Norge

Usikker på hva du skal gjøre om du finner en livløs person? Dette er svaret.

Politiet får fra tid til annen telefoner om livløse mennesker, men melderne tør ikke alltid hjelpe den som ligger livløs.

Ring 113 først, sett telefonen på høyttaler. Så er hjelpen på vei mens du tar deg av personen som trenger hjelp.
  • Kjersti Nipen
    Kjersti Nipen
    Journalist

Usikker på hva du skal gjøre dersom du finner en livløs person på gaten? Det er du ikke alene om. Politiet i Øst meldte lørdag at de tidvis får telefoner om livløse mennesker i ulike situasjoner, men melderen tør ikke gjøre noe for å hjelpe. Lørdag var det to slike tilfeller, ifølge politiet.

«Det anmodes om at folk må ta seg sammen og sjekke pust og puls i slike situasjoner, i verste fall kan liv gå tapt!», skriver operasjonssentralen på Twitter.

Aftenposten har vært i kontakt med Øst Politidistrikt som ikke ønsker å kommentere Twitter-meldingen ytterligere.

Ring 113 aller først

Så, hva gjør du om du finner en livløs person?

Hvis vedkommende puster, skal man legge han eller henne i sideleie og ringe 113. Det er til medisinsk nødtelefon.

Men hva hvis vedkommende ikke puster?

– Aller først skal du ringe 113. Da får du veiledning videre hvis du føler deg usikker, råder Kjersti Løvik, landsrådsleder i Røde Kors Hjelpekorps.

Da sørger du samtidig for at hjelpen er på vei.

Imens må den som er først på stedet, prøve å få hjertet i gang.

– Hvis vedkommende ikke puster, er det hjerte- og lungeredning som gjelder. 30 kompresjoner og to innblåsinger. Så holder man på med det, helt til hjelpen kommer, sier Løvik.

Kjersti Løvik, landsrådsleder i Røde Kors Hjelpekorps, forteller at tidlig hjelp redder liv hvert eneste år.

Åtte av ti får lungeredning før ambulansen kommer

Nordmenn flest er flinke til å hjelpe i akuttfasen. Helsedirektoratet holder oversikt over hvor mange pasienter som får hjerte- og lungeredning (HLR) før ambulanse og akuttmedisinsk personell kommer frem. 86,1 prosent av pasientene, altså mer enn åtte av ti, hadde i 2020 fått hjelp av andre før helsepersonell tok over, opplyser Helsedirektoratet.

Det har vært en økning de siste årene, og Norge ligger på topp i Europa.

– Det reddes liv hvert eneste år fordi folk starter hjerte- og lungeredning tidlig. Dette kalles kjeden som redder liv: Tidlig varsling, tidlig hjerte- og lungeredning, tidlig ankomst til sykehuset. Da er sjansen mye større for at dette går bra, sier Løvik.

Flere studier har tidligere vist en klar sammenheng mellom HLR utført av tilstedeværende og overlevelse, ifølge Helsedirektoratet.

– Folk overlever fordi noen gjør noe

Samme erfaring har Norsk Luftambulanse. Når noen overlever hjertestans, er det fordi noen har gjort noe, fastslår sjeflege Stephen Sollid i en artikkel på organisasjonens nettsider.

– Dårlig HLR er mye bedre enn ingen HLR. Den eneste feilen du kan gjøre, er ikke å gjøre noe. Det er ikke viktig om man glemmer forholdet mellom antall hjertekompresjoner og innblåsinger. Vegrer du deg for å blåse, er det viktigste å gjøre hjertekompresjoner. Da trykker du uten stans brystet godt ned ca. 100 ganger i minuttet omtrent midt mellom brystvortene på det harde brystbeinet. Da får vitale organer akkurat nok oksygen fra blodet og fra det som fortsatt er igjen i lungene, uttaler Sollid i artikkelen.

Hold på så lenge du klarer, eller til ambulanse eller annen akutthjelp kommer.

Kjersti Løvik, frivillig i Røde Kors, oppfordrer dessuten alle å friske opp førstehjelpskunnskapene sine.

– Det finnes mange gratis førstehjelpskurs på nett nå i pandemitiden. Ta ett av dem, så har du det friskt i minne.

Les også

  1. Solbakkens sønn med rørende melding: – Uten kompetent helsepersonell hadde jeg stått uten far og søster

  2. Her er rådet fra luftens helter til hyttefolket

  3. Lege ble skadet for livet i redningsaksjon på Sørenga, mener dagens merking ikke holder

Les mer om

  1. Førstehjelp
  2. Helsedirektoratet
  3. Politiet