Norge

Lippestad: «Han regisserte en teaterforestilling der han selv skulle spille hovedrollen»

I boken «Dette kan vi stå for», forteller forsvarer Geir Lippestad om den harde kampen med terroristen Anders Behring Breivik (33) om hvilke vitner som skulle føres i retten.

«Det eneste som manglet, var at tippeselskapene la ut odds for det ene eller det andre utfallet», skriver han om diskusjonen om hans klient var utilregnelig eller ikke», skriver forsvarer Geir Lippestad i sin nye bok «Det kan vi stå for» Espedal Jan Tomas/Aftenposten

  • Per Anders Johansen
    Aftenpostens Moskva-korrespondent

I boken som er på 192 sider, forteller Lippestad kronologisk om året der han forsvarte massedrapsmannen bak terroren, fra 22. juli 2011, til tiden etter dommen var rettskraftig. Lippestad bruker boken til å skryte av alle aktører i 22. juli-saken, unntatt «mediene».

I kapittelet «Sirkus Breivik» bruker han mye plass på å skrive om prosessen rundt de rettsoppnevnte sakkyndige som skulle vurdere om Behring Breivik var tilregnelig eller ikke.

Den 13. januar bestemte Oslo tingrett å oppnevne to nye sakkyndige. På vegne av Breivik anket Lippestad dette til både lagmannsretten og Høyesterett, uten å klare å stoppe at to nye psykiatere skulle vurdere hans klient.

«Jeg ser at jeg har skrevet et spørsmål i dagboken denne dagen: «Ja, dette var vel et krav fra pressen og befolkningen ...», skriver Lippestad.

«Jeg greide aldri helt å la være å tenke på at om både vi og påtalemyndigheten hadde gått in for konklusjonen til de første sakkyndige om at Breivik var strafferettslig utilregnelig, og ført bevis deretter, så ville saken trolig endt med at han var blitt dømt som det, av den enkle årsak at domstolen kun skal legge vekt på og dømme etter det som fremkommer av bevis i retten», skriver Lippestad.

«Sirkus Breivik»

I stedet ble oppspillet til rettssaken det Lippestad betegner som «Sirkus Breivik», og han sammenligner forberedelsene til rettssaken som oppspillet til en avgjørende sportsbegivenhet.

«Det eneste som manglet, var at tippeselskapene la ut odds for det ene eller det andre utfallet», skriver han om diskusjonen om hans klient var utilregnelig eller ikke».

Han beskriver også knallharde diskusjoner om hvilke navn som skulle på vitnelisten. Behring Breivik hadde mange ønsker.

FS00032980.jpg Grøtt, Vegard/NTB scanpix

«Flere ganger satte vi hardt mot hardt når det gjaldt vitner han ønsket å føre, og som åpenbart ikke hadde noe med saken å gjøre når det gjaldt spørsmål om skyld eller tilregnelighet. Det var en kamp fra navn til navn ...», skriver Lippestad.«Jeg husker jeg tenkte: Herregud, for en pinlig sak dette kommer til å bli. Først kommer vi til å stå der uten et eneste seriøst vitne. Dernest gir Breivik oss avskjed som forsvarere i åpen rett».

«I mine mørkeste stunder så jeg for meg overskriftene i avisene: En hån mot advokatstanden. En rettslig skandale! Og ikke bare det, med alt som sto på spill i denne saken: En nasjonal skandale!»

Lippestad forteller også om hvordan Breivik selv brydde seg ikke tilregnelighetsspørsmålet i starten.

«Vet du, det der tar du deg av. For meg spiller det ingen rolle. Jeg skal jo til Akershus og bli henrettet, slik det har vært vanlig å gjøre med fiender som har ført krig mot den norske stat", sa Breivik til sin forsvarer», ifølge boken.

«Regisserte en teaterforestilling»

Under møtene på Ila kom Breivik gang på gang med krav og «ultimatum».

«Han regisserte en teaterforestilling der han selv skulle spille hovedrollen og selv bestemme hvem andre som skulle være med og hvilke roller de skulle spille», beskriver Lippestad.

Flere av kravene var åpenbart umulig å innfri, men Lippestad var redd for å «skyte ned alt på en gang».

«Da kunne han vende oss ryggen og forlange nye forsvarere», skriver Lippestad.

«Det var som å argumentere med et barn; forskjellen var bare at dette barnet var 32 år og med fullt overlegg hadde begått det mest grufulle man kan tenke seg.»

Frem til 14. november 2011 hadde Breivik brev— og besøksforbud. Dette ble omgjort til brev- og besøkskontroll 14. desember. Dermed strømmet det på med brev fra omverdenen, blant annet fra mange personer som støtte ham. 12. desember ble medieforbudet opphevet.

Les også

- Jeg kjenner en utrolig lettelse i hele kroppen, rett og slett

«Men med tiden begynte han å få brev fra meningsfeller rundt omkring i verden som sa at det var dumt å bli ansett som utilregnelig. Da ville han ende som en parentes i historien», skriver Lippestad.Da rettspsykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husby 29. november konkluderte med at Brevik var utilregnelig, «pustet vi på mange måter lettet ut», skriver Lippestad.

Skryter av alle

Lippestad bruker boken til å skryte av absolutt alle aktører i 22. juli-saken, unntatt «mediene».

«Og jo mer diskusjonen om tilregnelighet ble dratt ut i mediene, desto viktigere ble det for ham å bli kjent tilregnelig. For ham ble tilregnelighet et spørsmål om politikk, ikke om personlighet. Jeg vet ikke hvor mange bistandsadvokater, journalister, kommentatorer og redaktører som var klar over hvilken gavepakke det var til terroristen om hans høyreekstreme meningsfeller at det ble holdt liv i denne diskusjonen. De så jo aldri hvor bredt han smilte hver gang han leste om det i avisene.»

«Jo høyere diskusjonen bølget, og jo sterkere kravet ble om at han måtte straffes og stå til ansvar for sine handlinger, desto mer tilfreds ble han», skriver forsvareren.

«For dem som til slutt skulle profittere mer enn noen andre på de voldsomme diskusjonene om Breiviks utilregnelighet, var hverken rettsstaten eller rettspsykiatrien, men hovedpersonene», skriver Lippestad.

  1. Les også

    Punktum er satt

  2. Les også

    Behring Breivik vil ikke anke

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. 22. juli

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Psykolog Grøndahl på velment villspor om 22. juli

  2. KOMMENTAR

    Lekkasjer og rettspsykiatri

  3. KOMMENTAR

    Nok en gang blir spørsmålet om en høyreekstrem terrorist er for syk til å stå til ansvar

  4. KOMMENTAR

    Dommen ble som ventet. Det kunne ikke bli noe annet enn 21 års forvaring for Philip Manshaus.

  5. KOMMENTAR

    Utfordrer forståelsen av menneskerettigheter | Per Anders Madsen

  6. KULTUR

    Anders Danielsen Lie: – Jeg har endret syn på Behring Breivik