1,3 milliarder kan miste vannet
Forskere frykter at opptil 80 prosent av breene i Himalaya kan forsvinne innen år 2100. Men foreløpig er spørsmålene om klimatrusselen langt flere enn svarene.
Vitenskapsfolkene er ikke i tvil om at isbreene smelter, men de vet lite om detaljene fordi historiske data om breene i Himalaya er mangelfulle. De vet enda mindre om konsekvensene, annet enn at de store smeltesjøene mange steder utgjør en akutt risiko for naturkatastrofer. Og de vet lite om hva som kan gjøres for å begrense skadeomfanget — annet enn at noe må gjøres og at regningen blir skyhøy.
Ikke gjort før.
Ingen har foreløpig tatt seg råd til en altomfattende undersøkelse med kartlegging og konsekvensutredning slik som den som ble gjennomført i Arktis for noen år siden, og som resulterte i ACIA-rapporten (Arctic Climate Impact Assessment). Landene i regionen er fattige, og de fleste har vært herjet av interne væpnede konflikter. Klimaforskning er lavt på prioriteringslisten selv om alle vet at konsekvensene vil bli store.Norske CICERO (Senter for klimaforskning) og FNs GRID-senter i Arendal skal samarbeide med Himalaya-landenes egne forskermiljøer med knutepunkt i ICIMOD-senteret i Katmandu for å starte en kartlegging også i Himalaya. Men foreløpig er det kun snakk om en forstudie for i stor grad å samle kunnskap som allerede finnes.
Dårlig stilt.
CICERO-direktør Pål Prestrud sier det bør gjennomføres en fullskala klimaundersøkelse i regionen: - Den bør omfatte konsekvensene både for dem som bor i fjellene og for de hundrevis av millioner som får vann herfra. Breene smelter raskt, og monsunen kan også endre seg, regionen her er usedvanlig dårlig stilt, sier han.- Ja, klimaendringene skjer raskere her enn mange andre steder. Situasjonen kan bli riktig ille i løpet av noen år, sier seniorforsker Bjørn Petter Kaltenborn ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) som i denne sammenheng arbeider for GRID. - Fattigdommen er stor, og folk vil få store problemer med å tilpasse seg de endrede livsbetingelser klimaendringene medfører.
Norsk støtte.
Statsminister Jens Stoltenberg lovet betydelig norsk støtte de neste årene, da han nylig besøkte Nepal. På klimatoppmøtet på Bali før jul ble det enighet om å bygge opp et såkalt tilpasningsfond som skal finansiere tilpasning til klimaendringer i fattige land - Himalaya vil bli et av områdene som må få store overføringer. Her er klimadebatten nemlig en annen enn i Norge - det diskuteres ikke omdet skjer klimaendringer, men hvordan man skal tilpasse seg endringene som allerede har skjedd. Helikopteret flyr sakte mellom de stupbratte grønne åssidene. Bøndenes terrasser - mange av dem knapt én meter brede - klorer seg fast i den ene åsen brattere enn den andre, og danner fra luften en fascinerende mosaikk. Hver kvadratmeter er tatt i bruk for å dyrke ris, hvete og grønnsaker. Nepals befolkning har eksplodert, og naturen er snart utnyttet til bristepunktet.Men etter at åsene er passert, kommer de mer skrint bebodde fjellmassivene, tilsynelatende uten spor av mennesker. Gråsvarte strekker de seg med brutale formasjoner mot himmelen kledt i det utallige reiseskildringer har beskrevet som evig is og snø. Men slik er det ikke lenger. Himalaya er som Alpene og Andesfjellene i ferd med å miste sin hvite kappe - og er de siste årene blitt en av de mest brukte bilder på menneskeskapte klimaendringer. Titusener av turister kommer hvert år for å se hva som skjer - se de historiske fotografiene av breene for noen tiår siden og sammenligne med virkeligheten.
Rammes lokalt.
Selv om verdens breer inneholder mye vann, får smeltingen av breene på verdens bebodde kontinenter svært liten betydning for havnivået - skulle alle forsvinne, er det snakk om 10- 30 cm totalt. Men smeltingen kan få enorm betydning lokalt. Mange steder dannes sjøer høyt opp i fjellene, ofte med løse morenerygger rundt. Når disse gir etter for vanntrykket, kanskje fordi permafrosten i dem tiner, vil enorme vannmengder flomme nedover dalene. Mer enn 200 av Himalayas 8790 slike innsjøer anses nå som svært utrygge. Breene er også svært viktige kilder for vanntilførselen i flere av Asias største elver. Forskerne frykter at når breene forsvinner helt, vil vannføringen i flere av Asias livsnerver som Ganges i India og Yangtze i Kina bli kraftig redusert i tørkeperiodene. Enkelte elver i Sentral-Asia vil kunne tørke helt inn i tørketiden fordi de er 100 % avhengig av smeltevann - noe som kan få store konsekvenser for matproduksjonen i disse landene. Mer enn 1,3 milliarder mennesker er avhengig av vann fra Himalaya.
80 prosent borte?
I gjennomsnitt har temperaturen i fjellene som omkranser det tibetanske platået, Himalaya-Hindukush i sørøst, Pamir i øst og Tien Shan i nord, økt med ca. én grad de siste 20- 30 årene. Klimamodellene fremover viser 2- 4 grader innen vi skriver 2100 - eller kanskje før. Resultatet blir at 80 prosent av bremassen vil forsvinne.Også lokalt i fjellene blir konsekvensene for folk og natur store - går det an å begrense skadevirkningene? Og hvordan? - Folk i Nepal og de andre landene oppe i fjellene har mye kunnskap om å tilpasse seg klimaendringer. Nå jobber vi med å kartlegge hva folk vet, hva de har opparbeidet av kunnskap gjennom hundrevis av år. Noe av det kan brukes i den jobben som nå skal gjøres, men selvsagt ikke alt - til det skjer dagens klimaendringer for raskt, sier Julie Dekens ved ICIMOD.
Tidlig varsling.
Arun Bhalcta Shrestha sier tiltakslisten for å hjelpe fjellfolkene er lang og svært variert: - Noen steder kan bli aktuelt med kostbare store tekniske inngrep som å forsterke og stabilisere massene rundt smeltesjøene eller drenere dem ut. Det må utarbeides systemer for tidlig varsling hvis sjøene er i ferd med å bryte ut. Det kan være aktuelt å flytte landsbyer for å trygge befolkningen. Vanntilførselen vil forandres, og folk må dyrke annen mat enn de gjør i dag. Alt dette må læres og kommuniseres til folk, sier den nepalske klimaforskeren, og innrømmer at kunnskapen om hvordan klimaet er i ferd med å forandre landet hans er svært liten. Hullene er store. Hundretusener av mennesker kan kanskje ikke bo der de bor i dag, rett og slett fordi det ikke vil gå an å skaffe mat der i fremtiden - dels fordi breene som i dag forsyner med vann forsvinner, og dels fordi klimaendringer også endrer selve den hydrologiske syklusen, selve nedbørsmønsteret i regionen.
Tilfeldig kunnskap.
CICERO-direktør Pål Prestrud sier den klimakartleggingen som nå skal i gang, blir meget viktig: - Det som finnes av forskning, er tilfeldig og svært spredt. Det arbeidet som nå skal i gang, blir en liten start for å bygge opp en kunnskapsbase om både hva som reelt skjer med breene, permafrosten og nedbøren og ikke minst om konsekvensene og hva slags tilpasninger som kan gjennomføres. Han understreker at klimaendringer i fattige regioner som Himalaya blir langt mer dramatiske enn i rike land. - I disse landene er folk så ekstremt avhengig av primærressursene og naturmiljøet rundt seg for å overleve. I vår del av verden vil vi overleve uansett, vi har råd til å være en del av den globaliserte økonomien og skaffe oss de produktene vi trenger. Det kan ikke folkene her.- Her i Nepal og nabolandene er utviklingsnivået svært lavt. Vi er nødt til å finne løsninger basert på lokale krefter og ressurser, sier Bjørn Petter Kaltenborn. - Dessuten må folk her være med fra starten, ikke føle at vi trer noe ned over hodet på dem. Det blir uhyre viktig å få med lokale forskere og bygge kompetanse, sier han.
En smakebit.
De to norske deltagerne i det som kan vise seg å bli starten på den store Himalaya-kartleggingen, tror Norge kan spille en viktig rolle. - Vi har stor kunnskap om is, permafrost og denne type natur. Og vi har ressursene som skal til, sier Prestrud.Klimaforskere verden rundt sier stadig oftere at klimakonsekvensene i Himalaya kan bli det første stedet i verden hvor store befolkningsgrupper får en smakebit av hva som kan vente i løpet av dette århundret: Store, svært kostbare lokale konsekvenser der selve klimaendringen skjer, og enda større konsekvenser for en hel region. Smeltingen vil medføre vannmangel, sult, økt fattigdom, redusert utvikling, flyktningestrømmer langt utenfor Tibetplatåets fjellmassiver.
