Norge

2300 vrak ikke sjekket for gift

Knapt noen av de 2300 registrerte skipsvrakene langs norskekysten er undersøkt for miljøgifter og tungmetaller. Kun olje er undersøkt.

  • Forf>
  • <forf>ole Mathismoen <

Det er ikke bare Helga Pedersen som har vært treg med å kartlegge forurensning langs kysten. Samtlige tidligere norske fiskeri— og miljøvernministre de siste tiårene har forlatt sine poster uten å sørge for å få klarhet i hva kjente skipsvrak og forurensede fjorder inneholder av natur- og helseskadelige miljøgifter.Noe kartlegging er gjort, men kunnskapshullene er store og dype. Og hverken Kystverket eller Statens forurensningstilsyn kan si om vrakene eller forurenset sjøbunn er verst.- Jeg har ikke faglig kompetanse til å vurdere det. Kystverket har kompetansen på vrakene, sier SFT-direktør Ellen Hambro.- Dette tør jeg ikke si noe om. SFT har kompetansen om sedimentene i fjordene, sier Kystverkets Hans Petter Mortensholm.

Planla kontroller

Kystverket har nå registrert mer enn 2300 vrak av skip som har forlist langs kysten siden 1914. Den siste uken har kyst- og fiskeriminister Helga Pedersen fått kritikk for at vraket av krysseren "Murmansk" utenfor Sørvær ikke er undersøkt for mulig innhold av miljøgifter. Faktum er at knapt noen av de 2300 vrakene er undersøkt for hverken miljøgifter eller tungmetaller. Og bare noen få av 30 skip med stor risiko for oljeforurensning er tømt til nå.- Nei, vi har ikke undersøkt vrakene for miljøgifter. Vår kartlegging, som i 2006 resulterte i en omfattende rapport, fokuserte på faren for akutt forurensning, og da først og fremst olje, sier rådgiver Hans Petter Mortensholm i Kystverket.- Planen var at vi nå snart skulle komme i gang med en studie av annen forurensningsfare. Det var vår intensjon at blant annet "Murmansk" skulle undersøkes i høst, sier han.

Ikke spesielt

I Kystverkets omfattende vrakrapport fra 2006 ble de 30 vrakene med størst risiko for akutt forurensning vurdert. - Dette er de vrakene vi mener det er størst grunn til å følge med på. Som et resultat av det arbeidet ble "Norvard" utenfor Moss tømt for olje ved siste årsskifte og tømming av "Welheim" utenfor Florø skal i gang nå i august, sier Mortensholm. Neste på listen er noen av krigsvrakene i Ofotfjorden og Vesterålen i 2010.- Med andre ord er ikke "Murmansk" et særtilfelle? - Nei, "Murmansk" er ikke unik, og heller ikke blant de verste vrakene. Situasjonen er nok lik eller verre for andre fartøyvrak. Det spesielle med "Murmansk" er vel at vraket synes over havflaten, og sånn sett også er et søppelproblem for lokalmiljøet. Forurensningsfaren fra vraket er til nå kun basert på spekulasjoner. Langs kysten befinner det seg altså 2300 skipsvrak på over 100 tonn. Kystverket har anslått at det er moderat forurensningsfare fra 350 av dem og at ca. 30 vrak utgjør stor risiko. De øvrige mener man ikke representerer noen fare. Men ingen vrak er altså undersøkt for mulig innhold av miljøgifter.

Giftig sjøbunn

Det er ikke bare skipsvrakene som utgjør en potensiell forurensningsfare langs kysten. Mange titalls fjorder er sterkt forurenset fra både tidligere og nåværende utslipp av miljøgifter. I Regjeringens handlingsplan for opprydning i forurenset sjøbunn som kom rett før jul i 2006 ble 17 av de verste fjordene prioritert. Opprydning i de verste er kostnadsberegnet til et sted mellom 800 millioner og 2 milliarder kroner. SFT har tidligere anslått at å rydde opp all giftig forurensning i norske fjorder vil koste minst 25 milliarder kroner.SFT-direktør Ellen Hambro sier arbeidet både teknisk og organisatorisk er komplisert. Prinsippet er at forurenser skal betale opprydningen, mens staten bidrar der forurenser er ukjent eller nedlagt. - Vi har ikke engang fått delt ut alle pengene vi har på årets budsjett. Selv om bevilgningene har økt har vi ikke fått nok søknader fra kommunene, sier hun.- Hvor ille er situasjonen egentlig. Det er fortsatt kostholdsråd om ikke å spise fiske og sjødyr i en rekke fjorder?- Vi vet en god del, men kunnskapsmangelen er stor. Vi arbeider systematisk med mål å få fjernet kostholdsrådene og konsentrerer tiltakene om det. Målet er at vi innen en tiårsperiode har gjennomført tiltak i de mest trafikkerte og belastede havnene, sier hun. Konsentrasjonen av miljøgifter er ikke så stor alle steder, men fordi skip stadig hvirvler opp bunnsedimentene tas giftene opp og akkumuleres i næringskjeden i havet.

Pedersen hadde høy sigarføring

Bondevik II-regjeringens fiskeriminister Svein Ludvigsen (H) irriterer seg over hvor lett Helga Pedersen har snudd i "Murmansk"-saken. Han tviler på nye undersøkelser vil redde henne.

Tirsdag beklaget Helga Pedersen at hun ikke fulgte opp Kystverket i "Murmansk"-saken, noe hun måtte tåle sterk kritikk for. Samtidig lovet hun lokalbefolkningen og i rikspressen at vraket skulle undersøkes på nytt. Hennes forgjenger, Høyres Svein Ludvigsen, tviler på at undersøkelsene vil aktualisere spørsmålet om fjerning av vraket.

Taletrengt

— Jeg blir overrasket om det dukker opp noe nytt. Det som er ille om så skjer, er at det vil fortelle noe om at SFT og Kystverket ikke har hatt kompetanse og ressurser til å trekke riktige konklusjoner tidligere, sier Ludvigsen. Han er nå fylkesmann i Troms, og hadde egentlig bestemt seg for ikke å kommentere "Murmansk"-saken, men klarer ikke dy seg:

Motmæle.

— Når statsråd Pedersen bruker meg som alibi for ikke å gjøre noe, føler jeg behov for å ta til motmæle. Hennes store problem er at da hun var fylkesordfører var hun tydelig på hva hun ville gjøre, og hvor enkelt det skulle være. Så kommer hun i posisjon selv og bruker to år uten å følge opp Kystverket skikkelig, sier han.Det var Ludvigsen som svarte på offensive spørsmål i to spørretimer i Stortinget, da han svarte både SVs Olav Gunnar Ballo og daværende senterpartileder Åslaug Haga at han ikke så det som nødvendig å heve "Murmansk". Han fikk også henvendelser fra daværende fylkesordfører i Finnmark, Helga Pedersen.

- Mine argumenter

— I valgkampen 2005 gjorde hun det til et varemerke at hun skulle gjøre alt annerledes enn meg, men så viser det seg at hun underbygger sine handlinger med mine argumenter. Hun hadde høy sigarføring, selv om faktagrunnlaget var det samme som mitt, sier Ludvigsen. Selv har han ikke problemer med at skipsvraket overlevde hans dager som statsråd.- Vi bygde vårt standpunkt på SFT-rapporter gjennom 90-tallet. Forurensningsfaren var ikke slik at det forsvarte pengebruken det ville kreve å rydde opp. Visuelt er det ikke pent, men med alle de oppgavene Kystverket har, var det ikke riktig å prioritere "Murmansk", sier Ludvigsen.

Estetisk ikke nok.

Interessant er det derfor at Helga Pedersen tirsdag ikke strakte seg lenger enn til å si at:- Fagetatene må gjøre en vurdering av hva som er akseptabel risiko. Hvis det er grunn til bekymring, vil skipet bli hevet. Hva som skjer hvis ikke, kan jeg ikke ta stilling til i dag. Både vår og tidligere regjeringers holdning har vært at man må bruke penger til fjerning av vrak som utgjør en forurensningsrisiko. Da har visuell forurensning alene ikke vært nok til å nå opp i prioriteringen, sa Pedersen til Aftenpostens journalist i går.

Les også

  1. Ingen nye radioaktive kilder på Murmansk

  2. Helga Pedersen ville hugge opp Murmansk i 2004

  3. Radioaktivt stoff på avveie

  4. Redd for helsen

  5. - Ingen tvil om at dette er en miljømessig forurensning

  6. Krever forklaring fra Pedersen

Tidligere fiskeriminister SveinLudvigsen (H) mener at Pedersenbruker ham som alibi.
Fiskeri- og kystminister HelgaPedersen (Ap) hever «Murmansk»hvis det er nødvendig.