Norge

Også veggedyrene er hardt rammet av koronapandemien. Pelsbillen, derimot ...

De fryktede, blodsugende veggedyrene er blitt drastisk færre i norske hjem under pandemien. Det viser tall fra Folkehelseinstituttet. Hva har skjedd?

Veggedyr gjemmer seg i sprekker og hulrom og finner veien bort til sengen din. Der kommer de frem og suger blod fra deg om natten.
  • Lene Skogstrøm
    Lene Skogstrøm
    Journalist

Veggedyr lurer seg opp i kofferten din. De kan bli med som uvelkomne gratispassasjerer hjem fra ferien. Men akkurat den muligheten har ikke vært så stor i 2020.

– Vi har de siste årene håpet på en reduksjon i antall veggedyrbekjempelser. Men det kraftige fallet vi ser nå, tror vi har en sammenheng med pandemien. Det sier Bjørn Arne Rukke i en artikkel på Folkehelseinstituttets nettside.

Han er seniorforsker ved FHIs seksjon for skadedyrkontroll. Rukke tror mindre reiseaktivitet under pandemien kan være en årsak til den kraftige nedgangen på 34 prosent.

Folkehelseinstituttet holder altså orden på invaderende småkryp – i tillegg til smittetall og vaksiner under pandemien.

Instituttet får rapporter fra flere skadedyrfirmaer. Det er antallet rapporter om bekjempelse av skadedyr som blir registrert i den årlige statistikken.

Skjeggkre har du ikke lyst til å ha i boligen din.

Økningen har flatet ut

Også bestanden av plagsomme skjeggkre flatet ut i koronaåret 2020.

I fjor ble det registrert 7434 bekjempelser av skjeggkre mot 6788 året før. Det er en økning på «bare» 10 prosent.

Siden registreringen begynte i 2016, har antallet bekjempelser av kreene steget kraftig. Helt til i fjor.

– I et forskningsprosjekt fant vi ut at skjeggkre kan bekjempes med forgiftet åte. Denne metoden ble lansert i 2019. Vi håper dette er årsaken til at antall skjeggkrebekjempelser ser ut til å flate ut, sier seniorforsker Anders Aak.

Aak funderer videre på om folk har vært skeptiske til å tilkalle skadedyrbekjempere under pandemien, ettersom man jo skal begrense kontakten mellom mennesker.

Forskerne vil følge utviklingen i årene som kommer for å se hva som har vært mest avgjørende for utflatingen i 2020.

Les også

Veggedyr er blitt resistente mot gift. Dette er dagens metoder.

Flere studier viser at det kan gå på psyken løs å ha veggedyr hjemme.

Vepsen overrasker

Normalt svinger antallet vepsebekjempelser i toårige sykler. Dette mønsteret kommer tydelig frem i skadedyrstatistikken, der man ser en økning i antall vepsebekjempelser hvert annet år. Men ikke i 2020: Da var det ventet en økning i antall vepsebekjempelser, men økningen uteble.

Hva skjedde? Trolig tok vi egenhendig hånd om vepseproblemet istedenfor å tilkalle en skadedyrbekjemper.

Mari Steinert, Seksjonsleder ved FHIs seksjon for skadedyrkontroll, tror dét er en mulig forklaring. Og at det ikke er vepsens adferd, men vår egen som endret seg.

– Men vi kan ikke være sikre på om dette har noe med pandemien å gjøre, eller om det faktisk var en nedgang i antall veps, sier hun.

Vepsen var kanskje også mindre problematisk på offentlige steder på grunn av redusert aktivitet under pandemien.

Brun pelsbille, også kalt «majorstubille». Den ble første gang funnet på et studenthjem på Majorstuen i Oslo. Larvene til pelsbillen er fryktet, de liker blant annet tekstiler av ull.

Netthandel en forklaring?

Nedgangen som er sett blant flere av artene, finner vi likevel ikke blant alle de 11 skadedyr-artene i 2020.

Brun pelsbille og stripet borebille så ut til å trives i pandemiåret, for her har det vært en økning i antall bekjempelser. Andre arter har holdt seg relativt stabilt.

Forskerne vet ikke spesifikt hvorfor noen skadeinsekter ikke viser den samme nedgangen nå under pandemien.

– Mer tid hjemme kan ha gjort at vi har lagt mer merke til skadedyr. En annen forklaring kan være at spredningen har skjedd gjennom kjøp og salg av varer på nettet. Vi må ikke glemme at noen arter også kan spre seg naturlig mellom boligene våre, sier Steinert.

Les mer om

  1. Skjeggkre
  2. Folkehelseinstituttet
  3. Insekter