Norge

Ekspertutvalget mener Nav bør få færre oppgaver

Barnevernstjeneste og flere helsetjenester, særlig knyttet til rus og psykiatri, bør tas ut av Nav-kontorene, mener ekspertutvalget som i dag la frem sin sluttrapport om organiseringen av Nav.

Professor Terje P. Hagen fremla torsdag sluttrapporten med vurderinger og anbefalinger fra ekspertgruppe som har vurdert organiseringen av NAV, til arbeidsminister Hanne Bjurstrøm. (FOTO: BERIT ROALD/SCANPIX
  • Mari Torsdotter Hauge

Nå legger et ekspertutvalg ledet av professor i helseledelse Terje P. Hagen frem sin sluttrapport om organiseringen av Nav.

Utvalget ble satt ned på bakgrunn av Riksrevisjonens rapport for budsjettåret 2008, der Navs regnskap ble underkjent. Etaten fikk kritikk for måten samarbeidet mellom lokale kontor og den sentrale forvaltningen ble gjort på.

— Vi har hatt tre måneder på oss, det er nokså knapp tid når man skal vurdere Nav, men det var det vi fikk, sier Hagen til spredt humring i salen, når han legger frem sin sluttrapport.

Han belyser to hovedproblemer som har ført til at Nav-reformen ikke akkurat har gått som smurt. Det første problemet er selve omorganiseringen av en så stor sektor, som har skapt betydelige utfordinger. Også en økt etterspørsel etter Navs tjenester har ført til en del utfordringer.

Fortsatt dårlig saksbehandling

Ifølge ekspertutvalget er dagens utfordringer i Nav i stor grad saksbehandlingen.

- Saksbehandlingstiden er fortsatt for lang. Vi vet at Nav responderer dårlig overfor brukerne, sier Hagen.

Han sier at kvaliteten i saksbehandlingen kunne vært bedre, noe Riksrevisjonen har poengtert i sin rapport.

Barnevern og psykiatri ut av Nav

Noen av løsningene ekspertutvalget presenterer er å kutte i Navs såkalte brede oppgaveportefølje.

- Vi foreslår å redusere antallet oppgaver Nav skal ha, sier Hagen. I dag har Nav nær 60 ulike oppgaveområder.

Små Nav-kontor har i flere tilfeller fått tillagt oppgaver som ikke egentlig er Navs områder. Barnevernstjeneste og flere helsetjenester, særlig knyttet til rus og psykiatri bør tas ut av Nav-kontorene, sier Hagen.

Hagen vil ha høyere effektivisering i Nav-kontorene, blant annet ved å utnytte ressursene bedre og fordele dem annerledes enn før. Han peker også på at det er et problem ved store Nav-kontor, som Oslo, Bergen og Stavanger, hvor en har en todelt ledelse.

- Ideologisk opprør

Ekspertutvalget slakter Nav-reformens enhetstenkning, der man har ønsket at alle etatens brukere skal komme inn gjennom én dør.

— Vi i gruppen gjør et ideologisk opprør mot endørstenkningen. Vi tenker heller at brukerne skal sluses inn gjennom tre kanaler; den fysiske døren inn til Nav, telefon, og etter hvert i stadig større grad internettjenester, sier Hagen.

Han sier at brukere som skal ha ytelser der det er aktivitetskrav, for eksempel attføringspenger, fortsatt skal gå på Nav-kontoret i sin kommune. Men når det er snakk om for eksempel foreldrepenger og vurdering av hvor mye permisjon mor skal ha og hvor mye far skal ha, så vil det lønne seg om brukerne ordner dette på Internett.

Torpederer ikke Nav-modellen

— Vi torpederer ikke den modellen som er valgt mellom Nav-kontor og forvaltningsetatene. Vi baserer oss på den, sier Terje P. Hagen om Nav-reformen slik etaten er i dag.

Han sier at arbeids- og velferdsetaten i dag har 56 ulike tjenester de yter befolkningen.

- Det er så mange at det ikke er mulig å bygge opp spesialkompetanse ved samtlige Nav-kontor, sier Hagen.

Han og utvalget oppfordrer til en sentralisering av noen av Nav-kontorenes oppgaver i dag, samtidig som noen av oppgavene i forvaltningen bør settes ut til kontorene, som i utbetalingen av noen av de økonomiske ytelsene bør få avgjøre mer selv.

— Reversering av modellen i dag vil gi to-tre år med økte saksbehandlingstider og flere ubehandlede saker i tillegg til betydelige omstillingskostnader. Pluss ikke ubetydelige omstillingskostander, sier Hagen, som altså ikke tror på å avvikle Nav-reformen nå.

Ansvarsfordeling

Siden februar har utvalget på fem personer gått gjennom organiseringen av Nav-kontorene og den sentrale forvaltningen, og særlig sett på hvordan ansvaret mellom de to linjene i arbeids- og velferdsytelsene i Norge deles.

Utvalget ble nedsatt 23. februar av arbeidsminister Hanne Bjurstrøm etter at akkurat dette forholdet var blitt en gjenganger i bekymringsmeldingene fra folk i og utenfor Nav-systemet.

- Nå er vi ferdige med reorganiseringsarbeidet. Det er da veldig nyttig å få noen utenfra som kan gå gjennom det arbeidet som er gjort. Det er godt å høre at det ikke nå er behov for noen basale, store endringer her, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm i det hun mottar rapporten torsdag formiddag.

Hun legger likevel til at hun er glad for at ekspertutvalget har kommet med mange forslag til forbedringer, og vil ta rådene med seg videre inn i departementet.

Professortungt

Hagen er professor i statsvitenskap ved Institutt for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo, og har med seg et sterkt team i sin ekspertgruppe:

Utvalgsleder Terje P. Hagen. FOTO: UIO

Professor Inger Johanne Sand ved institutt for offentlig rett (UiO), førsteamanuensis Gro Kvåle ved institutt for statsvitenskap og ledelsesfag (UiA), professor Lars Erik Borge ved institutt for samfunnsøkonomi (NTNU) og direktør Ann Persson-Grivas ved den svenske Forsäkringskassan.

Delrapport

Utvalget la frem sin delrapport 30. april, hvor de pekte på en flere områder hvor samarbeidet mellom Nav-kontorene ute i kommunene, og den sentrale arbeids— og velferdsforvaltningen kunne bli bedre.

Sluttrapporten legges frem i Arbeidsdepartementet klokken 11, og du kan følge den i videooverføring direkte her på Aftenposten.no (i vinduet øverst i denne artikkelen).

  1. Les også

    Sykefraværet ned etter debatt om fravær

  2. Les også

    Nav stopper vellykket yrkesopplæring

  3. Les også

    Norge kan ledes bedre