Norge

Strid om vindmøller i de grønnes leir

Naturvernere og klimaforkjempere slåss mot hverandre når natur må ødelegges for å skape fornybar energi.

Til naturvernernes glede og klimaforkjempernes sorg har Statkraft besluttet å droppe planene om vindkraftutbygging på Fosen og i Snillfjord. Her fra Statkrafts anlegg på Smøla.
  • Hilde Harbo
    Hilde Harbo

Miljøbevegelsen er splittet. De klassiske naturvernerne er motstandere av å bygge vindmøller i urørt natur og legge mange vassdrag i rør for å redusere klimautslipp. Klimaforkjemperne mener hensynet til klimaet må veie tyngst når fornybarutbygging krever inngrep i naturen.

Konflikten har ligget der lenge og kom på nytt til overflaten da det nylig ble kjent at Statkraft dropper den planlagte utbyggingen av en ny vindmøllepark på Fosen og i Snillfjord fordi den ikke er lønnsom.

Naturvernerne jubler, klimaforkjemperne gråter

Naturvernforbundet jubler over at det de kaller et verstingsprosjekt ikke blir noe av. Bellona og klimastiftelsen Zero gråter over det de kaller et tilbakeslag for utfasing av fossil energi.

— Store mengdler verdifull natur som i dag er uten inngrep, ville gått tapt om disse vindkraftprosjektene var blitt en realitet. Nå reddes halvparten av den urørte kystnaturen som er igjen i Sør-Trøndelag. Når fornybar energi skal bygges ut, må vi ta vare på naturen, sier leder Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet.

Lars Haltbrekken (t.v.) i Naturvernforbundet og Marius Holm i Zero strides om hvorvidt klimavennlige vindmøller bør bygges ut på bekostning av urørt natur.

Konflikt når verdier kollidererZero-leder Marius Holm understreker at vi trenger å få bygget ut store mengder fornybar energi for å erstatte den klimaskadelige fossile energibruken. Han sier vindkraft fra Fosen ville vært et bidrag for å nå det målet.

Og der står de. Begge sier de er opptatt av helheten og av å redde både naturen og klimaet, men vektleggingen blir helt forskjellig når disse verdiene kolliderer.

Haltbrekken trekker frem det foruroligende tempoet i tap av naturverdier som plante— og dyreliv globalt:

— Utryddelsen skjer tusen ganger raskere enn det som ville vært tilfelle bare i form av naturlig seleksjon.

Les også: Kildesortering monner lite mot en flytur

- Klimaendringer rammer også natur og dyreliv

Kampen mellom naturvernere og klimaforkjempere står først og fremst om vindkraftutbygging, men også til en viss grad om satsing på bioenergi og vannkraftutbygging.

— Vi mener at storsatsing på bioenergi fra trevirke ikke bare gir negative konsekvenser for skogen, men også har en negativ klimaeffekt i den forstand at vi reduserer opptaket av klimagasser fra skogen, sier Haltbrekken. Samtidig er han en klar tilhenger av bioenergi i form av biogass fra avfall og bioetanol fra celluloseproduklsjonen.

Tiden for de store vassdragsutbyggingsprosjektene synes å være over i Norge, men de klassiske naturvernerne er også skeptiske til mange av søknadene om småkraftverk som nå ligger til behandling.

— Hvis alle skulle få ja til utbygging, ville det være et massivt inngrep i den gjenværende vassdragsnaturen, samtidig som det ville gått hardt utover alle plante- og dyreartene som er avhengig av elven for å overleve, sier Haltbrekken.

Vil redde naturen med forbrukskutt og enøk

— Dere er imot utbygging av ren kraft fra vann og vind, samtidig som dere også er sterke motstandere av fossil energi og kjernekraft. Hvordan går dette i hop med et moderne samfunn som er basert på stor tilgang på energi og en tredje verden som trenger mer energi for å få bukt med fattigdommen?

— Vi må redusere vårt energiforbruk og trappe opp innsatsen for energieffektivisering. Flere må bruke sykkel, elbil eller kollektiv transport, samtidig som svært mye kan oppnås ved å isolere bygningsmassen bedre. Vi kan halvere energiforbruket i norske bygg uten at det blir kaldere eller mørkere. Den frigjorte, rene strømmen kan brukes til å fase ut skitten, fossil energi, sier Haltbrekken

Han er opptatt av at det går et klart skille mellom dem som tror at veksten i forbruket bare kan fortsette, så lenge den skjer uten utslipp, og naturvernerne, som går inn for en reduksjon i verdens totale energiforbruk for å gi rom for en økning i de fattige landenes energiforbruk.

- Trenger fornybar energi som erstatning for fossil

Også Zero-leder Marius Holm er tilihenger av enøk-tiltak, men mener det er helt umulig å få faset ut all fossil energi på denne måten. Man må også erstatte den med fornybar energi - som altså kan medføre store inngrep i naturen og redusert naturmangfold.

- Er klimahensyn alltid viktigere enn hensynet til naturen, Holm?

— I utgangspunktet må vi sette klimaet først. Det er en ufravikelig kjensgjerning at vi er nødt til å gå fra fossil til fornybar energi. Men vi trenger ikke bygge ned hele naturen for å redde klimaet.

- Har du noe eksempel på at du vil la naturhensyn gå foran klimahensyn?

— Zero frarådet å gi konsesjon til et vindkraftverk ut fra hensynet til biologisk mangfold, men det er en stund siden, og jeg husker ikke hvilket det var. Selv om klima må settes først, kan vi velge bort de dårligste utbyggingsprosjektene som har størst negativ effekt på naturen.

— Men vi er nødt til å leve med at produksjon og distribusjon av fornybar energi gir synlige spor, selv om CO2 er usynlig, sier Holm, som mener at det også for naturen ville være en katastrofe om vi lot være å erstatte fossil energi med fornybar.

Les også

  1. Regjeringen overrasket over Statkrafts vindkraft-nei

  2. Naturvernere frykter klimatiltak

  3. Statkraft 120 år: De temmet vannet