SSB nærmer seg Storhaugs innvandringstall
Før sprikte antagelsene deres veldig. Nå er SSB og Human Rights Service mer på linje i sine prognoser for innvandrerandelen i Norge i fremtiden. - SSB har blitt mer realistiske, mener Human Rights Service.
De nye prognosene for innvandring og befolkningsvekst fra Statistisk sentralbyrå (SSB) anslår at andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre – ofte omtalt som andregenerasjonsinnvandrere – vil utgjøre mellom 29 og 40 prosent av den norske befolkningen i 2060.
I 2100 tror SSB at andelen vil ligge rundt 36 prosent, med en maksprognose på 49 prosent med innvandrerbakgrunn i 2100.
Det er ikke langt unna beregninger som ble avvist som usannsynlige av SSB-forskere i 2008.
Har kritisert SSB for å pynte på tallene
Innvandringskritiske Human Rights Service (HRS), med Hege Storhaug og Rita Karlsen i spissen, har gjentatte ganger kritisert SSB for å nærmest pynte på innvandringsprognosene i sine befolkningsframskrivninger.
Organisasjonen utarbeidet derfor egne prognoser for når de mener ikke-vestlige innvandrere vil gjøre nordmenn til minoritet i Oslo og Norge. Beregningene er siden brukt av en rekke innvandringskritiske politikere og organisasjoner.
SSB: Vi blir 6 millioner innbyggere i Norge i 2031
Men årets SSB-prognose blir mottatt med en behersket applaus fra daglig leder i HRS, Rita Karlsen.
– Befolkningsframskrivningen som ble presentert denne uken var mer realistisk. SSB har særlig blitt flinkere til å legge fram premissene for prognosene, og de er langt mer ydmyke for den store usikkerheten rundt disse beregningene, sier Karlsen.
Nettoinnvandringen vil dale om noen år
SSB peker nå på at nettoinnvandringen vil dale etter en liten topp de neste årene, for så å flate ut på mot 2100.
Samtidig ser SSB en svak økning også i majoritetsbefolkningen i årene fremover.
Innvandringsskeptikere kan takke en forventet nedkjøling av norsk økonomi for at scenarioer der et flertall av befolkningen har innvandrerbakgrunn ikke rykker raskt nærmere.
Ifølge SSBs beregninger vil nettoinnvandringen på sikt bli liggende mellom 25.000 og 30.000 i året.
4,7 millioner nordmenn i 2060
I dag er drøyt 13 prosent av befolkningen innvandrere, mens norskfødte med to innvandrerforeldre utgjør 3 prosent. Ifølge forskernes hovedalternativ vil Norge befolkes slik i fremtiden:
- Majoritetsbefolkningen vil øke svakt fra 4,4 millioner i dag til 4,7 millioner i 2060.
- Antall innvandrere vil dobles til midten av 2040-årene. I 2060 vil det være 1,7 millioner innvandrere i Norge – 24 prosent.
- Vi får en tredobling av personer født med to innvandrerforeldre de neste 30 årene. De vil utgjøre drøyt 600 000 personer i 2060 – 9 prosent av befolkningen.
I 2008 mente SSB andelen med innvandrerbakgrunn ville nærme seg 25 prosent i 2060.
Minst 38 prosent, mente HRS .
I 2008 beregnet ikke SSB helt til 2100. Men de siste årene er langtidsprognosene for andelen med innvandringsbakgrunn justert opp fra 26 prosent i 2012-rapporten og 30 prosent i 2014-framskrivningen til SSB.
Når det gjelder prognosen for år 2060 har SSB og HRS nærmet seg hverandre. HRS framskrev denne andelen til 2,6 millioner i 2008, mens SSBs hovedalternativ i årets framskrivning beregner 2,3 millioner med innvandrerbakgrunn i Norge i 2060.
– Våre beregninger var riktige, hvilket SSB beviser ved denne befolkningsframskrivningen i 2016, mener Karlsen.
– Hvorfor er dere så opptatt av hvor mange som i fremtiden vil ha innvandringsbakgrunn i dette landet?
– Vi er opptatt av hvem framtidig befolkning i Norge vil være, blant annet fordi det har betydning for vårt velferdssamfunn, sier Rita Karlsen.
SSB: - Vanskelig å forutse
Seniorrådgiver Marianne Tønnessen, som denne uken la frem den nye rapporten, jobbet ikke i SSB i 2008. Hun ønsker derfor ikke å kommentere tidligere rapporter og kjenner heller ikke detaljene i HRS-rapporten.
Men hun viser til at årets SSB-rapport har justert opp innvandrerandelen i 2060 og 2100 siden forrige rapport. I regnestykket har man justert ned arbeidsinnvandringen fra Europa fremover, mens innvandringen fra land utenfor Europa vil øke.
– Vi prøver alltid å forbedre oss, og for hver framskrivning har vi mer historie å lære av og to nye år vi kan bruke, pluss at vi kan videreutvikle modellene våre, svarer Tønnesen.
– Har dere regnet med flyktningbølgen til Europa?
– Vi har på kort sikt tatt hensyn til at en del av alle asylsøkerne som kom i fjor, og at en del av disse vil få familie hit i etterkant. Men det er en uavklart asyl- og flyktningsituasjon i Europa og verden. Det er vanskelige å forutse, som politiske endringer, kriger og katastrofer, sier Tønnessen.