Norge

Permafrosten på Svalbard varmes opp raskere enn noen gang

I 73 måneder på rad har temperaturen på Svalbard vært høyere enn normalen. Aldri før har man målt så stor oppvarming i permafrosten, forteller klimaforsker.

Permafrosten på Svalbard gjør at rør må legges over bakken.Forskeren understreker at hvis tinedybden øker dramatisk i årene som komme, vil det få betydning for all infrastruktur, både bebyggelse, veier og vannledninger Tore Meek / Scanpix
  • NTB

– Selv med en kald desember ser det ut til at får vi en ny, solid varmerekord siden målingene startet i 1899, sier klimaforsker Ketil Isaksen ved Meteorologisk institutt.

Gjennomsnittsgraden for hele året ligger an til å bli ca. null grader på Svalbard lufthavn.

– Det er to hele grader høyere enn forrige rekord i 2006. Vanligvis snakker vi om tideler, understreker forskeren.

Permafrost

Helt ferske målinger viser at varmerekorden i lufta også har store konsekvenser for permafrosten.

Om sommeren tiner det øverste jordlaget over permafrosten.

– Nå er det målt den største tinedybden noensinne, sier Isaksen.

– Oppvarmingen av permafrosten er størst nær overflaten, men som følge av de den kraftige temperaturstigningen i lufta registrerer vi nå oppvarming helt ned til 80 meter, sier han.

Økt skredfare

På grunn av den milde høsten har ikke bakken frosset til som normalt i september.

– Først i begynnelsen av november frøs bakken, og selv nå i november har det meste av nedbøren kommet som regn på Svalbard, sier Isaksen.

Forskeren understreker at hvis tinedybden øker dramatisk i årene som kommer, vil det få betydning for all infrastruktur, både bebyggelse, veier og vannledninger.

Geolog Odd-Arne Mikkelsen i NVE bekrefter at opptining av permafrost og høyere temperaturer i kombinasjon med økt nedbør øker faren for jord- og flomskred.

– Tidligere denne måneden så vi et eksempel på det. En ekstremnedbørsperiode utløste jord- og flomskred sier Mikkelsen, som er på Svalbard for å informere befolkningen om lokal snøskredvarsling for vinteren.

Etter den store skredulykken i desember i fjor har NVE tatt ansvar for varslingen i år.

– Når det blir varmere og våtere får vi nye utfordringer. Regn på snø gir umiddelbart større fare for snøskred, sier han.

  • Tidligere denne måneden ble 140 personer evakuert på grunn av skredfare etter uvær på Svalbard
  • De etterlatte klagde på henleggelse. Nylig besluttet statsadvokaten å fortsette etterforskningen av skredet på Svalbard som i fjor krevde to menneskeliv

Mindre isdannelse

De høye temperaturene har også konsekvenser for sjøisdannelsen i Arktis.

Isaksen forteller at sjøisen normalt skal fryse til ganske raskt i november, men at store områder av Barentshavet og Karahavet i år fortsatt er isfritt.

– På denne tiden i november har det siden målingene begynte på slutten av 70-tallet aldri vært registrert så lite is, sier Isaksen.

Professor i Polar oseanografi Lars Henrik Smedsrud ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret er på Svalbard for å holde kurs om isfrysing i Arktis.

Smedsrud forteller at det fortsatt er 3-4 grader i Isfjorden på vestkysten av Spitsbergen.

– Vanligvis fryser isen til i Arktis i oktober, nå fryser det mye seinere. Men vi forventer at det fortsatt vil fryse til om vinteren fordi det ikke er noe sol.

Smedsrud sier det er en ny situasjon at det er så lite is om sommeren, og at det fryser til så mye senere.

– Dette skyldes den globale oppvarmingen, understreker han.

Internasjonal direktør ved Polarinstituttet, Kim Holmén fastslår at det ikke lenger finnes normalvær på Svalbard.

– Vi ser et system i forandring, og det kommer til å være i forandring i lang tid framover. Temperaturen øker i havet, på land og i lufta, det får konsekvenser både for mennesker og dyr, sier han.

Les mer om

  1. Kloden vår - Dette skjer
  2. Svalbard
  3. Klimaendringer