Kan denne ormen avsløre at vitaminbruk er bortkastet?

70 prosent av oss tar kosttilskudd daglig. Nå stiller en forskergruppe ved Bioteknologisenteret spørsmål ved effekten etter å ha forsket på rundormen C. elegans.

afp000610690-aSK5OrUFE2.jpg
  • Apollon
  • Trine Nickelsen
    Ansvarlig redaktør i Forskningsmagasinet Apollon ved Universitetet i Oslo 

Helt nye forskningsresultater gjort av Bioteknologisenteret ved Universitetet i Oslo viser at kroppens egne stressresponser er viktige for å hindre at arvestoffet vårt forvitrer. De stiller også spørsmål ved om tilførsel av vitaminer kan være med på å stresse cellenes balanse.

— Vi tenker at antioksidanter er bra for oss fordi de beskytter cellene mot oksidativt stress som kan skade genene. Men kroppen vår har en enorm iboende evne til å takle stress. Jeg frykter at den fine balansen i cellene våre kan bli forstyrret når vi supplerer kostholdet vårt med vitaminpiller, sier Hilde Nilsen, tilforskningsmagasinet Apollon som kommer ut i neste uke.

Nilsen leder forskergruppen.

Vedlikehold av gener

DNA – den genetiske informasjonen som gjør oss til dem vi er – utsettes for skader hele tiden.

I hver enkelt av kroppens hundre trillioner celler skjer det opp mot to hundre tusen skader på arvestoffet hvert eneste døgn. Skadene kan skyldes miljøpåvirkninger fra røyking, stress, miljøgifter eller UV-stråling, men først og fremst er det de naturlige og livsnødvendige livsprosessene våre som skader arvestoffet.

Hvordan kan reparasjon av skadene på arvestoffet vårt bidra til at vi holder oss friske og kan leve lenge?

En liten orm gir svar

For å kunne svare på dét, har Hilde Nilsen og forskergruppen hennes alliert seg med en liten organisme – den én millimeter lange rundormen Caenorhabditis elegans (C. elegans). Ormen, som lever kun i 25 dager, er forbausende avansert med sine 20 000 gener; vi mennesker har bare et par tusen flere.

Den lille rundormen C. elegans er gjennomsiktig, og det er derfor mulig å studere hva som skjer inni den – mens det skjer. Forskerne lager mutanter som mangler gener som sørger for å reparere skader på DNA. Hva slags biologiske prosesser settes da i gang? (Foto: Hanne Kim Skjeldam – Bioteknologisenteret/UiO)

— C. elegans er et fantastisk kraftfullt verktøy fordi vi kan endre arveegenskaper. Vi kan øke evnen til å reparere skader, eller vi kan fjerne den helt. Vi kan også følge med på hva som skjer når DNA-skadene ikke repareres – hos flere hundre individer og gjennom hele livsløpet deres.

Påvirker livslengde med gener

Hos noen som mangler evnen til å reparere skader, ser forskerne at aldringsprosessen går mye, mye fortere enn normalt. Er det fordi skader hoper seg opp i DNA slik at cellene ikke greier å produsere de proteinene de trenger til ‘daglig drift’? Ja, slik har i hvert fall de fleste forskere tenkt at det forholder seg.

Men Hilde Nilsen tviler.

Et av genene som forskerne studerer, gir litt forkortet livslengde: Gjennomsnittlig lever denne mutanten tre dager kortere enn normalt. Oversatt til menneskeår vil det si å dø som 60-åring versus som 70-åring.

— Vi ble overrasket da vi så at disse mutantene faktisk ikke samler opp de DNA-skadene som skulle bidra til aldring. Tvert imot; de får færre DNA-skader. Dette skjer fordi den lille rundormen endrer stoffskiftet slik at den går på sparebluss og setter i gang sitt eget antioksidantforsvar. Dette er en strategi som naturen tar i bruk for å minimere de negative konsekvensene av å mangle evnen til å reparere DNA.

Reparasjonsproteiner

Hilde Nilsen og kollegene har nå – som de aller første – vist at denne responsen er under aktiv genetisk kontroll, og ikke skyldes passiv opphoping av DNA-skade – slik de fleste har trodd.

— Dette åpner for å manipulere disse prosessene. Og nettopp det har vi gjort: Vi har gjenopprettet normal livslengde i en kortlivet mutant ved å samtidig fjerne andre proteiner som reparerer skader. Årsaken kan da ikke være at skader hoper seg opp; det er jo ingen grunn til å tro at det blir mindre skade i en mutant som mangler flere alternative måter å reparere DNA på. Det må være noe annet.

- Virker ikke da reparasjonsproteinene mot sin hensikt – resultatet er jo kortere livslengde?

— Vi må huske på at hensikten med DNA-reparasjon antageligvis er å sikre at vi får friskt avkom – og ikke nødvendigvis å sørge for at vi lever så lenge som mulig etter reproduktiv alder. Å sette i gang en overlevelsesrespons som styrker antioksidantforsvaret, gjør at det å mangle DNA-reparasjon betyr mindre enn det ellers ville gjort for reproduksjon. For arten er det en liten kostnad at individene blir mindre flinke til å takle stress og får et kortere liv.

Kan gjøre stor skade

Balansen mellom oksidanter og antioksidanter er avgjørende for fysiologien vår. Men hvor dette balansepunktet befinner seg, varierer fra person til person.

— Her er det min bekymring for de kunstig fremstilte antioksidantene kommer inn. Denne fine balansen bruker cellene i kroppen til å sette opp de best mulige forholdene for seg selv – tilpasset den enkelte av oss. Når vi tar tilskudd av antioksidanter, som C-vitamin og E-vitamin, kan vi komme til å forstyrre denne balansen, advarer forskeren.

Les også

For mye omega 3 kan være farlig

— Det høres intuitivt riktig ut at det å spise noe som kan hindre opphoping av skade, vil være bra for oss. Og derfor supplerer da også så mange av oss kostholdet vårt med vitaminer. Forskningsresultatene våre tyder på at vi samtidig kan komme til å gjøre ganske mye skade. Helsemyndighetene anbefaler oss at vi heller sørger for et riktig kosthold. Jeg støtter det. Det er langt sikrere for oss å få i oss vitaminer gjennom maten vi spiser, enn gjennom piller, slår Hilde Nilsen fast.

– Ingen studier tyder på skadelig effekt

Legemiddelprodusenten Takeda Nycomed er skeptisk til at forsøk på rundorm skal brukes til å forklare hvordan antioksidanter påvirker mennesket.

– Forskning på rundorm kan ikke overføres direkte på mennesker, skriver klinisk ernæringsfysiolog og fag- og opplæringssjef Åse Andresen i Takeda Nycomed i en e-post til Aftenposten.

Takeda Nycomed er den største produsenten av legemidler i Norge målt i volum. Firmaet produserer blant annet en rekke kosttilskudd under navnet Nycoplus, som selges på apoteker rundt om i landet.

– Det er velkjent at høye doser med antioksidanter fra tilskudd kan være helseskadelig. Dette betyr likevel ikke at ingen har nytte av tilskudd med enkelte vitaminer og mineraler, mener Andresen.

Ikke nok vitaminer

Hun viser til Norkost-3-undersøkelsen til Helsedirektoratet fra 2012, hvor det står at tre fjerdedeler av voksne i Norge ikke får i seg nok frukt og grønt, fet fisk og fullkorn til å dekke vitaminbehovet.

– Det blir feil å bruke vitaminpille som samlebetegnelse på antioksidanter. Det er ikke alle vitaminer som fungerer som antioksidanter. Et eksempel er vitamin D som svært mange trenger tilskudd av, spesielt på vinteren. Derfor blir det skummelt når denne type saker kommer opp, det kan være direkte farlig for enkelte, sier Andresen.

Hun påpeker at kosttilskuddsforskriften regulerer innholdet av vitaminer og mineraler i kosttilskudd i Norge.

– Det er ingen studier som tyder på at et inntak av for eksempel et multivitamin har skadelig effekt. Det er svært viktig å skille mellom ulike næringsstoffer og ikke generalisere vitaminpillen.

Trine Nickelsen er ansvarlig redaktør for forskningstidsskriftet Apollon, utgitt av Universitetet i Oslo. Aftenposten samarbeider med Apollon om enkelte artikler.

- Jeg frykter at den fine balansen i cellene våre kan bli forstyrret når vi supplerer kostholdet vårt med vitaminpiller, sier forsker Hilde Nilsen ved Bioteknologisenteret, Universitetet i Oslo.