Halvorsen lover full gjennomgang av kroppsøving

Kunnskapsministeren ser at mange mener det er håpløst at innsats ikke betyr noe for karakten i kroppsøving. Hun lover nå gjennomgang av hele faget.

Kristin Halvorsen lover nå at faget skal gjennomgås. FOTO: CARL MARTIN NORDBY
  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud

Reaksjonene har ikke uteblitt etter at Aftenposten mandag fortalte at to elever i videregående skole gruer seg til gymtimene, fordi alt nå dreier seg om å teste kompetansemålene i faget.

— Jeg har to tiendeklassinger som er superflinke i det meste, men som forteller at det nå er vurderinger i hver eneste gymtime. Hva i all verden betyr det at de skal karakterbedømmes i frisbeekasting på lik linje med alt annet?! Det stopper ikke der. De får angivelig karakter i Hallingkast også, skriver en forarget firebarns mor til Aftenposten.

En annen – mor til en elev som er på nasjonalt toppnivå i ski og skiskyting – får ikke beste karakter fordi han ifølge moren han ikke «kan» stå på hodet, og mangler det lille ekstra i dans.

— Da kan du lure på hvor logikken er, skriver hun i en mail.

Vurderingsanarki

— Det er vurderingsanarki i kroppsøving, mener Erlend Vinje, høgskolelektor i kroppsøving ved Høgskolen i Oslo.

Han mener det omdiskuterte rundskrivet fra Utdanningsdirektoratet gjør vondt verre.

Skrivet bidrar til total forvirring om hvordan innsats skal tas med i vurderingen, i tillegg til at det på ingen måte hjelper lærerne med å avgjøre hvordan de skal ta hensyn til elevenes forutsetninger i grunnskolen.

Vurderingsformene i kroppsøving debatteres. FOTO: SCANPIX

— I praksis betyr det at læreren blir påtvunget en bøddelrolle. Læreren skal avgjøre om den aktuelle forutsetningen til eleven – det være seg astma, allergi, manglende talent, skader, historikk som mobbeoffer, motivasjonsproblemer, fedme, cerebral parese, religiøs overbevisning som begrenser aktivitet, dårlig impulskontroll eller konsentrasjonsproblemer - skal vurderes som relevant.Der en lærer gir dommen relevant, vil en annen lærer gi dommen ikke-relevant, selv om det er snakk om nøyaktig samme forhold,påpeker han.Frivillig bruk av tester. Engasjementet er stort om vurderingspraksis i kroppsøving, fortsetter han.

Gruer seg til gymtimene

Noen elever velger nå å droppe hele faget og gå opp til eksamen som privatist – i den teoretiske delen av faget.

Flere understreker at utstrakt bruk av slike tester er et frivillig valg av arbeidsmetoder og ikke er et resultat av noe pålegg fra Utdanningsdirektoratet.

— Kroppsøvingslærere i full stilling har så mange undervisningstimer og et så stort antall elever (ca 300) at tester og såkalte objektive mål blir en «nødløsning» for å sette karakter på alle og ikke minst dokumentere disse, mener John elvestad, mangeåring lærer i faget og lærebokforfatter.

kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Rullestolbruker

Mange reagerer på at elevenes forutsetninger ikke skal telle med i faget i videregående.

— Det er noe galt når man ikke skal ta hensyn til forutsetninger i et fag som kroppsøving, men man skal ta hensyn til forutsetninger når det gjelder orden og oppførsel. Der skal man ta hensyn til elever med en diagnose (f.eks ADHD), men altså ikke en rullestolbruker eller asmatiker i kroppsøving. Dette fører til at vi må be denne typen elever søke fritak for vurdering i praktisk del, påpeker Anne Fjellanger, eksamensleder i Troms fylkeskommune.

Halvorsen lover gjennomgang

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen lover nå en gjennomgang av hele faget.

- Vi er i dialog med Utdanningsdirektoratet for å se på både fagplanen og vurderingsformene på nytt, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Siden lærerne skal ta hensyn til elevens forutsetninger i grunnskolen, mener Halvorsen at man tar hensyn til innsats her. Men i videregående skole åpner ikke Utdanningsdirektoratets rundskriv for at man kan ta slike hensyn. Elevene måles kun mot oppsatte kunnskapsmål, og mange steder er det utstrakt bruk av tester.

— Bruk av slike tester er en av grunnene til at vi skal ha denne gjennomgangen, opplyser Halvorsen, som sier det ikke er noen nyhet for henne at noen velger å gå opp som privatister i bare teori.

- Vil du stramme inn på den muligheten?

— Jeg vil ikke konkludere om noe på forhånd, men hvor interessant det er å ta privatisteksamen har noe å gjøre med hvordan selve faget er utformet – om man tjener noe på det. Hvis innsats skal telle mer, er det mindre interessant å gå opp som privatist, sier hun.

  • Vi er i dialog med Utdanningsdirektoratet for å se på både fagplanen og vurderingsformene på nytt,