Slik får svenskene ned narkobruken
Narkotikabruken øker i nesten hele Europa. Det gjør den ikke i Sverige.
En måling fra FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC) viser at narkotikabruk i Sverige er et lite problem sammenlignet med andre europeiske land.
Bruken gikk faktisk ned fra 2002 til 2007.
Syv prosent av svenske 15–16-åringer har forsøkt cannabis. I Europa er gjennomsnittstallet 21 prosent i samme aldersgruppe.
I 1950 hadde Sverige høy spredning av amfetamin, men i dag ligger svenskene langt under land de ellers kan sammenligne seg med i Europa, både når det gjelder bruk av amfetamin og kokain.
Derfor lykkes svenskene.
FN har en klar oppfatning av hvorfor den svenske narkotikapolitikken er en suksess, viser rapporten Sweden’s successful drug policy: A review of the evidence:
- Bred enighet om at narkotikaproduksjon, handel og bruk ikke tolereres sender en klar melding til ungdom.
- Samtidig følges det forebyggende arbeidet og kontrollene opp med store ressurser i form av mer penger i budsjettene.
Slik kan det gjøres.
De europeiske landene velger ulike strategier for å bekjempe narkotika. Ifølge avisen The Guardian er fem strategier de mest aktuelle:
*Regulert salg. For eksempel i Amsterdams coffeeshops, der cannabis selges lovlig og regulert.
*Straff-frihet. Narkotika fortsatt forbudt, men ikke straffbart.
*Avkriminalisering til eget bruk. Mer sivile sanksjoner. Lavere straffer og mer toleranse. Ifølge organisasjonen Transform skjer dette i ulike former i flere europeiske land.
*Forbud. Dette er FNs posisjon. Varierer fra dødsstraff til mildere straffer.
*Legalisering. I sin siste utgave argumenterer The Economist for legalisering av narkotika. Legalisering vil gjøre at narkotika blir en helseutfordring fremfor en justisutfordring. Det vil også fjerne kriminaliteten som følger i kjølvannet av narkotika. The Economist mener det ikke er noen sammenheng mellom streng lovgivning og bruk. De skriver «Strenge Sverige og mer liberale Norge har akkurat like mange brukere».
Motstand.
Mens antall åpne rus— scener har økt i mange land i Europa, inkludert Norge, har antallet, ifølge FN, gått sterkt ned i Sverige. Det er også blitt færre åpne rus-scener i Finland, Danmark, Østerrike og Irland.
Svensk narkotikapolitikk er omdiskutert og flere andre land har kritisert svenskenes visjon om et narkotikafritt samfunn. Urealistisk. Lite pragmatisk. Lite tolerant. UNODC holder likevel fast ved at nettopp denne politiken fører til nedgang i bruk og omsetning av narkotika.
I siste utgave av The Economist skriver magasinet at andre FN-organer kommer til andre konklusjoner. I en undersøkelse utført av Verdens helseorganisasjon dokumenteres det ingen sammenheng mellom streng håndhevelse av narkotikalovgivningen og antall brukere. Konklusjonen er basert på en gjennomgang av 17 land.
Nederland kom i undersøkelsen ut som ett av landene i Europa med minst problemer, til tross for at de har en liberal lovgivning.
«Land med den strengeste lovgivningen og politikken hadde ikke lavere antall narkobrukere enn landene med mer liberal holdning,» konkluderer Verdens helseorganisasjon. I rapporten var bruk av narkotika mer lenket til å være velstående, mann og singel, enn lovgivning.
Tøyer reglene.
140 land i verden har undertegnet FNs konvensjoner om forbud mot salg og bruk av narkotika. I noen land har det bredt seg en frustrasjon, og mange har begynt å tøye reglene.
Flere land har instruert politiet om ikke å arrestere mennesker for å ha cannabis, for eksempel i Amsterdams coffeeshops.
I noen land er det tillatt å ha alle typer narkotika forutsatt at det er til eget bruk. Slik er det i Spania, Portugal, Italia, Tsjekkia og de baltiske landene.
