Norge

- Muslimer anmelder ikke hatkriminalitet. De har null tillit til at politiet tar det alvorlig.

I 15 år har Riksadvokaten bedt politiet om å prioritere hatkriminalitet. Fortsatt er det store mørketall, få saker og for lite kunnskap.

Thee Yezen Al Obaide (t.v.) og Abdirahman Abdulkadir oppfordrer muslimer som blir utsatt for hets og vold, om å anmelde det. Ørn E. Borgen

  • Andreas Slettholm
  • Nina Selbo Torset
  • Olga Stokke

Thee Yezen Al Obaide har ikke anmeldt den ubehagelige opplevelsen på 30-bussen i Oslo i slutten av mai.Han forteller at han merket at en hvit, pent kledd kvinne i 40-årene gjentatte ganger stønnet oppgitt mens hun så på ham.

Da han sto ved døren, klar til å gå av på neste holdeplass, dyttet kvinnen til ham med skulderen og sa høyt idet hun gikk av bussen: « Flytt deg, ditt muslimkrek! »

— Muslimer anmelder ikke hatkriminalitet. De har null tillit til at politiet tar det på alvor, sier Thee Yezen Al Obaide.

Vi møter ham sammen med Abdirahman Abdulkadir, og Zaynib som ikke ønsker å stå frem med sitt fulle navn av frykt for trakassering. De oppfordrer nå muslimer som blir utsatt for hets og vold, om å gå til politiet med det.

— Folk må anmelde for å få gjort noe med mørketallene, sier Abdulkadir.

Bare 223 anmeldelser i fjor

Politiet bekrefter at mørketallene er store. De viser til sin egen innbyggerundersøkelse for 2014 hvor 1,4 prosent av de spurte svarte at de er blitt utsatt for hatkriminalitet.

Anslagsvis 50.000 personer oppgir dermed at de er blitt rammet av kriminelle handlinger som er motivert av hat eller fordommer på grunn av deres etnisitet, religion, legning eller funksjonsevne. Samtidig var det bare 223 anmeldelser i fjor.

Politidirektoratet (POD) forklarer mørketallene med at dette er en type forbrytelse som sjelden blir anmeldt. POD viser også til at hatkrimsaker ikke blir registrert riktig i politiets systemer, blant annet på grunn av manglende kunnskap.

Hetser også moskeer

Senest fredag i forrige uke ble en mann tatt med til arresten for å ha forsøkt å slå en jente som var iført hijab på Grønland i Oslo. Det var imidlertid ikke jenta selv som varslet politiet, men vitner på stedet.

Men det er ikke bare enkeltpersoner som blir hetset. Ifølge Øyvind Strømmen og Kjetil Stormarks rapport «Hating muslims» fra tidligere i år, er hærverk og hån mot moskeer en av de vanligste formene for hatkriminalitet.

Rapporten nevner flere norske eksempler, blant annet da et grisehode ble plassert utenfor en moské i Kristiansand i 2012. «Hei, muslim [...] Slutt og hån norsk mat og kultur», sto det på en plakat ved siden av dyrehodet. Det harogså vært lignende tilfeller i Larvik, Oslo og Ski.

Riksadvokaten: - Det skal prioriteres

Hatkriminalitet har stått på Riksadvokatens liste over de høyest prioriterte sakene i 15 år, siden år 2000. Det bekrefter fungerende riksadvokat Anne Grøstad.

Hun understreker at bare et fåtall av sakene som politiet jobber med, står på Riksadvokatens liste over de prioriterte sakene.

- Det sier noe om hvor alvorlig vi mener hatkriminalitet er, sier hun.

I Riksadvokatens mål- og prioriteringsrundskriv fra 2000 heter det:

« Prioriteringene bør ta utgangspunkt i kriminalitetens samfunnsskadelige virkning og hvordan den påvirker den alminnelige trygghetsfølelse i lokalsamfunnet. Dette vil normalt lede til at det legges stor vekt på å bekjempe den profesjonelle kriminalitet og straffbare handlinger som synes rasistisk motivert eller som rammer særlig utsatte grupper. »

Klippet skjegget, fikk mindre hets

I slutten av august er det et år siden Thee Yezen Al Obaide tok initiativet til demonstrasjonen mot IS i Oslo. Da hadde han en knyttneve langt skjegg fordi han ville etterligne profeten Muhammed.

Han opplevde at skjegget førte til hets og negativ oppmerksomhet og at han ble tatt for å være ekstremist. En studentvenninne tryglet ham blant annet om ikke å reise til Syria.

— Hetsen påvirket meg. Jeg reagerte med å bli aggressiv, så jeg bestemte seg for å anlegge et kort skjegg. Etter det har det blitt mindre hets, sier han.

Thee Yezen Al Obaide får mindre hets etter at han klippet skjegget. Her er han avbildet ved to anledninger med ett års forskjell. Terje Pedersen / Ørn Borgen

Antirasistisk senter: — Katastrofalt

Leder for antirasistisk senter, Rune Berglund Steen, er svært kritisk til det norske arbeidet mot hatkriminalitet.

— Det er en alvorlig situasjon, og jeg opplever at hatkriminalitet blir nedprioritert stikk i strid med Riksadvokatens anbefalinger.

Steen påpeker at noen politidistrikter, for eksempel Oslo, gjør en god jobb på lokalt nivå, men at det på nasjonalt plan ikke fungerer.

— Politiledelsen har i stor grad abdisert, og et område i kriminaliteten eksisteres delvis ukontrollert.

— At man ikke anmelder fordi man ikke har tillit til politiet er katastrofalt. Det er en mangel på tillit som politiet ikke kan leve med, sier han.

POD kjenner seg ikke igjen

Politidirektoratet (POD), som har ansvaret for at politiet har ressurser og kunnskap til å bekjempe hatkriminalitet, avviser kritikken.

- Det gis sentrale retningslinjer og prioriteringsskriv på dette området, sier Knut Smedsrud, avdelingsdirektør i politifagsavdelingen i POD.

— Er kunnskapen god nok?

— Alt kan sikkert bli bedre, men dette området er noe vi har fokus på, og jeg tror man forsøker å prioritere dette i tråd med Riksadvokatens prioriteringsskriv, sier Smedsrud.

Første hatkrimgruppe

I fjor høst ble landets første hatkrimgruppe etablert. Den blir ledet av politiførstebetjent Monica Lillebakken på Manglerud politistasjon i Oslo.

Hittil i år (pr. 27. juli) har Oslo politidistrikt registrert like mange hatkrimsaker som i hele 2014, 69 saker.

- Hatkrimgruppens hovedmål er å avdekke mørketall, og å bygge tillit hos folk, sier Lillebakken.

Lillebakken oppfordrer alle som blir utsatt for hatkriminalitet, om å anmelde, selv om de føler seg sikre på at saken blir henlagt. Anmeldelser er viktig for å registrere omfanget.

Den første dommen i en sak som gruppen har etterforsket, kom i mars. En mann ble dømt til 18 dager betinget fengsel for å ha spyttet på en kvinne i hijab.

Vil ikke kritisere

Både Riksadvokaten og Politidirektoratet følger hatkrimgruppens aktivitet med stor interesse. Smedsrud i POD sier det er naturlig at Oslo har en egen gruppe, fordi de relativt sett har de fleste sakene.

— I de andre politidistriktene er det så få saker at det vil være unødvendig med en egen gruppe. Men etter politireformen vil det kun være 12 politidistrikter. Da regner jeg med at man vurderer om man skal ha tilsvarende grupper i noen av de større distriktene.

Fungerende riksadvokat Grøstad vil ikke kritisere politiet for manglende engasjement på dette feltet.

— Dette er et felt som er i utvikling, og som vi følger tett, sier Grøstad.

Riksadvokaten forutsetter at politidistriktene prioriterer etterforskning av slike saker, uavhengig av om distriktene velger å organisere seg med en egen gruppe eller ikke.

Thee Yezen Al Obaide anmeldte ikke hetsen på bussen fordi han har hørt av andre at slike saker blir henlagt.

— Men hvis politiet nå vil begynne å ta det alvorlig, er det kjemepbra, sier han.


Ofre får ikke god nok hjelp

I en rapport fra april i år pekte Likestillings— og diskrimineringsombudet på en rekke utfordringer og mangler med myndighetenes arbeid med hatkriminalitet:

  • Norge har aldri hatt en nasjonal handlingsplan for bekjempelse av hatkriminalitet.
  • Ingen nasjonal og enhetlig definisjon av hatkriminalitet
  • Vanskelig å få et nøyaktig bilde av omfanget, blant annet fordi Politidirektoratet selv advarer om underrapportering
  • Svært ulik registreringspraksis i de ulike politidistriktene
  • Politiet mangler kunnskap om hva hatkriminalitet egentlig er
  • Hatkriminalitet er i liten eller ingen grad en del av pensum ved Politihøgskolen
    Alt dette fører til at ofrene ikke får den oppfølging de trenger, mener ombudet.

Norge har fått internasjonal kritikk

Norsk politi har også fått internasjonal kritikk. Europarådets menneskerettighetsorganisasjon ECRI (Den europeiske kommisjonen mot rasisme og intoleranse) konkluderte tidligere i år med at det ikke finnes statistikk som gir et klart bilde av omfanget.

Kommisjonen pekte på at det ikke finnes en systematisk overvåking av rasistiske uttrykk på internett, og at ofre for diskriminering ikke får god nok hjelp.

OSSE reagerte kraftig

Da Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) besøkte Norge for tre år siden, konkluderte de på tilsvarende måte.

Delegasjonen reagerte kraftig på hvor lite politiet gjør for å bekjempe hatkriminalitet i Norge. OSSE pekte blant annet på at politiet gjør lite for å kartlegge omfanget av rasistisk motivert vold

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Islam i Norge

Relevante artikler

  1. NORGE

    Politirapport: Kraftig økning i hatkriminalitet i Oslo

  2. POLITIKK

    «Jeg oppfordrer alle til å være med ut i gatene neste lørdag, spesielt personer fra innvandrermiljøene»

  3. OSLOBY

    Etter 31 år i Norge opplevde Joao noe han aldri trodde skulle skje

  4. NORGE

    AUF-erne anmeldte aldri mange av hatmeldingene de fikk. Nå vil politiet undersøke dem.

  5. A-MAGASINET

    Etter at muslimske Thee Yezen (34) sto frem som skeiv, har han blitt truet på livet og må bruke voldsalarm: – Når man går inn for å forandre en ukultur, vil det alltid være noen som blir provosert.

  6. A-MAGASINET

    Aftenposten har gått gjennom norske rasismedommer: – Han tok tak i hijaben min og prøvde å holde meg fast