De er trent opp til å snuse seg frem til covid-19. Nå er hundene i gang på flyplassen.
Veterinærinstituttet ved Universitetet i Helsingfors har trent hunder til å spore opp mennesker med covid-19. Denne uken begynte hundene å jobbe på flyplassen.
Den spanske galgoen Kössi kan lukte seg frem til prøver tatt fra mennesker med covid-19. Denne uken begynte hunden å jobbe ved ankomsthallen på flyplassen i Helsingfors.
Passasjerene blir spurt ved ankomst om de vil avlevere prøve. Det er frivillig.
– Mange svarer ja, sier Anna Hielm-Bjørkman.
Hun er dosent ved Veterinærinstituttet ved Universitetet i Helsingfors.
Der har de trent 16 hunder til å kunne skille mellom prøver fra syke og friske passasjerer. Fire hunder stiller på jobb sammen. Når to hunder jobber, tar de andre to pause.
Forskere fra veterinærmiljøer i blant annet Finland, Tyskland, USA og England ser nå på om hunder kan gjøre denne jobben.
De regner ikke med at hunder kan lukte selve viruset. Men de kan lukte effekten virus har på celler som de formerer seg i. Eller de kan lukte sekreter som oppstår som følge av at virus formerer seg inne i andre celler.
Sekret skilles ut fra såkalte kjertelceller. Det kan være spytt, svette, slim og tårer.
– Skal ikke ta mer enn ett minutt
Flypassasjerene stryker en steril kompress over egen nakke, hals og håndledd. Prøven leveres umiddelbart inn i lokalet med hundene. Så gjør hundene resten av jobben.
– Denne prosessen skal ikke ta mer enn ett minutt, sier Bjørkman.
Det er kjent at hunder kan snuse seg frem til narkotika. Hunder har i tillegg vist at de kan spore opp malaria, forskjellige kreftformer og hypoglykemi (lavt blodsukker hos diabetikere).
– Vi har forsket lenge på at hunder kan oppdage visse typer kreftformer hos mennesker. Nå jobber vi internasjonalt med de mulighetene som ligger i hundens luktesans med tanke på covid-19, sier hun.
Pilotprosjektet varer ut 2020.
– Kan spare millioner
Prøvene hundene plukker ut som positive, tas videre til testing, forteller Bjørkman.
De har regnet ut at de kan spare mange millioner kroner på å bruke hunder på denne måten.
– I Finland finner vi 0,2 positive tester. Det betyr at om vi tester 500 mennesker, så tester vi 499 for mange. Å benytte trente hunder er en billig og bra metode. Den er sensitiv og bedre enn de fleste andre tester. Vi vet jo at tollhunder fungerer.
– Hva hvis hundene blir syke?
– Det er også noe vi ser på nå. Men hunder blir ikke så syke, fordi de har suboptimale reseptorer. De mottar altså ikke smitten fra dette koronaviruset optimalt. De blir ikke så lett smittet.
– Vi vet masse om hunders evne til å lukte
Lars Moe er professor ved NMBU Veterinærhøgskolen i Norge. Han har sett på forskning fra kollegene på Veterinærhøgskolen i Hannover i Tyskland.
– Jeg tror denne typen diagnostikk har mye for seg. Vi vet jo masse om hunders evne til å lukte. Jeg synes både sensitiviteten og spesifisiteten er minst like bra som andre metoder for å spore covid-19.
Professoren viser til at vi trolig må leve med viruset i lang tid. Han mener hunder kan ha en rolle ved flyplasser og større arrangementer.
Moe påpeker at covid-19 er en infeksjonssykdom og at cellene, når de blir syke, sender ut andre signalmolekyler i pust og spytt.
– Dette er en lukt hundene vil kjenne. Hunden bruker mye av hjernen til å tolke luktsignaler. De har et stort epitel (vev som dekker de fleste flatene inne i og på kroppen, journ. anm.) inne i nesen med mange folder og masse nerveceller. De tolker molekyler vi mennesker ikke kan drømme om en gang.
Aftenposten har kontaktet Folkehelseinstituttet for å høre om det jobbes med det samme i Norge.
– Folkehelseinstituttet kjenner ikke til dette i Norge og har heller ikke foreløpig overveiet det som en metode, sier assisterende kommunikasjonsdirektør Kjetil Berg Veire.
