter ryker i saker, er det opp til dem selv hvordan de vil takle det. Noen ber om kontakt med informantbehandler. Derfor er det viktig å få disse telefonene vekk, forklarte Jensen.

Beklaget feil forklaring

Han sa også at han ønsket å beklage overfor retten at han i det første avhøret med Spesialenheten om oppussingen av et baderom i hans tidligere bolig i Nes kommune, sa at han hadde mottatt kvittering fra en håndverker han omtaler som Flemming.

Jensen beklaget feil i forklaring.

– Det viste seg ikke å være riktig. Jeg fikk kvitteringen av Cappelen, denne ble lagt i en mappe som ble funnet hos min eks-samboer. Det er riktig å korrigere det. Flemming er død. Jeg ser i ettertid at dette ble feil, og beklager det, sa Jensen.

Han mener det ikke er unaturlig at han kunne glippe på denne forklaringen etter tre måneder i varetektsfengsel.

– Jeg var så nær posttraumatisk stress som jeg kunne komme. Jeg var depressiv og lei meg etter isolasjon 24 timer i døgnet, sa Jensen.

Elden: En minusstraffesak for Cappelen

I november i 2015 ble Cappelen dømt i Asker og Bærum tingret for oppbevaring og salg av 1,4 tonn hasj i perioden 2011–2013. Dommen ble avsagt uten straffeutmåling i påvente av saken som nå behandles i Oslo tingrett.

Advokat John Chr. Elden har sendt klage til Riksadvokaten.

Jensens forsvarer, advokat John Chr. Elden, stilte seg svært kritisk til fremgangsmåten og etterlyste en lovhjemmel for en slik praksis.

– Spørsmålet er om Oslo tingrett har kompetanse for å sette straff i en sak som er behandlet i Asker og Bærum tingrett. Dommen er dessuten anket, sa han.

Elden omtalte rettssaken i Oslo som en minusstraffesak for Cappelen.

– Hvis en straffeutmåling for Cappelen i Asker og Bærum hadde fulgt samme lest som for de øvrige tiltalte, ville straffen blitt opp mot lovens maksstraff på 20 år. Om han snakker på seg ett, 10 eller 20 tonn fra eller til: Hvor mye mindre straff skal han få? Konsekvensen er jo mer påstand, dess mindre straff, påpekte han.

Aftenposten får opplyst at Elden har sendt en klage til Riksadvokaten om fremgangsmåten.

De Vibe: Fem kroner pr. gram

Forut for Jensens frie forklaring hadde advokat Benedict de Vibe følgende bemerkning til aktors innledningsforedrag der det ble anslått at Cappelen hadde omsatt hasj for én til to milliarder kroner.

Advokatene Benedict de Vibe og Kaja de Vibe Malling mener aktoratet legger for mye penger til grunn.

– Det er gjort et poeng av at politiet ikke finner pengene. Vi vil høre Cappelen forklare at han tok 5000 kroner pr. kilo. Tar man utgangspunkt i 16 tonn, og det er jo forklart om enda mer, så ender vi opp på 80 millioner kroner over 20 år. Da faller vi ned på fire millioner kroner i året, sa de Vibe.

Det vil i så fall si at Cappelen bare har tjent fem kroner pr. gram, for hasj som har gateverdi på rundt hundrelappen.

– Men da må du huske på at det tross alt er snakk om enorme kvanta som det blir mye penger av, sier de Vibe i en kommentar til Aftenposten.

Les mer om

  1. Eirik Jensen-saken
  2. Hasj
  3. Politiet
  4. Rettssaker