Norge

Siv Jensen vil slanke staten med pisk

Sykehus, universiteter og andre offentlige virksomheter må effektivisere, ellers får de ikke råd til å drive videre, er budskapet i onsdagens statsbudsjett.

Hjertespesialist Torstein Jensen og spesialsykepleier Merete Norstad har kuttet ventelister og redusert pasientenes liggetid, ved å tenke litt nytt.
  • Robert Gjerde
    Journalist

Nav, skatteetaten og Forsvaret skal også tvinges til effektivitet og avbyråkratisering – og må tåle kutt i bevilgningene. Siv Jensen lover sviende kutt i statsbudsjettene fremover.

Legene og sykepleierne på hjerteavdelingen ved Lovisenberg Diakonale sykehus har tenkt nytt og fordelt oppgavene slik at ventelistene for pasienter med «forkammerflimmer» er redusert fra 12 til fire uker. Samtidig er gjennomsnittlig liggetid på sykehuset for disse pasientene redusert fra 2,8 til 2,4 døgn.

— Før gjorde doktorene nesten alt, sier overlege Torstein Jensen.

Nå overlater han mye av pasientoppfølgingen til spesialsykepleiere. Dermed får han mer tid til det legen må gjøre. De kaller det «oppgaveglidning».

Dette er akkurat den tankemåten finansminister Siv Jensen ønsker mer av. Hun vil kreve at sykehus og andre tenker nytt for å få mer ut av bevilgningene.

Må prioritere og tenke nytt

— Vi våger å prioritere, vi tør å si nei der de rødgrønne bare smurte jevnt utover, sier Siv Jensen.

I et helt år har "skredder- og veverøkonomene" i Finansdepartementet jobbet med Siv Jensen og Frps kongstanke. I morgen, under fremleggelsen av Solberg-regjeringens første statsbudsjett som de har laget helt på egen hånd, vil hun presentere sin masterplan for slanking av staten.

Jensen går løs på sløsing med ressursene i statlige etater. Departementer, direktorater og etater nedover skal gjennomføre tiltak fra 1. januar 2015 for å effektivisere drift og redusere byråkrati. Gevinsten kan tas ut gjennom bedre kvalitet på tjenestene, gjennom nye tjenester uten økt budsjett, eller gjennom å omfordele ressurser til andre deler av staten.

Frigjør milliarder

— Dette er å kutte gjennom at oppgavene utføres smartere og bedre. Det vil ikke gi dårligere tjenesteproduksjon, og vil samtidig finansiere satsinger på prioriterte områder. Over tid vil dette frigjøre milliarder av kroner, sier Jensen.

Jensen har fire enkle budskap til alle som jobber i staten – hennes eget departement inkludert:

  • Jobb smartest mulig.
  • Bruk mest mulig tid på tjenesteproduksjon.
  • Minst mulig tid på rapportering og byråkrati.
  • Få mer ut av hver krone.
  • Dette er krav hele privat sektor stiller til seg selv hver eneste dag, for å overleve, men som offentlig sektor har vært skjermet fra. Vi vil nå stille tilsvarende krav til staten.

Hvilke tiltak etatene gjennomfører legger ikke finansministeren seg oppi.

Ikke bare kutt

Etter det Aftenposten forstår er det aktuelt å pålegge etatene en produktivitetsvekst som vil kunne ligge mellom 1–2 prosent årlig. Det har også vært aktuelt at Regjeringen kan bestemme et tall gjennom en ren politisk beslutning.

Dette skal gi en gevinst som – gjennom færre ansatte eller frigjorte midler – vil bli tydeliggjort i statsbudsjettet hvert eneste år. Det vil samtidig innebære at hver eneste offentlige etat – hvert eneste år – vil få sine bevilgninger redusert, samtidig som etatene fortsatt skal utføre de samme oppgavene som i fjor.

Inndragningen betyr ikke nødvendigvis nettokutt over alt.

— Er det behov for å styrke tjenesteproduksjonen, gjør vi det, sier Jensen.

Hun sier Regjeringen med dette følger opp en anbefaling fra OECD om å effektivisere offentlig sektor, slik flere land allerede har gjort.

Etatene er i gang

Siv Jensen regner ikke med sterke reaksjoner fra statsansatte.

— Jeg tror de fleste vil mene at det er rimelig at også staten har samme fokus på effektivitet og produktivitet som private har.

— Men er det ikke vanskelig å måle produktivitet i staten? Er ikke dette bare en måte å kutte på, som fører til dårligere tjenester?

— Nei. Og det er ikke vanskelig å måle produktivitet. Vi gjør det allerede på de fleste områder, sier Jensen

— Ta skatteetaten. For kort tid siden behandlet de to millioner selvangivelser og lønnsoppgaver på papir. Nå gjøres alt elektronisk. Vi vet mye om hvor mange folk, hvor mange timer de enkelte oppgaver tar.

Statlig ansatte har oppsigelsesvern, og eventuell nedbemanning må dermed løses på andre måter enn oppsigelser, som naturlig avgang eller omfordeling.

Hennes statssekretær Jon Gunnar Pedersen (H) utdyper:

— Det er knapt noe sted der vi ikke på en eller måte kan måle produktivitet i staten.

Enklere i det små

Både doktor Jensen og sykepleier Merete G. Nordstad mener at flere sykehus må tenke på samme måte. Men de ser ikke bort fra at det var lettere på et lite og privat sykehus, enn på de store statseide.

— Det er kortere vei til ledelsen og lettere å snakke sammen, sier Nordstad.

- Ingen bør slippe unna

Samfunnsøkonom Lars Erik Borge ved NTNU tar forbehold om at han ikke kjenner detaljene i Regjeringens nye effektivitetsreform.

— I prinsippet bør vi ha en slik tenkning, om å jobbe smartere og bli mer produktive, over alt, ikke bare i privat sektor, sier Borge.

Men han er spent på hvordan Regjeringen har tenkt å gå frem for å få det til.

— Hvilke virkemidler? Effektivitetskrav ved fastsettelse av budsjettene eller belønning for virksomheter som greier å drive mer effektivt? Skal effektivitetskravene være de samme for alle, eller tas det hensyn til at forbedringspotensialet kan være forskjellig for ulike tjenester? Selv om det kan by på utfordringer å måle kvalitet og produktivitet, er jeg ikke tilhenger av å unnta noen fra effektivitetskrav.

Slik gjøres det i andre land

Sverige: Alle departementer får årlig en reduksjon i sine budsjetter "som følge av produktivitetsveksten". Reduksjonen beregnes ut fra produktivitetsveksten i privat sektor og ligger årlig på 1–2 prosent.

Danmark: Statlige etater pålegges et «omprioriteringsbidrag» som i praksis er en reduksjon i driftsutgiftene. Den årlige reduksjonen er på 2 prosent. Deler av forvaltningen skjermes imidlertid mot reduksjonen.

Finland: Alle departementer legger hvert år frem en produktivitetsplan med konkrete forslag for å fremme produktiviteten. Det kreves at forslagene medfører reduksjon i antall ansatte. Planene forhandles med Finansdepartementet, men det er regjeringen som vedtar planene. 25 prosent av innsparingen tilbakeføres til fellesskapet, resten beholder departementene.

Nederland: Offentlige etater er pålagt å ta ut produktivitetsgevinster gjennom fireårsplaner for sysselsettingsreduksjoner. Regjeringen bestemmer hvilke sektorer, og kan ha ulike reduksjonsmål for ulike sektorer.

afp000781136-K7TGNP68Uh.jpg