Bare karbonfangst kan redde oss fra klimakatastrofen, sier eksperter. Nå jobbes det intenst med å knekke koden.

MONGSTAD/OSLO (Aftenposten) Månelandingen på Mongtad kræsjlandet. Men etter Paris-avtalen mener mange at CO2-lagring er den beste løsningen i kampen mot global oppvarming. Og den billigste på sikt. 

En drøy time med bil fra Bergen ligger «månen». Rør, ventiler og piper dominerer testanlegget for fangst og lagring av CO2 på Mongstad. Det kommer en susende lyd fra anlegget, der gassen sendes i rør fra gasskraftverket og raffineriet til testanlegget.

Området hvor månelandingen på Mongstad skulle være fullendt, er tomt. Derfor sendes også den usynlige gassen som fanges rett ut i luften igjen, gjennom et tynt rør.I stedet for at den sendes i båt eller rør til Nordsjøen, slik Jens Stoltenbergs plan var.

Gir ikke opp tross kræsjlandinger

Dette er typisk for hvordan det har gått med karbonfangst— og karbonlagringsprosjekter karbonfangst- og lagringsprosjektermange steder i verden de siste årene.

Det har kræsjlandet mange steder, blant annet i Storbritannia rett før jul.

Men etter at verdens land i Paris i desember ble enige om å prøve å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, har denne teknologien fått ekstra drivstoff.

På Mongstad kommer nå det folk fra hele verden for å teste sine karbonfangstteknologier, i det som ifølge ledelsen er verdens største testanlegg. Når Aftenposten er på besøk, er det et indisk-britisk selskap som tester sin teknologi i anlegget.

Tidligere SV-leder Kristin Halvorsen, som nå leder Klimaforskningsinstituttet Cicero, mener Norge må riste av seg «månelandingskomplekset» og sier at vi har veldig dårlig tid.– Karbonfangst og lagring er eneste løsning for å holde den globale oppvarmingen under to grader, slår hun fast overfor Aftenposten.

Hun har støtte av mange klimaforskere og politikere, og oljebransjen som gjerne vil ha støtte til å drive karbonfangst.

• Har du glemt hva verden klima-jublet over i desember? Slik ble Paris-avtalen

Verden har startet

Teknologien finnes, men grunnen til at det er så vanskelig å sette i gang med storstilt utbygging er knyttet til at det kreves høye investeringer, samt politisk vilje til å gi subsidier. Flere eksperter mener også at de største innsparingene ikke vil komme på selve teknologien, men for eksempel stordriftsfordeler når de settes i gang i stor skala flere steder.

På verdensbasis er det nå bare ett stort karbonfangst-anlegg som er knyttet til et kraftverk – i Boundary Dam i Canada. De har kapasitet til å fange og lagre 1 million tonn CO2 i året, noe som tilsvarer utslippene fra cirka 200-250.000 personbiler i året.

Alt i alt kan vi telle verdens fangs— og lagringsprosjekter på noen få hender (15 er i drift og syv er under bygging). I Europa er det bare Statoils karbonfangstprosjekter på Snøhvit og Sleipner-feltet som er i drift. Meni Nord-Amerika har det kommet lenger.

I USA har de anlegg hvor de tar ut CO2 rett fra naturgassen slik som de gjør i Nordsjøen, samt på gjødselfabrikker. Og i Canada er de i gang med å produsere hydrogen basert på karbonfangst, samt å hente ut CO2 fra skitten oljesand.

Mens det noen steder lagres under bakken, selger andre CO2 til oljeindustrien som bruker det for å hente ut mer olje, det kalles EOR. Kina er ikke kommet i gang ennå, men har ni prosjekter på gang de neste årene.

Men det trengs tusenvis nye prosjekter

Men for at det skal monne ordentlig og CO2-fangst og lagring skal få ned utslippene kraftig, trenger vi flere tusen slike prosjekter de nærmeste tiårene.

Mongstad i Norge kræsjlandet. Nå har Regjeringen planer om å få til et fullskalaanlegg, som betyr at CO2 ikke bare fanges og slippes ut igjen, men også lagres — for eksempel under Nordsjøen.

Det blir enten på avfallsbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo, Norcem i Brevik eller Yara i Porsgrunn. Men det ser ut til å bli utsatt, og vi er nok iallfall fem år unna å få opp et fullskala karbonfangst- og lagringsprosjekt opp å gå i Norge på land. Og uansett vil et slikt anlegg bare lagre en liten brøkdel av Norges CO2-utslipp

Vil lagre CO2 etter søppelbrenning i hovedstaden:

— Vi har holdt på lenge

Den norske karbonfangstforkjemperen over alle er Frederic Hauge. Hanhar snakket om teknologien i over 20 år.

— Vi har holdt på lenge, sier han i et intervju på sitt kontor ved Akerselva.

— Vi har hele tiden sagt at den eneste løsningen for å nå togradersmålet er ved bruk av karbonfangst.

Hauge har også tro på at karbonfangst- og lagring kan bli en kjempemulighet for Norge, som allerede ligger langt fremme.

— I 2035 bør det jobbe 15.000 mennesker med karbonfangst her i landet.

• For noen lavtliggende øyer kan karbonfangst være det eneste som gjør at de overlever: Teknologien som kan redde landet hans fra klimakatastrofe finnes ikke ennå i stor skala

Kostnadene er deler av problemet

Direktør Roy Vardheim for testanlegget på Mongstad har utsikt til raffineriet og gasskraftverket på Mongstad. Utsikten er det største punktutslippet i Norge, altså det stedet i Norge hvor det slippes ut mest klimagass

— At Norge som olje- og gass-nasjon tar en sterk posisjon på karbonfangst- og lagring er naturlig. Og etter Paris-avtalen har vi merket økt interesse. Men kostnadene må ned og det gjenstår å finne en forretningsmodell, sier Vardheim.

Problemet er at selv om det for samfunnet vil kunne lønne seg med storstilt satsing på karbonfangst, lønner det seg ikke å være først ute, iallfall ikke uten betydelig pengestøtte fra myndighetene. Det internasjonale energibyrået har gjort beregninger om at det må investeres over 30 billioner kroner, altså 30.000 milliarder kroner i karbonfangst frem mot 2050 for å nå togradersmålet.

Det tilsvarer snaut 30 norske statsbudsjett, eller litt mer enn hva verden bruker på militære utgifter i løpet av to år

Vidar Helgesen fikk mye pepper etter dette intervjuet med Aftenposten:

FNs klimapanel: Kan bli over dobbelt så dyrt uten karbonfangst

For å nå maks 1,5 grader oppvarmet klode, må det nok adskillig flere tusenvis av milliarder til, om vi skal tro disse tallene.

Samtidig skriver FNs klimapanel i en rapport at det vil bli over dobbelt så dyrt å stoppe klimaendringene om vi utelukker bruk av karbonfangst og lagring som en del av klimaløsningen.

— Jeg mener det er en hån mot verdens fattigste om vi bare skal satse på 100 prosent fornybar energi, sier Frederic Hauge.- Om vi skal løse klimaproblemet må vi sette i gang storskala-løsningene med en gang. Jeg er også for andre tiltak, som fornybar energi. Men det er bare karbonfangst som er stort nok til å løse problemet, og det er så moden teknologi at vi kan komme i gang nå, mener Erik Lindeberg som har forsket på karbonfangst siden 80-tallet.

• Klimaendringer for dummies: Få med deg Ole Mathismoen klimaskole for voksne eller barn

Men ikke alle roper halleluja

Truls Gulowsen leder Norges-avdelingen til Greenpeace, miljøorganisasjonen som kanskje mest har stått på barrikadene mot karbonfangst.

— Karbonfangst er en standardunnskyldning fra fossilindustrien for å fortsette med fossil energi. Det aller beste eksempelet er i Norge,hvor vi ikke klarte å få til CO2-fangst på gasskraftverket på Mongstad. Der gikk det mange penger som kunne blitt brukt til fornybar energi og energi-effektivisering, mener han.

Gulowsen mener at karbonfangst ikke vil få utslippene raskt nok ned, samt at det er for dyrt, komplisert og umodent. Og han hevder at infoen som FNs klimapanel bygger sine tall om at å stoppe den globale oppvarmingen uten karbonfangst blir mye dyrere, er basert på det han kaller «håp og industripropaganda».

— Hva vil du gjøre for å komme ned mot oppvarming på 1,5 grader (vi er allerede i nærheten av 1 grad i dag)? - Vi må få til fornybar energi og energieffektivisering i transportsektoren, bygg og industrielle ressurser. Blant annet ved å få inn elbiler i stedet for dagens biler som går på bensin og diesel.

• #Klodenvår: Klimaverstingen som vil bli best ved hjelp av CO2-fangst

Er det kreftfarlig?

Et annet argument mot fangtsteknologien som er blitt brukt er kreftfaren ved å bruke såkalte aminer som løsningsmiddel. Mens Frederic Hauge sammenligner det med å spise en potetgullpose i året, tar ikke direktør Vardheim så lett på det.

— Dette er ikke noe tull. Men om det gjøres på den rette måten, blir faren borte. Derfor er det også viktig at vi tester under realistiske forhold, sier direktøren.

Det er også mulig å drive karbonfangst med for eksempel ammoniakk, som ikke utgjør den samme faren. Men det er en mindre utprøvd prosess, ifølge Espen Steinseth Hamborg som er teknologisjef på testsenteret på Mongstad.Et annet moment er at kritikere har pekt på at faren for CO2-en kan lekke ut igjen i atmosfæren, og dermed bidra til klimaendringer på et senere tidspunkt.

Marte Gerhardsen:

— Vi må få dette til

Men denne skepsisen er ikke i nærheten av å stoppe karbonfangst-tilhengerne.

Graeme Sweeney leder Zero Emission Platform, en gruppe som gir råd til EU-kommisjonen om karbonfangst, og hvor Frederic Hauge er nestleder. Sweeney mener at det ikke er noe problem å finne trygge lagringsplasser, særlig under havet og for eksempel i Nordsjøen.

— Selv om i verste fall bare 95 prosent skulle bli under bakken, er det utrolig mye bedre enn i dag hvor 100 prosent går rett ut i luften. Dessuten oppfører politikerne seg som de har et hav av tid. Men det har de ikke, mener han.

Så nå spørs det om verden klarer å få til månelandinger som vi ikke klarte på Mongstad.

— Det må vi. Hvis ikke må vi bestille plass på Elon Musks romskip til Mars, konkluderer Frederic Hauge.

Få med deg denne reportasjen fra vår USA-korrespondent:

Mye takket være CO2-avgiften har vi Nordsjøen fanget CO2 og lagret den i 20 år – les mer om det her:

Vil du lære mer om forskjellige type CCS-teknologier, anbefaler vi deg denne linken.

Bok-kilde: Energi, Teknologi og klima – Karbonfangstkapittelet av Nils A. Røkke