Ny norsk studie: Over halvparten av unge koronasmittede fikk senplager

Norske forskere undersøkte unge koronapasienter med et mildt sykdomsforløp. Seks av ti hadde fortsatt symptomer seks måneder etter infeksjonen.

Én av fem i aldersgruppen 16–30 år har problemer med utmattelse eller fatigue, viser studien. (Illustrasjonsbilde)

Det siste året har forskerne ved Haukeland universitetssjukehus fulgt 312 covid-19-pasienter i Bergen tett. 65 var innlagt på sykehus og 247 var isolert hjemme. Nå er resultatene klare.

– 61 prosent av alle pasientene hadde vedvarende symptomer etter seks måneder, forteller overlege Bjørn Blomberg på infeksjonsmedisin ved Haukeland universitetssjukehus.

Blomberg er førsteforfatter av forskningsartikkelen som er publisert i det britiske tidsskriftet Nature Medicine. Han er også førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen og overlege på nasjonalt kompetansesenter for tropiske infeksjonssykdommer.

Forskere fra blant annet Haraldsplass Diakonale Sykehus har også vært med i studien.

Det er særlig én gruppe som overrasker forskerne.

– En overraskende høy andel i aldersgruppen 16–30 år har plager et halvt år etter, selv om de ikke var så syke at de var innlagt på sykehus. Det gjelder omtrent halvparten i denne aldersgruppen, forteller Blomberg.

  • De vanligste symptomene er forstyrrelse på smaks- og luktesans. Omtrent én fjerdedel sliter med dette etter et halvt år.
  • I tillegg har så mange som én av fem i denne aldersgruppen problemer med utmattelse eller fatigue.
  • En del har også problemer med tungpust, hukommelsen og konsentrasjonen.

– Vi finner at i den aldersgruppen har rundt én av åtte kognitive problemer som konsentrasjonsvansker, sier Blomberg.

Bjørn Blomberg, overlege på infeksjonsmedisin ved Haukeland universitetssjukehus og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen.

Kan ha sammenheng med antistoffer

Forskerne i studien vet ikke sikkert hva som er årsaken til at mange unge, relativt friske personer som har hatt korona, får senplager. De har likevel noen teorier som de skal undersøke nærmere.

– En kraftig immunreaksjon på infeksjonen ser ut til å ha sammenheng med senvirkninger. De som har høye nivåer av antistoffer like etter akutt infeksjon, har større risiko for å få senplager.

– Selv blant de relativt friske pasientene ser vi en sammenheng med at jo høyere nivåer av antistoffer de har, desto høyere risiko har de for senplager.

Blomberg sier likevel at de ikke kan slå fast at dette er årsaken.

– Vi finner en sammenheng der, men vi kan ikke si at det er årsaken. Det virker som det er noe med sykdommen i seg selv. En mulig sammenheng mellom immunreaksjon og senplager er noe vi skal undersøke videre.

Skiller seg ut fra tidligere studier

Tidligere studier av koronapasienter har blant annet funnet at de som hadde et alvorlig sykdomsforløp, har større risiko for å få senplager. En dansk studie, publisert i The Lancet, viser at det er lite komplikasjoner hos personer som har hatt covid-19 uten å ha vært innlagt.

En annen studie fra FHI konkluderer med at de færreste med mildt sykdomsforløp har behov for legehjelp.

– Deres studie skiller seg ut fra andre studier ved å vise at selv en del personer som har hatt mildt sykdomsforløp, også kan få senvirkninger. Hva kan forklare det?

– Andre studier har sett på folk som har vært innlagt og alvorlig syke. Det har lenge vært kjent at de har høy forekomst av senplager. Ganske få har sett på dem med mildere symptomer som ikke har vært innlagt, forteller Blomberg.

92 prosent av alle som testet positivt for korona på legevakten eller andre steder i Bergen under den første smittebølgen, er med i studien. Det vil si i perioden slutten av februar til april 2020.

Blomberg sier at det er få andre studier som har så god oversikt over pasientene de har undersøkt.

– Andre har sett på det gjennom å undersøke reseptregistre, pasientregistre eller har rekruttert personer gjennom mediene eller en app. Da er det vanskelig å være sikker på hvor mange som er plaget, og hvor stor totalpopulasjon av folk som har vært syke.

– En styrke med vår studie er at vi har god oversikt over nesten alle som har vært syke og fulgt dem opp personlig med regelmessige konsultasjoner, forklarer Blomberg.

Global utfordring

Nesten fire millioner mennesker i verden har dødd av covid-19. Blomberg sier det er bekymringsfullt dersom funnene fra denne studien også stemmer for resten av verden.

– Vi vet at mange har dødd av koronaviruset, men det som også er viktig, er at over 200 millioner har hatt korona og overlevd.

– Så hvis det stemmer at det er så høy forekomst av senplager, er det et stort problem globalt. Det vil si at det potensielt er 100 millioner mennesker som kan slite med denne typen plager, sier Blomberg.