Norge

Derfor kunne voldtektssaken i Hemsedal ende med frifinnelse

Lekdommere frifinner oftere i voldtektssaker.

– Det er alminnelig kjent at lekdommere oftere frifinner i voldtektssaker enn fagdommere, sier advokat Harald Stabell. Alf Ove Hansen / NTB scanpix

  • Håkon Letvik
  • Thomas Olsen
    Journalist

Voldtektssaken i Hemsedal, der tre menn tirsdag ble frifunnet i Borgarting lagmannsrett for gjengvoldtekt av en ung jente, har opprørt mange de siste dagene.

Mandag arrangerer Kvinnefronten og flere andre organisasjoner demonstrasjoner og appeller for økt rettssikkerhet for kvinner.

Lignende arrangementer varsles i Bergen, Tromsø og Stord, og på Facebook har over 1000 personer varslet sin deltagelse i protesten under banneret «Vi tolererer ikke lenger at menn kan gå straffefritt fra en voldtekt».

  • Dette er saken: 21-åring: Det føles som ikke å bli trodd

Vanlige folk frikjenner oftere

Hvordan kunne lagmannsretten ende med en frifinnelse som strider mot så manges rettsfølelse?

– Det er alminnelig kjent at lekdommere oftere vil frifinne i voldtektssaker enn det fagdommerne vil, sier advokat Harald Stabell.

Det er andre gang denne saken behandles i lagmannsretten, denne gangen i en meddomsrett bestående av tre fagdommere og fire meddommere; en helsesekretær, en uføretrygdet, en pensjonist og en administrasjonskonsulent.

Fagdommerne og meddommerne viste seg å vurdere bevisene i saken svært forskjellig.

Illustrasjonsfoto Martin Slottemo Lyngstad

Slik vurderte de bevisene

Flertallet: besto av tre juridiske dommere og en meddommer; tre menn og en kvinne. Disse mente altså at de tiltalte var skyldige.

Mindretallet: besto av tre meddommere; to kvinner og en mann. Disse mente at det ikke var tilstrekkelig bevist at tiltalte var skyldige.

I gjengivelsen av dommen bruker vi bokstavene A, B og C på de tre tiltalte og bokstaven D på fornærmede.

Flertallet: «Finner det bevist utover enhver rimelig tvil at D (fornærmede) var så ruset på alkohol og narkotika at hun ikke var i stand til å motsette seg de seksuelle handlingene. Etter flertallets syn fremstår de tiltaltes forklaringer om at D selv ønsket og tok initiativet til gjentatte samleier med alle de tre tiltalte over et lengre tidsrom som oppkonstruerte og usannsynlige.

Mindretallet: «Finner det ikke bevist utover enhver rimelig tvil at de tiltalte forsto at D var i en slik tilstand at hun ikke kunne motsette seg de seksuelle handlingene.»

– Ble båret som en sekk

En drosjesjåfør forklarte som vitne at den unge kvinnen var så beruset at hun ble båret som en sekk over skulderen på en av de tiltalte og hun «hadde absolutt ingen kontakt med livet».

Flertallet: «Det var A som bar D, og han kan da ikke å ha unngått å legge merke til hvilken tilstand hun var i. Flertallet finner det videre påfallende at B og C har forklart at de ikke husker hvordan D kom seg inn og ut av taxien.»

Mindretallet: «Det forhold at hun ble båret ut og inn av taxien, er etter mindretallets syn ikke tilstrekkelig for at de tiltalte skulle forstå hvilken tilstand hun var i».

Mobilbildene

Under rettssaken ble det vist bilder tatt med mobiltelefon. Bildene viste fornærmede med åpne øyne og i bevegelse, noe som tydet på at hun ikke var bevisstløs.

Undersøkelser av kvinnens mobil viste også at telefonen ble brukt i løpet av natten i campingvognen hvor overgrepene skal ha skjedd.

Flertallet: «At hun har øynene åpne på bildet, innebærer etter flertallets syn ikke at hun har vært i en tilstand hvor hun var ute av stand til å motsette seg seksuelle handlinger».

Flertallet viser også til drosjesjåførens forklaring om at kvinnen hadde øynene åpne, men bare så rett opp.

«Flertallet kan heller ikke se at det forhold at det er blitt sendt en snapchat til og fra Ds telefon mens hun var i campingvogna, skaper tvil om hennes tilstand.»

Flertallet mener at hun ikke var i stand til å motsette seg seksuelle handlinger selv om hele kroppen hennes ikke var fullstendig lammet hele tiden.

Mindretallet: «Fornærmede har åpenbart opptrådt aktivt i forbindelse med de seksuelle handlinger, jf. de fremlagte bildene.

Videre har hun vært i stand til telefonisk kontakt med andre i tidsrommet hvor de seksuelle handlingene har funnet sted.»

Posttraumatisk stresslidelse

Flertallet la også vekt på at den unge kvinnen har fått posttraumatisk stressyndrom med søvnproblemer, flashbacks og spenninger i kroppen. Lidelsen forårsakes av alvorlige hendelser, for eksempel voldtekt eller ulykker.

Overlege Marianne Arnestad fra Folkehelseinstituttet forklarte som vitne at den unge kvinnen hadde fått i seg minst 250 milligram MDMA, mer enn vanlig dobbelt dose av det narkotiske stoffet.

Det ble også funnet kokain i blodet på kvinnen, noe hun ikke kunne huske å ha tatt.

Flertallet mener den unge kvinnen ble dopet ned. «Det er et moment i helhetsvurderingen at det er svært sannsynlig at det er B som har forårsaket Ds høye ruspåvirkning.»

- Frifinnelsen sender et signal som kan skremme andre fra å anmelde voldtekt, frykter Trine Rjukan, erfaren bistandsadvokat i voldtektssaker. Håkon Letvik

– Var meddommerne som ville frifinne

I en meddomsrettssak, med tre fagdommere og fire meddommere, må man ha et flertall på fem dommere for å domfelle.

I denne saken var kun fire dommere overbevist. Mindretallets tvil holdt derfor til å frikjenne de tre tiltalte mennene.

– Her ser vi at fagdommerne både i tingretten og i de to rundene i lagmannsretten har ønsket å domfelle de tiltalte, mens juryen og tre av fire meddommere ville frifinne, påpeker Trine Rjukan, som ofte er bistandsadvokat i voldtektssaker.

– Hvordan er det mulig at to dommere kan vurdere de samme bevisene totalt forskjellig?

– Dommere kommer med ulik erfaringsbakgrunn og ballast. Det er ofte hårfine marginer, slik man ser i denne saken, sier Rjukan.

Hun påpeker at vurdering av bevisene i voldtektssaker er vanskelig, og at både fagdommere og lekdommere ofte vurderer dem forskjellig.

Advokat Harald Stabell. Berit Roald / Scanpix

– Bakgrunn og livserfaring spiller inn

– Det kan virke urimelig på vanlige folk at det ikke er nok med et vanlig flertall og at bevis kan vurderes så forskjellig, medgir advokat Harald Stabell, som har lang erfaring som forsvarsadvokat, også i flere voldtektssaker.

– Men en dommer skal være tilnærmet sikker og overbevist for å finne en tiltalt skyldig. Det å vurdere beviser er svært vanskelig. To fagdommere kan vurdere bevisene forskjellig, det kan også to lekdommere. Bakgrunn og livserfaring spiller inn, sier Stabell, som
mener utenforstående vanskelig kan uttale seg om en sak.

– Å mene noe kvalifisert om bevisene, og hvordan de skal vurderes, er umulig uten at man selv har vært til stede i rettssalen under selve behandlingen.

Kvinner frifinner for voldtekt

Fagdommere er vant til å høre forklaringer

– Det at fagdommerne i alle tre rettssakene har ment at de tiltalte burde dømmes, kan det ha noe med deres erfaring og bakgrunn å gjøre?

– Juristene har erfaring med hensyn til hvordan tiltalte i slike saker forsvarer seg og hvordan fornærmede forklarer seg og opptrer, og hvordan troverdigheten skal vurderes, sier Harald Stabell.

– Men det kan også være at fagdommere er så vant til å forholde seg til personer som er skyldige, og således kan være forutinntatte og ikke åpne nok når bevisene skal vurderes. Fagdommernes erfaring og kompetanse kan altså både være en fordel og en ulempe.

Stabell trekker også frem at noen kan mene at minimumsstraffer på tre år og normalstraff på fire år er for strengt, for eksempel for såkalte sovevoldtekter.

– Når en 19-åring havner i senga med en jevnaldrende og så blir tiltalt for sovevoldtekt, kan det få enorme konsekvenser for vedkommende. Både lekdommere og kanskje også noen fagdommere kan derfor stemme for frifinnelse. De strenge straffene kan være et moment som gjør at det blir flere frifinnelser enn det som riktig er, sier den kjente advokaten.

Er det vits i å anmelde voldtekt?Les hvorfor ekspertenebeskriver måten politi og rettsvesen følger opp voldtekt som en fallitterklæring.

Inge D. Hansen:– Når bevisene ikke holder, må det bli frifinnelse. Selv om det er opprørende.


Undersøkelser viser at 25 prosent av voldtektssakene som har endt med fellende dom i tingretten, ender med frifinnelse avsagt av juryen etter anke til lagmannsretten.

Stortinget har vedtatt at juryordningen skal avskaffes. Den skal erstattes av en meddomsrett, der dommerne må begrunne sine avgjørelser
i lagmannsretten.

Bistandsadvokat Trine Rjukan mener at det vil styrke voldtektsofres rettssikkerhet.

Harald Stabell er motstander av juryordningen, hvor spørsmålet om skyld besvares med ja eller nei, uten noen begrunnelse.

– Med juryordningen har man ingen kontroll på hva slags vurderinger som er gjort av lekfolk bak lukkede dører. I en meddomsrett vet fagdommerne det, og kan veilede og bistå lekdommerne, ikke minst når det gjelder jussen i saken, påpeker han.

– Her må avgjørelsen diskuteres mellom samtlige dommere, både lek og lærd, og deretter begrunnes.

30 prosent ender med frifinnelse
Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Rettssikkerhet
  2. Voldtekt
  3. Juryordningen
  4. Harald Stabell
  5. Straffeloven
  6. Hemsedal

Relevante artikler

  1. NORGE

    Meddommere henges ut på Facebook etter voldtekts-frifinnelse

  2. NORGE

    21-åring etter at tre menn ble frifunnet for gjengvoldtekt: – Man sitter igjen med følelsen av ikke å bli trodd

  3. NORGE

    Elden vil ta Hemsedal-saken videre: Vurderer ny anmeldelse eller erstatningskrav

  4. KOMMENTAR

    Voldtektsofre møter ikke sine likemenn i retten

  5. NORGE

    Forsvarer: – Folk oppfører seg som en lynsjemobb

  6. DEBATT

    Jeg stiller meg ikke bak parolen #jegtrordeg | Inge Hetland